Firefly
Firefly ble en kult-klassiker etter at den ble kansellert midt i første sesong av Fox. Foto: Fox.

Firefly kommer fra det geniale hodet til forfatter og serieskaper Joss Whedon, mest kjent for å være mannen bak Buffy: The Vampire Slayer og Angel. Serien defineres hos Wikipedia som «an American space western», en noe uvanlig kombinasjon av sjangre til tross for at den er veldig selvforklarende. Kanskje er det denne sjarmerende kombinasjonen som har lokket så mange seere?

Firefly utspiller seg på en serie planeter og måner i et uspesifisert solsystem i år 2517. En gang i fortiden, på et tidspunkt ikke forklart i serien, ble jordens ressurser sakte men sikkert brukt grunnet befolkningsvekst, til det punkt hvor det ganske enkelt ikke var plass. En enorm utvandring fant sted ved bruk av generasjonsskip (et hypotetisk transportmiddel beregnet for å forflytte en enorm mengder mennesker over lange distanser) og de bosatte seg i et solsystem fullt av nye planeter og måner. Med en prosess beskrevet som «terraforming» ble det gjort mulig for mennesker å leve på disse planetene og månene. Da denne prosessen kun la basisen for at en planet skulle bli som jorden, ble det slik at de sentrale planetene fikk mer ressurser og mulighet til å utvikle klima og miljø og derfor ble til metropoliser. Naturligvis var det ikke nok til alle, så de mer utenforliggende planetene fikk mindre og ble til golde, ørkenlignende planeter ofte gjennomsyret av fattigdom og kriminalitet. Disse utenforliggende planetene danner bakteppet til store deler av historien, og setter stemningen som definerer sjangeren.

Hva er det?

Serien dreier seg rundt skipet «Serenity» og dets besetning, bestående av kaptein Malcolm «Mal» Reynolds (spilt av Nathan Fillion), hans nestkommanderende Zoe Alleyne Washburne (Gina Torres), skipets pilot og Zoes ektemann Hoban «Wash» Washburne (Alan Tudyk), den medbrakte «følgesvennen» (prostituerte) Inara Serra (Morena Baccarin), innleid muskel og leiesoldat Jayne Cobb (Adam Baldwin), skipets vakre mekaniker Kaywinnit Lee «Kaylee» Frye (Jewel Staite <3), Dr. Simon Tam som er på rømmen fra myndighetene (Sean Maher) og hans lillesøster River (Summer Glau), og sist men ikke minst, skipets prest Derrial Book, som ser ut til å ha foruroligende god kunnskap til forskjellige typer kamp.

Mannskapet er et team av mennesker på kant med loven som smugler for å tjene til livets opphold. I motsetning til veldig mange Sci-Fi-serier, er Firefly særdeles karakterdrevet, og de økonomiske og politiske situasjonene i seriens samtid danner kun et bakteppe for livet til disse menneskene. For serien som helhet betyr de store hendelsene (som vi ser lite til) fint lite. Dette gir et forfriskende og nytt perspektiv for en slik type serie, og gjør at man fanges inn på en helt annen måte. Nå skal det ikke sies at andre Sci-Fi-serier som følger en annen oppskrift er dårlige, langt derifra. Et godt eksempel på en mindre karakterdrevet og mer eksternt orientert serie er Battlestar Galactica, hvor majoriteten av fokuset ligger på krigen og flukten, med noen unntak såklart. Årsaken til seriens fokus er ifølge Joss Whedon selv at sjangeren var blitt for «pen» og renslig. I bakomfilmen om serien (finnes på DVD og Blu-Ray) sier Whedon selv at serien handler om ni forskjellige mennesker, som ser ut i det endeløse tomrommet i universet og ser ni helt forskjellige ting.

Så, hva skjedde egentlig?

Seriens kortvarige og kompliserte liv startet etter at Whedon leste novellen The Killer Angels, som omhandler slaget om Gettysburg i den amerikanske borgerkrigen. Han ønsket å fortelle historien om de menneskene som satt på den tapende siden etter en krig, hvordan de fortsetter livet som flyktninger og ofte på kant at autoritetene som en stille protest mot den vinnende siden. Et av seriens største problemer endte opp med å bli uenigheter om hvordan serien skulle sendes. Whedon selv hadde laget en halvannen times pilotepisode («Serenity») som var en mer dramatisk orientert episode og hadde mest fokus på introduksjon av seriens karakterer. Grunnet seriens generelle karakterfokus kjempet Whedon hardt for at denne skulle komme først, men Fox ønsket å se hvordan serien var fra uke til uke. Kort sagt ønsket de et kortere fokus og mer action. Av denne grunn ble seriens andre pisode, «The Train Job», en langt mer actionorientert og spenstig episode laget for å tilfredsstille de høye sjefer. «The Train Job» gikk på luften 20. september 2002, og det endte opp med at en av seriens viktigste episoder, «Serenity», ikke ble sendt før 20. desember som episode 11 og da også siste episode som ble sendt sammenhengende. Dette medførte naturligvis store vanskeligheter for seerens evne til å følge med på seriens gang, og dette er en av hovedgrunnene som ofte blir dratt når seriens tidlige død diskuteres. De tre resterende episodene ble ikke sendt før et halvt år senere.

Annonse

Er det populært eller?

Du kan si at Firefly har fått kultstatus hos serieelskerne. Men hvorfor? Antihelter har vi sett før, persongalleriet er strengt talt ikke så utrolig originalt og episodene dreier seg stort sett rundt en eller annen jobb som befinner seg i en juridisk gråsone. Til tross for dette er det noe, en x-faktor, som gjør at vi binder oss til karakterene. For min egen del blir jeg så utrolig engasjert i selve historien, og dens utvikling. Jeg bryr meg om karakterene, jeg liker den endeløse kampen mot autoriteten (du kan trekke en klar parallell til Star Wars på dette punktet), jeg liker kombinasjonen av romantisert (men fortsatt skitten realistisk på sett og vis) western blandet med romskip og reise i det ytre rommet. Dialogen er spenstig og original, med vanlig westernslang innblandet med kinesisk (de to eneste supermaktene som overlevde tidens tann, hvis kulturer derfor ble smeltet sammen) for en del banneord og sterke uttrykk, som gir en slags komisk dimensjon til dialogen siden man ikke venter det i det hele tatt. Universet hvor Firefly foregår er en forspeiling av vårt eget univers, og vi får se at menneskets problemer ikke forandrer seg stort på noen hundre år. De rike og mektige er fremdeles rike og mektige, de fattige er fremdeles fattige og gjør det de kan for å overleve. Det er ingen romvesener eller andre fremmedelementer, noe som kanskje gir en slags hypotetisk realisme til serien. Det gis lite oppmerksomhet til fancy teknologi, at romskip eksisterer er tatt for gitt og ingen tar seg bryet med å introdusere skipet «Serenity» som noe annet enn en skraphaug som Mal holder fast ved, som en siste skanse mot autoritetene og et minne om tidligere tider. Det er noe ved karakterene som gjør at man ønsker at de skal klare seg, man sitter i sofaen og heier på disse fiksjonelle karakterene, og dette sier noe om hvor godt serien er skrevet og utført av de medvirkende.

Hvis man først liker Firefly, så er man en Browncoat. Det virker til å være en av de seriene som man enten liker, eller misliker. Du kan si at Firefly har en av de mest trofaste fanbasene tilgjengelig av nyere serier (jeg ser her bort fra trekkies og wannabe stormtroopere), særlig i lys av den enorme kampanjen arrangert av fansen for å holde serien gående, blant annet ved å sette inn annonser i aviser, større pengedonasjoner og underskriftskampanjer. Serien var såpsass populær i fanbasen at Joss Whedon og Universal Studios gikk sammen om å lage en spin-off-film for å avslutte serien, som fikk navnet Serenity. Filmen i seg selv er okei, og gir en slags avslutning til serien som jo fikk øksen midt i historien, men med tanke på hva serien kunne vært og hvor godt historien kunne blitt fortalt, er det en mager trøst.

Til tross for at det har vært stille fra fansen de siste årene, har de holdt fast ved serien og ser ikke ut til å gi opp håpet om at vi kan få ser mer av karakterene. Den siste tiden har serien fått en ny oppsving i popularitet, etter at Nathan Fillion som en spøk i et intervju med Entertainment Weekly sa at dersom han fikk 300 millioner dollar, ville han kjøpe rettighetene til Firefly og starte det opp igjen. Ut av dette dannet fans den uoffisielle organisasjonen «Help Nathan buy Firefly», blant annet gjennom Facebook. Dessverre ble prosjektet avsluttet den 7. mars 2011, grunnet manglende støtte fra skaperne. Likevel vitner dette om en enorm lojalitet til en TV-serie som kun hadde noen måneder på skjermen, og det sier noe om disse kultfenomenenes evne til å binde sine seere inn i universet de skaper, når resultatet er en så dedikert fanbase.

Media og mer info
The Ballad of Serenity – Sonny Rhodes (Åpningslåt) hos YouTube
Firefly hos IMDB.com
Serenity (2005) hos IMDB.com
En liten smakebit av serien hos Youtube

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer