ABCs nye familievennlige action-drama innfrir for dem med riktige forventninger. Med så mye forhåndsdømming relatert til dette prosjektet er det en veldig kjekt å kunne si at No Ordinary Family kan bli den perfekte serien – for familien i hvert fall. Dette var overraskende!
Pessimismen i forkant var ikke vanskelig å fatte. Her tar man en serie om en familie som ender opp med superkrefter, for øvrig ikke særlig originale krefter heller. Noen som sa The Incredibles, eller kanskje Fantastic Four? Rip-off påstander blir ikke bedre av at Michael Chiklis, som spiller The Thing i Fantastic Four, har en tilnærmet identisk rolle her. Minus stein-hud vel å merke. Ingen skal anklage produsent Greg Berlanti og co for originalitet, eller for å ville tilfredsstille dem med krav om dype intellektuelle intriger.
Det som også har fyrt opp under pessimismen i forkant er at Heroes nettopp er kansellert. En serie som startet utrolig bra, med en smart historie og hvor hver episode ble bedre og bedre – for så å ødelegge det med antiklimaks. Det ble en serie som brukte sesongene til å bygge opp til skuffelser i sesongfinalene, den klarte aldri å gi forløsningen den så genialt bygget opp til. Mot slutten brukte man så lite penger at effektene ble kjipe og det var lite som vitnet om at en slik serie har livets rett. Forventningene til No Ordinary Family var av gode grunner ganske lunkne.
En faktor som jeg også vil dra inn er forventninger en film som The Dark Knight og trenden den startet. Det er med ett en hel haug med folk som krever mørke og dystre karakterer, hvor selv Smallville i forrige sesong prøvde å innfri med å kle mannen av stål i sort. Det kan fort bli en rullebåndsmentalitet som skviser ut de familievennlige bidragene, jeg tror derfor denne serien her kan slite litt blant endel «geeks».
Men vet du hva? Det gjør absolutt ingenting. Pilotepisoden vitner om en serie som har nok å jobbe med, men den er eksempelvis mer underholdende enn de to Fantastic Four-filmene. I tillegg favner den en større seergruppe enn Heroes. ABC prøver ikke å servere en like smart serie, ei heller med like mye dybde. Det er ikke hensikten med serien, de som ser det tror jeg vil få en positiv overraskelse. Dette er en serie som det levner liten tvil om er en som far kan se sammen med 10-åringen sin, en opplevelse hvor hele familien kan ta seg til å være barn. Dette er drama om en familie først og fremst, men med actionelementer kan familien Powell bli ekstra gøy å følge!
Noe av det som imponerte mest var effektene. Smallville og Heroes kan gå og legge seg, de blir smålig patetisk til sammenligning med hva ABC har hostet opp med her. De investerer rett og slett langt mer enn kjipingene i The CW og NBC. Det er skikkelig kult og jeg kan ikke minnes å se slik kvalitet i en TV-serie om superhelter. Det er ikke på nivå med storfilmene, men sammenlignet med andre TV-serier er dette kremen av kremen. Mon tro om de klarer å følge dette opp, eller om alt pilotepisoden har tatt et skikkelig jafs av budsjettet.
Over til karakterene så er det en blandet fornøyelse. Michael Chiklis er tilbake til den type rolle han gjorde så bra i The Commish og er virkelig limet som holder serien sammen. Han spiller Jim Powell, en familiefar som setter familien først og som er lite fornøyd med at samholdet der i gården er i tynneste laget. Dette kan Chiklis, han er en god skuespiller som imponerte stort i The Shield. Litt stereotypisk rolle, faren som stiller opp for ungene men samtidig har en form for midtlivskrise. Greit da å bli skuddsikker, for å få utløp for sin indre krise.
Jim er gift med Stephanie, en uhyre smart kvinne som er den moderne karrierekvinne. Du vet, moren som setter jobb foran familie og med det har inntatt mannens klassiske rolle. Det er artig måte å illustrere absurditeten ved kvinner som bruker kvinnefrigjøring til å tråkke i fellen de alltid har klaget over at menn gjorde. Egentlig den mest interessante karakteren, fordi hun prøver å takle alt for mange roller, hvor hun firer på innsatsen både som mor og kone til fordel for karrieren. Nydelige Julie Benz (Dexter) har aldri vært bedre, mye mer tiltalende enn den mer slitsomme og kravstore kona til seriemorderen Dexter Morgan.
Det som kan bli seriens svake element er ungene. Sønnen JJ og datteren Daphne gjør stort sett ikke annet enn å syte og bære seg gjennom hele episoden, hver eneste scene med dem er slitsom. Det er nesten som man ønsket dette var No Ordinary Couple, hvor man slapp tenåringsungene. Her håper jeg det blir litt mer ungdommelighet og litt mindre whining.
Heldigvis er det gode folk som omringer familien. Karismatiske Stephen Collins (7th Heaven) fyller skjermen med autoritet, mens Romany Malco (Weeds) har god kjemi med Chiklis. Jeg skjønte ærlig talt lite av hvorfor Malco forsvant fra Weeds, det er bra å ha han tilbake på skjermen.
Konklusjon
Som en familieversjon av den litt mer dystre Heroes, håper jeg denne overlever og ikke går i fellen NBCs helte-eventyr tråkket ned i. Dette er morsomt og med en solid produksjon, den trenger bare litt smartere historie og litt flere lag i karakterene – spesielt ungdommen. Utfra egne fordommer var denne, sammen med Hawaii Five-0, årets overraskelse blant debutantene. Du vil ikke bli fornøyd om du krever nivået til Lost hva intriger angår, men overlever du Smallville, Vampire Diaries og Supernatural er denne absolutt noe å sjekke ut.
