Har du noe å skjule? Da kjenner du deg nok igjen i høstens store nordiske seriesatsing.
I den svensk-finske serien Kodenavn: Annika blir vi introdusert til en intrikat verden av undercover-etterforskning. Nordisk noir får en ny dimensjon i denne serien, som fremstår som en nøktern og uredd variant av Alias.
Konsekvensen av å leve en løgn
Hovedpersonen, Emma, lever et tilsynelatende rosenrødt privatliv fylt av kjærlighet og gode venner, men på jobb trer hun inn i rollen som Annika, en undercoveragent som skal infiltrere en verden av kunstsvindel. Hun oppdager snart at det er mer under overflaten enn hun først antok, og vi blir vitne til en mørkere side ved henne, hvor både vi og henne selv må sette spørsmål ved hvor Annika begynner og Emma slutter.
Serien dykker dypt inn i temaer rundt dobbeltliv, bedrag og en forvrengt virkelighet. Hvem har vel ikke kjent på følelsen av å leve for andre? Men Kodenavn: Annika tar dette et skritt videre ved å veve det inn i en kompleks kriminalhistorie.
Det psykologiske presset ved å leve et dobbeltliv blir tydelig presentert gjennom Emma/Annikas karakter. Den konstante balansegangen mellom to verdener, samt både isolasjonen det medfører og frykten for å bli avslørt, leder til en uunngåelig mental utmattelse. Dette skaper et intrikat psykologisk landskap, hvor tillit er et flyktig konsept og ens egen identitet blir stadig utfordret.
Tillit i en verden hvor alle jobber i skyggene?
Serien understreker at i den kriminelle verden er tillit en mangelvare. Dette understrekes av karakteren Rasmus Ståhlgren (Ardalan Esmaili) som filosofisk stadfester at “Jeg baserer meg ikke på tillit. Jeg baserer meg på kompetanse”.
Den ene avslørende og tvetydige scenen avløser den andre, og oppildner paranoiaen scene for scene. Etter to episoder stiller jeg meg til og med tvilende til Emmas private øyeblikk med kjæresten. Er virkelig alt som det ser ut?
Sannah Nedergård skinner i rollen som Emma. Etter et møte med skuespilleren i Stockholm ble jeg enda mer imponert. Hun gir oss en nyansert og flerdimensjonal karakter, noe som skiller seg ut ifra mange amerikanske seriers hovedpersoner.
Det er noe trist over hvordan Emmas tilsynelatende normale hverdag, med en som elsker henne og vil henne alt godt i livet, åpenbart blir litt…kjedelig, sammenlignet med adrenalin-kicket hun får fra å vandre i skyggelandskapet av kriminalitetens verden. Samspillet med sin beskyttende kollega Raimo (Pekka Strang), erfarne Rina (Eva Melander), den mystiske femme fatale Beatrice Joy (Clarisse Lhoni-Botte) og krimkongen Rasmus krever svært ulik tilnærming av hovedpersonen vår, og det utføres mesterlig. Det er vanskelig å forstå årsakene som kan gjøre at Sannah Nedergård først nå ikler en hovedrolle.
Helena Bergström dukker også opp i rollen som Agatha Torsensson og gjenkjenner Emma fra et annet liv. Hemmelighetene, og kampen for å kvele sannhetene, vil ingen ende ta.
Tar ikke fart før i andre episode
Selv om den første episoden drukner oss i litt vel mye informasjon, løfter den andre episoden serien til nye høyder. Om denne kvaliteten vedvarer, kan Kodenavn: Annika virkelig sette sitt preg på sjangeren. Dette være Skandinavias sjanse til å skinne på den internasjonale scenen, nå når den nylig avsluttede streiken i USA har tømt markedet for ferske episoder av amerikanske krimserier.
Som en kritisk seer som verdsetter mer og mer å bruke tiden på skjermfri aktivitet, nøler jeg meg til å forplikte meg til nye serier. Binging har jeg lagt helt vekk. Men Kodenavn: Annika har fanget min interesse, og jeg ser frem til å følge med hver uke.
Anmeldelsen er basert på seriens to første episoder.
Kodenavn: Annika var opprinnelig ment som en HBO Europe-serie, men SkyShowtime gikk inn og overtok rettighetene til den og andre fullførte produksjon. Du ser den derfor på SkyShowtime, eller samletjenester som Strim.
