For å være raskere enn en kule har Clark Kent alltid vært ganske stillestående i denne serien. I sesong 9 fikk han endelig litt fart på saker og ting.
Gode historier må i det minste ha fremdrift, for Smallvilles vedkommende har det ikke alltid vært mye av det. Mannen av stål har vært mer Status Quo enn super og ofte har det vært sesongbasert tematikk som isolert sett kanskje fungerer, men ikke sett i en større sammenheng. Sesong 9 endrer noe av dette, det føles som fremdrift som faktisk har noe å si for fremtiden til Clark Kent. Mannen av stål tar form.
Serien lider fortsatt av å være ujevn og den har noen håpløse fillers. Med 9 år på baken har man heldigvis lært litt av tidligere feil, den berømte FOW (freak of the week) er nærmest utradert og vi sitter igjen med en ganske underholdende rød tråd. Alle karakterene får sine små løp på siden, nye bad-guy Zod er ikke så ille og alt som skjer spiller inn i en større sammenheng. Hele DC-universet er her bragt inn og vi får en titt på langt mer enn «bare» Clark Kents liv, han er rett og slett blitt en brikke i et større spill. Det er forfriskende i en serie som gikk i fare for å gå seg fast i gamle uvaner.
Det sesongen mangler er det den mistet tidligere: Michael Rosenbaum og John Glover. Uten tvil de beste skuespillerne som har vært i denne serien og nå som det endelig er mulig å skimte en større helhet i narrasjonen er det trist at hverken Lex eller Lionel Luthoer er der for å plage Clark Kent, som er nærmere å være Supermann enn noensinne tidligere. Med alt som skjer blir det bare feil at Lex Luthor ikke er å skimte et sted i kulissene.
Jeg tror sjeldent det har skjedd så mye i en sesong av Smallville før, Clark må ikke bare hanskes med Zod, men også et politisk spill i kulissene. Det er også nok av etiske og moralske valg som må tas, alle er ikke nødvendigvis de riktige for vår helt. Forrige sesong sluttet dystert og det er nok av dystropiske dommedager å overkomme for mannen som mest av alt skal fungere som en inspirasjon. Her ser vi mer enn noensinne tidligere hans ferd mot å bli nettopp det.
En ting skal sies, Tom Welling har gjennom tiåret hvor han har spilt Clark virkelig blitt en bedre skuespiller. Kanskje det bare er at han er mer komfortabel å spille en mann fremfor en usikker ungdom, uansett er det herlig å se på. Det er denne karen jeg ønsker å se Lex Luthor danse kriminell tango med, det største problemet med sesongen er at Zod ikke er så skremmende som bad-guy. Jeg får aldri følelsen av at Clark virkelig er i fare.
Produksjonen bærer også et noe billigpreg til tider, spesielt for de av oss som er vant til HBO og AMC-serier. Det er bare trist at vi ikke har en serie som dette som kan skimte med like gode manusforfattere og like stort budsjett som Don Draper og co. Det er spesielt merkbart i sesongens høydepunkt, når Clark og co snubler over JSA. Selv om episodene (som ble vist som TV-film) fikk større budsjett, ville det ikke skadet med enda litt mer for virkelig å gjøre det severdig.
Konklusjon
Neste sesong er den siste og de har gjort en god jobb med å klargjøre Clark Kent for hans siste år før det er på tide å virkelig fly avgårde. Det er markante forbedringer å spore og det vi trenger nå er bedre produksjon og ikke minst noe farligere enn Zod å møte. All ære til Smallville som har klart å holde det gående så lenge, dette er en sesong det er mulig å bygge videre på.
