Nyversjonen av Hawai-Five-0 er langt fra revolusjonerende, men er nok den mest underholdende av årets nye serier. Savner du Jack Bauer? Si hei til Steve McGarret og hans team med spesialister.
Fra 1968 til 1980 gikk originalen på CBS, uten at jeg har sett mye av den. Introen er jo legendarisk, den kjenner alle til, men ellers er dette en helt ny bekjentskap.
Den har utvilsomt en stor tilhengerskare og det har vært litt av en hype i forkant. Orci og Kurtzman, manusforfatterne til Star Trek, Transformers og en håndfull andre serier, serverer en gjennomført og fartsfylt historie. Den har action, humor, sjarm og rollefigurer det er mulig å like, uten å prøve å være livsviktig. Mens 24 ble en samfunnsviktig serie – enten det var planlagt eller ei – blir nok Hawaii Five-0 mer som NCIS på speed.
De første fem minuttene suger oss inn i historien, hvor McGarret får kjenne vreden til bad-guy victor Hesse, spilt av ingen ringere enn James Marsters (Smallville, Buffy). Det spares ikke på kruttet, bokstavelig talt, selv 24 vartet sjeldent opp med så heidundrandes fartsfylt action – regien er herlig på dette området. Alex O’Loughlin er som en ung Nicholas Cage, kanskje ikke verdens mest sjarmerende rollefigur, men så absolutt troverdig i rollen som ustoppelig soldat.
Tonen står i stil med den klassiske intro-musikken, dette er en serie med skikkelig snert. Scott Caan (Entourage) serverer en herlig partner til McGarret, der snakker vi et samspill jeg tror vil gi mye humor utover sesongen. Mens McGarret er en typisk «jeg vet alt»-kar bitt av skråsikkerhetens tyranni, er Caan en som vet å sette ord på følelsene vi seere får. De er som epler og appelsiner, som jo kan være gode ingredienser i en variert fruktblanding.
Det er for øvrig gjort veldig trygge valg av skuespillere. Battlestar Galacticas Grace Park spiller Kono, Daniel Dae Kim (Lost) spiller teamets fjerde medlem Chin Ho Kelly og også Masi Oka (Heroes) har en rolle, selv om han ikke var å finne i pilotepisoden. Kim får ikke så mye å spille på i første episode, men Park ser ut til å stortrivdes.
Noe helt annet enn den mer bitre og dystre rollen i Battlestar Galactica, hun kler denne settingen langt bedre.
Konklusjon
Som actionserie er det lite å utsette på denne her. Den er litt ufarlig i stilen – med et snev av Michael Bay – men blir samtidig aldri direkte dum. Det blir spennende å se om de klarer å finne en rød tråd for serien, forhåpentligvis blir den ikke for segmentert.
Jeg vet ikke helt hva den skal by på i en hel sesong, men for pilotepisode å være var det artig og underholdende. Det jeg er litt redd for er at alt kruttet er svidd av, hva mer skal den by på? Aner ikke, men jeg er spent på fortsettelsen!
