Det er noe forførerisk og underholdende, samtidig som det er noe jeg ikke helt klarer å verdsette, med Presumed Innocent, den nye, sensasjonspregede juridiske thrilleren på Apple TV+. Kanskje er dette også grunnen til at serien er så populær. Serien er like trofast til logikk og dybde som hovedpersonen, Rusty Sabich (Jake Gyllenhaal), er til sin kone.
Begjær, besettelse, utroskap, politikk, misunnelse, manipulasjon, vold og drap – det er lite å la seg inspirere av i David E. Kelleys nyeste serie, men mye å bli forstyrret av.
Presumed Innocent følger rettssaken mot Rusty Sabich, etter at han blir anklaget for å ha myrdet Carolyn Polhemus (Renate Reinsve), en ambisiøs aktor som jobbet i hans kontor. Rusty skjulte et forhold til Carolyn for alle, og nyheten ryster hans kone Barbara Sabich (Ruth Negga) og deres to barn. Rustys kollega Tommy Molto (Peter Sarsgaard), en ambisiøs einstøing, er aktor i saken, men sliter med objektiviteten i en sak mot en kollega han aldri har kommet overens med.
David E. Kelley er en anerkjent TV-produsent og manusforfatter, kjent for å ha skapt serier som Ally McBeal (1997–2002), The Practice (1997–2004), Big Little Lies (2017–2019), The Undoing (2020) og Big Sky (2020–). Nordmenn, som resten av verden, ble påvirket av hans bidrag i klassikere som L.A. Law (1986–1994), Picket Fences (1992–1996) og Chicago Hope (1994–2000).
Sensasjonspreg og bisarre vendinger preger hans arbeid, fylt med melodrama for å skape engasjement, sjokk og vantro. Rettssaken i Presumed Innocent utspiller seg på samme måte – som en kaotisk fyllefest. Ofte treffer Kelley blink, med etiske dilemmaer og underholdende karikaturer. Men i denne serien blir det for mye, og selv karismatiske skuespillere får mer å gjøre enn de kan håndtere.
Det ubehagelige er at seriens offer, Carolyn Polhemus, reduseres til et objekt for begjær og besettelse. Vi lærer bemerkelsesverdig lite om henne gjennom de åtte episodene. Litt mer om henne ville hjulpet oss å føle for henne som offeret i serien, noe den kunne hatt godt av å kreve inn. Norske Renate Reinsve gis scener hvor hun fungerer mest som et minne for dem som var besatt av henne. Kvinnelige karakterer reduseres til biroller i menns kamp om makt og karriere, uten at serien tar seg bryet med å kommentere dette.
Jake Gyllenhaal leverer en bredt spekteret av følelser i rollen som Rusty Sabich: desperasjon, anger, medfølelse, depresjon og aggresjon. Hans opptreden fremstår som et forsøk på å vinne en Emmy. Hans karakter fremstår som en mann vi vanskelig kan forstå hvordan har beholdt både en kjærlig familie og kollegers respekt.
Ruth Negga gjør sitt beste i rollen som Barbara Sabich, men hennes karakter blir definert av relasjonene til andre – spesielt hennes mann. Hun blir en birolle i sitt eget liv, noe som gjør karakteren hennes frustrerende underutviklet.
Seriens manus når ikke opp til nivået vi er vant til fra Apple TV+, selv om produksjonsverdiene er solide. Spenningen er der, men serien blir for sensasjonspreget til å skape noen varig verdi. Det hele ender som sommerens thrillerunderholdning – intens, kortvarig og bisarr. Serien vil nok friste flere når den får sin bekreftede nye sesong, men for nå finner Presumed Innocent seg som en benkevarmer blant Apple TV+ sine serier.
