Matthew Perry har ikke hatt særlig hell etter Friends, og trenger sårt en serie som kan tilfredsstille publikum. Go On er i så måte et godt redskap for komikeren – spørsmålet er om konseptet kan fylle mer enn en halv sesong.

Dette er en dramakomedie med sjarm og mening. På papiret kan serien minne om Charlie Sheens nye komedie Anger Management, hvor sorg er hinderet som må overkommes i motsetning til sinne. Men forskjeller er det nok av, for Go On er hverken kynisk eller likegyldig – den har et klart mål og mening. Noe som er et aldeles befriende supplement til eksisterende komedier, som ofte behandler omtanke og sympati som pesten selv.

Perry spiller Ryan King, en radiovert som ufrivillig blir med av en support-gruppe etter at han mister sin kone i en tragisk ulykke. Det minner mye om den kreative godserien Community, hvor samhold mellom individer som normalt aldri ville omgås hverandre skaper en dynamisk og slagkraftig kombinasjon.

Forskjellen ligger mest i form, for Go On er en langt mer sentimental serie. Første episode er gripende og den har sjarmerende og interessante karakter. Selvfølgelig introduseres det en kvinnelig karakter som er en potensiell kjærlighetsinteresse for Ryan – som vitner om at serien ikke har noen planer om å bryte etablerte sjangerkonvensjoner. Men den har en egen særegenhet i en tid hvor humor ofte bærer preg av følelsesmessig likegyldighet, fremfor å ha noe underliggende budskap som inviterer til god gammeldags grubling og sympati.

Det er ikke vanskelig å fange opp essensen i serien, til det er dens tittel alt for innlysende. Det handler om å komme over sorg, finne samhold og få fotfeste i en verden hvor bena på brutalt vis ble slått vekk under en. Dette er relevant for alle, for vi vil alle en eller annen gang oppleve sorgen ved å miste noen som står en nær. Det kan være ubehagelig å måtte besøke denne tematikken, spesielt i en serie som ønsker å få deg til å le. Men det er nettopp det som gjør at akkurat denne series utførelse føles anstendig. Det gjøres med en god dose passende galgenhumor og selvironi, uten å overdrive det sentimentale.

Matthew Perry spiller ikke overraskende stort sett samme type som han har gjort før – kanskje med en litt mer snert over seg – men det fungerer jo like godt her som tidligere. NBC kunne nesten hatt dette som Friends-spinoff med Chandlers liv etter at Monicas tragiske bortgang, men etter at Joey-prosjektet (som for øvrig også ble skapt av Go On-skaper Scott Silveri) gikk i vasken er det ikke rart de vil unngå slikt. Formatet her er et litt annet enn situasjonskomedien Friends, blant annet er latterboksen ofret. Det kler serien aldeles utmerket.

Ellers er det nok av karakter, kanskje på grensen til å bli litt i meste laget. Men hver enkelt har en klart definert identitet som skaper dynamikk over gjengen som forsøker å løsrive seg fra sorgens lenke – jeg er spesielt spent på hvordan Brett Gelmans karakter vil utvikle seg, her er det enten en fremtidig favoritt eller en hit-and-miss.

Gripende og morsomt, det er en kombinasjon som bør suge inn de fleste – og derfor er dette et eksempel på et godt utført startskudd, til tross for enkelte klisjeer og forutsigbare vendinger. Jeg gleder meg til mer.

 

Karakter

Dette er en sterk start – hvor det eneste store spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan de skal få det til å fungere i lengden. For en serie om å komme seg videre i livet blir fort en tragedie om protagonisten vår aldri kommer noen vei. Matthew Perry ønsker nok en ny suksess over flere år – men dette føles akkurat nå som en historie best fortalt over et begrenset antall episoder.

10 KOMMENTARER

  1. Dette minner meg om Broken-episodene i starten av sesong 6 av House. De likte jeg veldig godt, dessuten har jeg blitt veldig glad i Community og traileren virket lovende – tror dette kommer til å falle i smak. : )

  2. Dette minner meg om Broken-episodene i starten av sesong 6 av House. De likte jeg veldig godt, dessuten har jeg blitt veldig glad i Community og traileren virket lovende – tror dette kommer til å falle i smak. : )

  3. Kan ikke si jeg ble helt grepet av historien, men gode karakterer og scener var det. Ser nok videre på denne.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here