Serien har kanskje de mest pinglete superheltene vi har sett, men det blir likevel ganske grei underholdning ut av det. Om nå bare seriansvarlige hadde forsøkt å ta litt flere sjanser kunne  serien kommet seg vekk fra middelmådighetens stramme grep.

 

Feiger ut

Sesong 1 av Alphas var en av de mer overraskende seriene i 2011. Den var ikke perfekt, jeg vil vel ikke helt hevde den var god heller. Men den var lovende og ble etterhvert langt bedre enn den svake starten skulle tilsi. Karakterer ble mer interessante og den fikk en historie som tok uventede og kule vendinger – selv om serieskaper Zak Penn fortsatt lånte mye fra tiden hvor han skrev X-men. Den hadde noen knallgode enkeltepisoder (gjesterollen til Brent Spiner som et av årets høydepunkt) og sluttet på en spennende måte som ga noen interessante muligheter for fortsettelsen.

Skuffelsen var da ganske stor i det serien i sesong 2 fort tok en kjip tilnærming til sesong 1-hendelsene som bragte det meste tilbake til status quo etter et par episoder. Fremfor å fullt ut utforske vendingen de tok i sesong 1-finalen, vikler serien seg inn i en klassisk fortelling om en gruppe helter som skal bekjempe en gruppe skurker – ledet av sesong 1 skurken Stanton Parish (veldig godt spilt av John Pyper-Ferguson). De krydrer det med litt karakterutvikling og fortsetter å gi mer dybde og kompleksitet til heltene – men når alt kommer til alt er det hele litt som en veldig nedtonet X-Men gjeng med krefter som for det meste er kjipe og uinteressante.

Kvinnegalleriet styrkes denne sesongen, vi får enda mer av herlige Summer Glau

Det er bare så mye drama jeg tåler rundt Rachels sterke luktesans – mens superpresisjonen til Cameron og styrken til Bill knapt blir brukt til å bygge opp det narrative slik Heroes maktet da den var på sitt aller beste. Seriens stramme budsjett gir ikke rom for noe annet enn amputerte actionsekvenser og serien mangler for mye rytme og spenning til virkelig å gripe fatt.

 

Bill & Gary leder vei

Gary er og forblir artigste karakteren å følge, Ryan Cartwright leverer varene like godt denne sesongen og det er en karakter som er blitt en av mine favoritter. Samspillet med Bill gir sjarm og humor og står i sterk kontrast til de mer kjedelige karakterene som Nina og Rachel. Kvinnegalleriet har heldigvis fått en sterk tilvekst i Erin Way i rollen som den mystiske Kat. Her er det skapt en karakter med et hav av muligheter, men det utnyttes aldri til det fulle. Om det blir en sesong 3 håper jeg hun får langt mer å gjøre.

Gary og Bill er og forblir de mest interessante karakterene

Serien fortsetter med interessante gjesteroller av kjente skuespillere som Sean Astin og Summer Glau, men serien makter aldri å videreføre det beste fra sesong 1. Standardintriger og en ganske svak tredje akt i sesongen – med en lite tilfredsstillende slutt – gjør at jeg er litt skuffet. Følelsen av antiklimaks over det som sikkert var ment som en spennende cliff-hanger lover ikke godt, sesongens siste episode var en av seriens svakeste. Heldigvis var reisen dit langt fra bortkastet. Men om det ikke blir noen sesong 3 så står vi igjen med en ganske tafatt serieavslutning.

Noe av det mer spennende med serien er at det viser seg at den foregår i samme univers som de to SyFy-seriene Eureka og Warehouse 13 – det gir jo utvidede muligheter om serien får ny sesong.

Det viktigste Alphas har prestert er å aldri snuble og bli regelrett dårlig, det ser ut som de gjør alt for å unngå å gå i Heroes-fellen. Men det gjør også at serien har gått seg litt fast i middelmådigheten og våger aldri å bevege seg ut av trygghetssonen sin. Det gjør serien forutsigbar – når heltene virker fristet av å la hat og hevn ta helt over, så er man aldri i tvil om at de vil falle tilbake til «samme gamle rutine». Det blir litt lite mål og mening, det ville vært langt mer interessant å kaste heltene ut av kontorlokalene og gi dem noen nye eventyr.

 

Konklusjon

Alphas klarer fortsatt å unngå å bli direkte dårlig, men den forsiktige tilnærmingen bremser også at historien tas i en overraskende og god retning. Etter to sesonger fortsetter serien å ha et uforløst potensiale, noe som forhindrer den å trå ut av skyggen til alle kvalitetsseriene som er der ute for øyeblikket.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here