Foto: NRK / Jan Nordby
Jul handler om tradisjoner og Jul i Skomakergata er en tradisjon som NRK burde ta bedre vare på. Dessverre overlater de det til DVD-hyllen. Hva er da poenget med NRK?
– Tempoet, temaet og måten kalenderen kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for barn i dag.
Ordene fra Nils Stokke, programredaktør i NRK, står i sterk kontrast til året 2003 da NRK, med sitt kommersielle perspektiv, mente de kunne tjene penger på serien.
– Det er vanskelig og måle, i og med at det ikke var konkurranse i 1979. Produktet inneholder tradisjonelle, gode og sunne verdier, og kan til tider oppfattes som traust – men også romantisk
Det er en merkelig analyse Nils Stokke kommer med.
- De minste få innarbeidede medievaner og er langt mer mottagelig for hva vi voksne finner som «tregt» eller ei.
- Det er flere enn barn som ser julekalender. Det er mulig å vise den med de voksne som målgruppe.
- Tematikken er tradisjon og julen handler om tradisjoner. Har NRK motforestillinger mot det?
- NRK er ikke en kommersiell kanal, Stokke argumenterer som om serier må være kommersiell relevant.
NRK kan, takket være kringkastingsavgiften, si nei til kommersielt press og krav fra seerne. Derfor sa de i sin tid nei til Dallas (men tok inn Dynastiet, som de mente «var bedre») og de kunne sette endelig punktum for Himmelblå, selv serien sikkert fint kunne samlet hundretusener i et par tiår.
Det kan oppfattes som (og av og til være) ren arroganse, men ofte har det også en god hensikt. Vi blir blant annet ikke overlesset med bare annonsevennlige serier, som er blottlagt for mye integritet, uavhengighet og variasjon. Av slike grunner er det vanskelig å forstå tankegangen til NRK i denne saken her.
Med argumentene mot Jul i Skomakergata møter NRK seg selv i døren. Om denne klassikeren er en serie som ikke har stort seerpotensial, vel da er det nettopp en type serie NRK bør sende. De skal vise oss viktige deler av norsk kultur, som kanskje kommersielle kanaler ikke ser seg bryet med å vise. Tryggheten Kringkastingsavgiften gir dem gjør at de kan sikre slike serier som Jul i Skomakergata. Det er deres superkraft, men her oppfører de seg som om Supermann skulle nekte å hente ned lille Lises katt som sitter fast i et tre.
Er det DVD-hyllens oppgave å ivareta norsk kulturarv nå? Er NRK overlatt til mainstream-programmer og alt som er «hipt og kult», med hypermoderne kommunikasjonsformer og tematikk som Nils Stokke og co. liker? Man skulle tro det var TV 2 eller TVNorge som argumenterte her, ikke NRK. Hva skal vi egentlig med kringkastingsavgiften om det er slik retorikk som brukes? Det er som om blårussen har tatt over også der.
Denne saken er et trist tilfelle hvor NRK er flinke til å undergrave kringkastingsavgiftens legitimitet. Jeg håper de revurderer og tar en gjennomgang på hvilke prioriteringer som er lagt til grunn. Kjenn dine forpliktelser. NRKs forpliktelser har aldri vært at programmer skal være moderne og relevant til samtiden for å fortjene å bli vist.
Om kvaliteten er eneste kriterium, se på hvilken kulturell verdi serien har og bruk det som en faktor i helhetsvurderingen. Ikke vær ignorant overfor reaksjonene som er kommet, de er relevant for å vurdere kvaliteten. Jeg håper derfor man kan evne å revurdere. For hvis ikke kringkastingsavgiften brukes til også å vise norsk kulturarv, så kan vi like godt overlate jobben til de kommersielle aktørene.
En annen viktig ting: Forhåpentligvis kan NRK avkrefte at de tjener penger på DVD-salget. Tjener de penger på dette, er det fallitterklæring. Da blir det mer som et kjipt PR-triks.
For tilfeldigvis er serien nå ute på DVD. Det skader sikkert ikke salget at NRK går ut med en «aldri mer» retorikk.
