Å lage TV-serie satt til et sykehus er i 2012 like originalt som 4-4-2 formasjon i fotball. Litt mer spennende blir det når sykehuset er et for dyr fremfor mennesker.
Animal Practice opplevde en storm av forhåndsdømming, for konseptet alene er skapt til å trekke til seg haterne slik krokodiller sirkler Dexters siste dumpede offer. Det er en ren gavepakke til dem, nestens om man kan undres om det hele er en avledningsmanøver for å skåne andre serier.
Det er et selvmordsprosjekt å skape humor på dette grunnlag i en tid hvor det de siste års evolusjon innen komedie har gjort publikum mer kravstor. Mottagelsen så langt vitner vel om at det skal bli vanskelig for serien å overleve, i tillegg vitner endringer i kulissene – hvor sjefsprodusenten Gail Lerner ble ersattet med Marco Pennettealt etter tredje episode – om at ikke alt var som det skal.
Selv var jeg forhodsvis positivt innstilt, av to grunner. For det første er en av mine morsomste kinoopplevelser å se Jim Carrey i Ace Ventura på 90-tallet, som jeg er sikker på forlenget livet mitt med flere år grunnet all latteren den produserte. For det andre er jeg en stor tilhenger av seriens stjerne Justin Kirk – som utvilsomt var det beste med Weeds.
Etter å ha sett første episode må jeg si opplevelsen er en blandet en. Humoren er tidvis treffende, spesielt doktorens analytiske beskrivelser av menneskeheten – som han omtaler i raseform på lik linje med hvordan en dyrelege ville beskrevet sjimpanser, krokodiller eller svaner. Det er som å høre romvesen beskrive menneskeheten og dette er gjort med bravur. Det forsøkes også på nok av humor basert på dyrene, da spesielt en morsom liten ape. Det er mye finurlig og jeg flirte ved flere anledninger på samarbeidet mellom George og pasientene. Dyrene er likandes karakterer.
Verre er det med de menneskelige karakterene, med unntak av George. Kjærlighetsinteressen Dorothy (Joanna García-Swisher) er samme type karakter vi har sett hundrevis av ganger tidligere – som en tilbakevendende kreftsvulst satt til å eliminere alt av originalt fokus og tematikk. Hennes rolle er å kle seg pent og bli reddet av den mannlige helten som lærer henne «den rette moral». Urk. Hvor er cellegiften når vi trenger den? I tillegg er et par av bikarakterene, spesielt Angela (Betsy Sodaro), på et nivå med en jævla nyrestein.
Det frister ikke å bli utsatt for den gjengen over flere episoder og som så mange andre komedier, sitter jeg og lurer på hvilken mening det skal gi meg å investere i denne her uke etter uke. Hadde det vært Scrubs-karakterene som styrte på sykehuset hadde dette vært en sikker vinner, men dette er milevis unna den sjarmerende og kreative sammensatte gjengen vi ble kjent med der.
NBC har en sterk portefølje hva gjelder komedier, med The Office, Community, 30 Rock, Parks & Recreation og Up All Night. Den nye Go On med Matthew Perry ser også lovende ut. Nå er det ganske så sikkert at kanalen, som vanlig, kansellerer et par av sine komedier i løpet av sesongen – og ut fra første episode vil jeg tro denne her blir en god kandidat for akkurat det. Kanskje like greit.
Konklusjon
Jeg har ingenting i mot konseptet, det hadde vært befriende om det fungerte med mer fjollete humor med en snert av 90-tallets tull og fjas. For Animal Practice er problemet menneskene og det kjedelige romanse-forholdet den legger opp til. Det er utforsket av nesten hver bidige situasjonskomedie kommet før denne og det med en langt bedre start enn jeg var vitne til her. Episoden isolert var en middelmådig affære, men det frister ikke med jevnlig besøk på dette sykehuset med mindre noen opererer vekk alt som forsøker å dra den ned i søla.
