Det var mange vonde, kjipe, nedsettende ting å si om fjorårets ork av en sesong, men de presterte i hvert fall å få til noe riktig: finalen smelte av en sjokkbombe som gjorde serien interessant igjen.

Sesong 7 kickstarter med Dexter og Debra’s splitter nye livssituasjon. Å oppdage at broren er en seriemorder setter selvsagt en liten støkk i søskensamholdet, og begge blir tvunget til å reevaluere livene sine. Slikt blir det drama av.

Og gudene vet hvor mye denne serien har siklet etter drama som faktisk betyr noe. Dex & Deb har lenge vært ofre for forfatternes feighet i å utforske nytt, vågalt materiale, men i år må begge ta noen tunge moralske valg som påvirker forholdet.  All kred til Michael C. Hall og Jennifer Carpenter – deres virkelige samlivsproblemer ser ikke ut til å ha påvirket tv-kjemien.

Serien gjenfinner også nerven som falt av et sted på veien mellom masete dommedagsmordere og en utdatert kill-of-the-week-gimmick. Ved å sette seriens to sympatiske hovedpersoner opp mot hverandre – uten at noen god løsning seiler frem på horisonten –  skapes en uvisshet av den gode typen. Resultatet er en åpningsepisode som er den beste timen de har levert på to år.

Sesongen følger opp med flere sterke innslag, før det selvføkludrer seg til på slutten. Men mer om det etterpå.

Dexter-S07E01-Are-You-02

Tradisjonen tro er sesong 7 stappet til randen av saker som skjer. Den ukrainske gangsteren Isaak Sirko er på hevntokt, femme-fatale Hanna McKay presenterer seg som en ny kjærlighetsinteresse og LaGuerta tørker støv av Bay Harbor Butcher-saken. Løkken strammer seg rundt Dexters tjukke hals.

Ja, det blir til tider jævlig tett og travelt. Heldigvis har man klart å roe ned på ubrukelige sideplots – selv om vi alle kunne vært foruten Batistas restaurantplaner eller Quinns romantiske eskapader på strippeklubben. Bi-figurer har aldri vært Dexters sterkeste side.

Annonse

Gjesteroller har de dermed ofte fått til, og Isaak Sirko i Ray Stevenson skikkelse er virkelig en godbit. Figuren er i utgangspunktet litt av en klisje, men Stevenson er en magnetisk mann. Med sitt voldelige lynne og sin kostskole-engelsk blir Isaak både en formidabel motstander og en interessant samtalepartner for Dexter.

Jepp, snodig kombinasjon, men det produserer faktisk noen av sesongens beste scener.

Hannah McKay er derimot ikke all verden. Ikke et vondt ord om Yvonne Strahovski, men vi har sett Dexter snuble rundt i forhold før og hans tilfeldige møte med en nydelig, morderisk frøken «som forstår han» virker ikke spesielt organisk. Hun er på ingen måte et håpløst tilskudd, men løfter heller hverken sesongen eller karakteren Dexter til nye høyder.

Dexter-S07E01-Are-You-05

Første halvdel av sesongen er – målt etter Dexter-skalaen – svært, svært god. Kombinasjonen av velkjente Dexter-ismer og utforskingen av fullstendig ukjent territorium funker. Desverre ebber Sirko-konflikten ut i et forbannet, meningsløst anti-klimaks – og de tre-fire siste episodene leverer tidvis forferdelig svakt materiale.

Mye skyldes at forfatterne forhold til logikk og troverdighet ofte er ikke-eksisterende. I spenningsserier kan det være lurt å ikke henge seg for mye opp i at puslebitene ikke alltid passer, men den kolossale mengden av logiske brister og plotthull i Dexter danner et isfjell det er umulig å unnslippe.

Dexter var kanskje ikke et skoleeksempel på vanntett historiefortelling i sine ungdomsår, men i det minste forsøkte forfatterne å få A & B til å henge sammen. Det var en ganske smart serie om en ganske smart morder som gjemte seg i dagsslys ved å ta ganske smarte forholdsregler.

I år, som de siste sesongene, virker det som om serien rett og slett gir litt faen og håper seerne ikke bryr seg. Miami PD er trolig den mest inkompetente politiavdelingen du finner på tv, og det er ren yatzi om en figur har stått opp med hjernen skrudd på eller av. Skal du drepe noen, dra til Florida.

Idiotien driver rett og slett for ofte fortellingen fremover – og det blir ekstra tydelig i siste akt når sesongen ikke lenger har uvissheten eller en fantastisk gjesteskuespiller å gjemme seg bak. Dexter er rett og slett ikke en spesielt velskreven serie, og den trenger disse gode ideene og prestasjonene for å fungere.

 

Konklusjon

Det var mer spennende å gå inn i sesong 7 enn å gå ut av den. Den positive overraskelsen over hvor frisk og rask serien faktisk starter utjevnes av hvor skuffende det hele utvikler seg.

Hvordan påvirker dette Dexter i den åttende og siste sesongen vi alle uansett kommer til å se?

Det er umulig å vite hva slags sprell forfatterene finner på, men serien har i det minste en defintiv slutt å bygge mot. Et stort blinkende «Exit»-skilt som kan guide serien frem til målstreken. Kanskje får vi en mer fokusert, personlig og intens fortelling som holder på energien hele veien ut?

Eller kanskje håper jeg for mye nå i førjulsstria.