Det er like godt å finne frem puten, for dette går på nervene løs.

Jeg kan normalt ikke fordra skrekk, mest fordi jeg er så forbannet pysete at jeg uansett ikke får med meg halvparten av hva som foregår. I American Horror Story er det ikke akkurat sjeldent at jeg kikket mellom fingrene, men det jeg fikk med meg var i det minste interessant nok.

Vi møter familien Harmon, som forsøker å få en ny start på livet og dermed flytter fra Boston til Los Angeles. De er ikke akkurat heldig med huskjøpet, for det er ikke så forlatt som man kunne tro. Nok av drap har skjedd der opp gjennom årene, huset har merkelige naboer og en kjeller fra helvete. Huset er i seg selv seriens «hovedperson».

Harmon-familien kan like godt tørke vekk fliret, de aner ikke hva de har begitt seg ut på

Psykologen Ben Harmon (Dylan McDermot), og hans kone Vivien (Connie Britton) er i sentrum for begivenhetene. I Boston fikk Vivian en dødfødt baby, etterfulgt av at Ben begikk utroskap – ikke rart de derfor forsøker å reparere både forholdet og sin egen sjel. Dessverre for dem har de uvitende nok flyttet inn i et mareritt.

Ben, som driver praksisen sin hjemmefra, får en usjarmerende og småekkel ung mann som pasient og må hanskes med en fristende ung hushjelp. Merkelig nok er det kun han som ser på henne som ung, for alle andre er hun nærmere pensjonsalderen. Slik fortsetter det, Ben er langt fra den eneste som går på date med det bisarre. Det er en dominoeffekt av det merkelige slag – uten at det er særlig enkelt å bli klok på det hele.

Husvalget er synd for Harmon-familien, men bra for oss seere. Her får vi en kombinasjon av skrekk, sex, drama og mysterium pakket inn i interessant regi. Ryan Murphy og Brad Falchuks har for vane å skape nye bølger med serier som Glee og Nip/Tuck – dette prosjektet kan vel sies å være en bølge ulikt noe annet. Serien beveger seg så ut over vanlige konvensjoner at det blir en over-the-top følelse som minner om Rosemarys Baby og Twin Peaks. Dette kan bli nok et tilfelle av den sjeldne gangen det gagner seg å gå amok i skogen og tråkke sin egen sti, fremfor å følge den vante.

Serien er ikke uten startvansker. Den distinkte og merkelige tilnærmingen gjør at det er vanskelig å bli komfortabel med hva vi blir presentert. Karakterene sliter – på tross av kompleksiteten – med å engasjere, som forhindrer serien i å bli den helt store opplevelsen. Den mangler en form for sjarm. Men så er marerittet vi er vitne til så vidt i gang, forhåpentligvis vil følelser som sympati, sorg og glede også bli en del av opplevelsen, fremfor kun skrekk og halvporno-fascinasjon.

 

Annonse

Konklusjon

American Horror Story er noe av det mest bisarre som er kommet på TV på en god del år. Den er original, tråkker sin egen sti og våger å gjøre som beboerne av et visst stjerneskip – to boldly go where no man has gone before. Det vil nok ikke falle i smak for alle, men jeg er nå glad det er de som våger å prøve noe nytt. Forhåpentligvis vil husets nye og eksisterende beboere engasjere mer ut over sesongen – da kan dette bli noe virkelig stort. Kanskje er en kommende kult-klassiker født?

http://www.youtube.com/watch?v=FDb4SqqiQag

 

Førsteinntrykket baserer seg på seriens to første episoder. 

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay.
Klikk her for å se!