Fremover gjør vi vårt ytterste til å ukentlig dekke resten av sesongen til The Walking Dead. Men trå varsomt: disse oppsummeringene er infisert av spoilers fra selve episoden!
Det var stille før stormen man ikke visste ville komme, i store deler av dagens episode. Ikke at jeg for et sekund trodde på Guvernørens svada om å dra en Pave Benedict, abdisere og la fengselet være i fred, men det lå vel litt i kortene at mannen la opp til et komplisert dobbeltspill som fort kunne ta litt tid. Det gjorde det så absolutt ikke.
Plutselig føyk en kule gjennom Axel’s tinning og med ett var forgården omgjort til en slagmark. Guvernøren og en mindre hær av bevæpnede byfolk pepret løs mot våre venners fremste skarpskyttere – som visstnok består av lille Carl, traumatiserte Maggie og en sinnsforvirret Rick.
Det burde være lett match for Woodsbury’s elite, men The Walking Dead har alltid lekt litt løst og fast med sine figurers treffsikkerhet. Det endte foreløpelig 1-1.
Realisme eller ei – hele sekvensen var et utmerket stykke action. Ja, fullt mulig den beste serien hittil har snekret sammen, hvor taktiske manøvre i fullt dagslys, drønnene fra voldsomme skuddsalver og Guvernørens no bullshit-oppførsel ga hele angrepet en smak av det legendariske bankranet i Heat.
Vel, helt til en ekspressleveranse av levende døde kom deisende gjennom gitterporten og understreket at vi tross alt ser på en zombieserie. Og vips, så hevet en allerede glimrende scene seg opp til et fantastisk kaos av alt det vi liker med dette showet. Det var faktisk så bra at jeg fullstendig glemte at halvtimen før rett og slett var temmelig treig.
For klipper vi bord de siste ti intense minuttene av «Home» så var det ikke særlig mye spennende som skjedde. Episoden minnet mye om det tidlige strekket av sesong 2, hvor dramaet spiller på gamle strenger i påvente av at en mer umiddelbar trussel skal dukke opp.
La oss starte med Glenn, som brukte episoden til å være potte sur. Han kranglet med Hershel om hvorvidt de burde bli eller dra, og børstet dermed støvet av en av konfliktene som aldri ser ut til å gi seg. Det tærer på tålmodigheten å høre de samme kranglene i sesong etter sesong, og The Walking Dead er nødt til å finne andre, mer interessante måter å få karakterene til å kollidere og utvikle seg.
Dessuten: å forlate venner og kjæreste når en gjeng væpnede psykopater kan slå til når som helst strider imot alt vi vet om vår fornuftige, godhjertede pizzabud. Det føles kun som et billig trekk for å gjøre gjengen ekstra sårbare i nødens stund, og det får en av seriens mer ålreite figurer til å fremstå som et førsteklasses rasshøll.
En som faktisk er et førsteklasses rasshøl – og det på heltid – er Merle, og det tok Darryl en dagstur i skauen med han for å innse det på nytt. Dermed snudde han mot fengselet, med Merle hakk i hæl, og vi er praktisk talt tilbake der vi var. Riktignok var selve turen underholdende nok – hvem ville ikke sett en spin-off med disse to brødrene på eventyr? – men det bidro ikke mye til å dytte historien fremover.
Den verste delen av episoden stod nok Rick for – sheriffen som surrer rundt i skogen på jakt etter spøkelsesversjonen av Lori. Hallusinerings-historier kan være temmelig frustrerende å se på, spesielt når involverer en hovedperson vi vet kommer til å snappe tilbake. Permanent galskap er aldri en reell trussel for Rick, og det er jo veldig Lost anno 2006 med karakterer som lærer livslekser fra folk som ikke eksisterer.
Heldigvis kom de siste ti. Ikke bare fordi det var en heidundranes sekvens i seg selv, men fordi serien nå er tilbake med det kan best: ytre konflikter. Disse to episodene etter vinterpausen har dratt ned tempoet og avslørt at seriens største problem er å finne noe spennende å prate om i roligere perioder. Men det får bli en bekymring for en senere dag, for nå ser det ut som total og betingelsesløs krig er på menyen.
Selv om dagens angrep ikke var en ubetinget suksess, flyter det nå et hav av zombier mellom Rick, Darryl og resten av gjengen. Guvernøren og hans menn kan i mellomtiden reise hjem for forsterkninger og forfriskninger. Det skal derfor bli uhyre spennende å se hva neste trekk blir – og forhåpentligvis involverer det at flere av «våre» karakterer skjerper seg og finner tilbake til gode felleskapet.
Småplukk:
- Hvor i all verden gjemte Tyreese og resten av nykommerne seg?
- Og med det var alle de originale fengselsfuglene døde. Litt synd med Axel, han lyste opp denne nitriste serien med sin muntre og avvæpnende tone: «He had a money problem. He didn’t lend me any».
- Så Darryl hadde tenkt å robbe gjengen i sesong 1? Han er vel den eneste figuren som har blitt et bedre menneske i løpet av zombieapokalypsen.
- Gamle, enbeinte Hershel har holdt ut imponerende lenge.
- Lori var en byrde mens hun levde. Nå er hun en byrde som død. Heldig med konevalget, Rick.
Hva synes dere? Si gjerne ifra under, men vær varsom med tegneserie-spoilers.
