Ikke bare ser storebror deg, han vet hva du har tenkt å gjøre. Person of Interest er en serie som kanskje ikke vet hvor viktig den er. 

Tenk deg en verden hvor det er kameraer over alt, hvor det over hodet vårt er satellitter som kan zoome inn på deg eller nabojenten som soler seg i hagen. Hver bidige bevegelse du gjør fanges opp, og dine bevegelser logger – for du har tross alt en mobiltelefon i lommen og vet å bruke minibankkortet. Alt registreres i databaser og det eneste som sikrer deg personvern, er om du bor i et land hvor lederne vet å ivareta det.

Hva er det jeg skriver? Du trenger ikke tenke deg et slikt scenario, for vi lever jo allerede i en slik verden.

Det du derimot kan bruke fantasien til, er å se om all den lagrede informasjonen om hva vi har gjort brukes til å forutse hva vi vil foreta oss. Det er hva jeg en gang omtalte som ditt liv i en database, og det er for øvrig ikke så søkt som det høres ut som

Her har du premisset til Person of Interest. Harold Finch (Michael Emerson) er en mystisk milliardær som har bygget en slik maskin i kjølevannet av 9/11. Ahh, terrorisme – det ypperlige påskudd til å lempe på personvernet og andre verdier som gjør oss til et sivilisert samfunn bygget på demokrati. Terroristene har alt vunnet med datalagringsdirektiv og annet overvåkingsgalskap.

Noe har skjedd godeste Harold, men akkurat hva forblir et mysterium. Han har ikke lenger kontroll over maskinen, men han har klart å få den til å lekke ut en liste med tall. Listen inneholder mennesker som vil bli involvert i noe kriminelt. Maskinen har sett det og Harold ønsker å stoppe kriminaliteten før den finner sted. Han har sikkert sett Minority Report

Harolds problem er at han ikke har musklene til å hjelpe han med sitt oppdrag. Hvem kan bli hans John Anderton? Han finner eks-soldaten John Reese (Jim Caviezel), som har nok av demoner å leve med. Sammen er de «the odd couple», to strake motsetninger med et felles mål og en overfylt bagasje med mysterier.

Det beste med denne nye thrilleren er det innlysende den ikke fokuserer på: Problematikken rundt et slikt overvåkingssystem. Heldigvis brukes den her til noe godt, men hva om den havner i gale hender? Eller det hele ender på Wikileaks? Her er et enormt potensial, som jeg håper det fokuseres på når serien er blitt litt mer tørr bak ørene.

Annonse

«The odd couple».

Siden den ikke griper fatt i dette potensialt fra start, er det bra serien har nok av andre kort å spille på, mest av alt Caviezel og Emerson.

Førstnevnte, som var helt ypperlig som selveste Jesus i The Passion of the Christ, minner om Christans Bale tolkning av Bruce Wayne. På mange måter er Reese en moderne Batman, han mangler kappen og har en helt annen bakgrunn, men med rikdom i ryggen (riktignok ikke sin egen), en nærmest overnaturlig evne til å banke opp folk og teknologien på sin side er han det nærmeste man kommer en mørk ridder.

Greit nok, litt  irriterende er det at han kan gå fra å banke opp et rom fylt med bevæpnede skurker det ene øyeblikket, til enkelt å bli fanget av en enslig kar det neste. Sløvt. Han har også verdens mest monotone stemme, men det fungerer egentlig ganske greit. Michael Emerson gjentar det han var så fenomenal til i Lost. Det er vanskelig å virkelig få tillit til Harold, med de stikkende øynene og nærmest paranoide oppførsel. Kanskje det bare minner så mye om en viss Ben Linus?

Serien har ellers sine selvpåførte begrensninger. For en serie som har ukens mysterium, blir det som alltid til at utforskingen av den overhengende mytologien holder samme tempo som en 90-åring på kjøpesenteret. Ting tar tid. Den løser det ved å vise to parallelle historier, med Lost-lignende tilbakeblikk til de to protagonistenes tidligere liv.

Det kan også bli litt ensomt i serien med så få karakterer å følge. I lengden kan det bli tafatt, så forhåpentligvis vil tiden gi et litt rikere karaktergalleri.

Det tas kanskje ikke tak i den høyst relevante politiske tematikken rundt overvåking, men den setter det uansett på dagsorden med å være et godt eksempel på hva som kanskje er mulig. Det blir litt som den heftige diskusjonen som fulgte rundt tortur-problemstillingen etter at Jack Bauer herjet med den ene potensielle terroristen etter den andre i 24.

Den har også en klassisk actionhelt i Reese, noe jeg har savnet siden folk som Jarod (The Pretender) og Jack Bauer forsvant. Den har gode skuespillere med et ok potensial. Den trollbinder ikke, ei heller er den en serie jeg føler en trang til å måtte følge. Men den er viktig og jeg er glad den kom, forhåpentligvis bygger den videre på det som fungerer.

Førsteinntrykket baserer seg på seriens tre første episoder

 

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay.
Klikk her for å se!