Mange tror at K-drama bare er klissete romantikk for håpløse romantikere. Vel, la meg riste litt på hodet og rette opp i den misforståelsen. Ideen til denne artikkelen kom da jeg så min ellers kjære redaktør Vidar himle med blikket og spørre: «Mia, hvorfor ser du K-drama?»
La oss få én misforståelse unnagjort med én gang: K-drama betyr KUN at serien er produsert i Sør-Korea. Det er ikke en sjanger! Squid Game er et K-drama. Ja, du leste riktig. La oss derfor ta et lite oppgjør med denne misforståtte ikke-sjangeren, og se nærmere på hvorfor du, kjære leser, burde vurdere å hoppe ned i kaninhullet som er K-drama. Her er min alt-for-lange-liste over hvorfor jeg elsker K-drama – og hvorfor du bør gi det en sjanse.
Merkeligere plott skal du lete lenge etter
Det mangler ikke på helsprøe plott i koreanske drama. Ta for eksempel I’m Not a Robot, med en score på 8 på IMDb. Jo Ji (Chae Soo-bin) sier seg enig i å late som hun er den avanserte AI-humanoiden Aji-3, som noen venner har utviklet, da den faktiske roboten deres slutter å virke, rett før den skal leveres til kjøper. Hun blir sendt til huset til den rike Kim Min Kyu (Yoo Seung-ho) som har isolert seg fra andre mennesker og stoler kun på robotene sine. Men det er ikke lett å være «automatisert» når den bortskjemte rikingen raskt rangerer hennes intelligens og nyttighet i huset som lavere enn robotstøvsugeren. Det blir vanskeligere og vanskeligere for Jo Ji å bokstavelig talt «holde masken» og ikke be ham dra til…mens vennene prøver så hardt de kan å fikse Aji-3 så de kan redde Jo Ji.
Det er få andre «sjangre» som kunne oppnådd samme resultat med et slikt helsprøtt plott som K-drama. Du får ikke slike fantasifulle ideer andre steder som faktisk fungerer som serie. Her tenker jeg også på Squid Game og mange andre.
Jeg må også nevne Because this is my first life i denne kategorien, hvor hovedpersonen går med den veldig gode husleien hun blir tilbytt i bytte mot ekteskap med sin husvert, som vil at foreldrene skal slutte å mase på at han må gifte seg. Et slik plott burde ikke fungere, og det hadde ikke fungert tror jeg om det ble produsert eksempelvis i Europa. Men tro meg når jeg sier det er veldig veldig morsomt her, mye takket være de koreanske normene og høflighetene som endrer hele dynamikken til dramaet, og hindrer scener og scenario som ville gjort serien tvilsom og urovekkende. Serien er istedenfor hjertevarm, søt og veldig morsom, med en haug av gullkorn om menneskelig natur og det å lage plass til andre i din egen hverdag. Det tar oss også naturlig over på kategori 2:
Høflighet og normer
En av grunnene til at en serie som for eksempel overnevnte Because this is my first life fungerer, er den overdrevne høfligheten og respekten man har for hverandre i så mange asiatiske land. De har en mengde dagligdagse måter å snakke til hverandre og oppføre seg rundt hverandre, som ville virket helt unormalt her i for eksempel Norden. Som å bukke til hverandre når man møtes, selv om det bare er på vei fra soverommet til badet, skjenke og servere hverandre mat og drikke, eller kalle hverandre «mrs» / «mr» helt til man er gift, og kanskje til og med etterpå. Men dette låner seg veldig godt til en rekke koreanske serier, og gir tilgang til en helt annen form for humor. K-drama, og koreansk kultur generelt, i alle fall i disse seriene, er så uskyldige og platoniske som du kan få det mellom voksne mennesker. Det er veldig fascinerende og gøy å lære om en så forskjellig kultur.
Dype spørsmål
K-drama tar ofte opp tunge tema som ekstrem ensomhet, lengsler, selvmordstanker, store drømmer og et ønske om dypere kontakt med andre. Dette er nok et direkte resultat av det helt ekstreme fokuset på utseende og status som finnes i Sør Korea.
I Love Alarm lanseres en ny app alle raskt installerer. Den plinger når du er i nærheten av en du har sterke følelser for. Det virker jo spennende på overflaten, men hva når appen ikke plinger rundt den du er gift med? Eller appen din plinger hver gang bestevennen til kjæresten din kommer på besøk? Eller hva når du dag-ut-og-dag-inn får beskjeden «Ingen i 10m omkrets elsker deg»? Sterke følelser er ofte et tema i K-drama, og det er et meget effektivt virkemiddel for å drive en historie.
Fremtidsrettet teknologiske thrillere
Fremtidens virkeligheter og dystopi er noe jeg liker veldig godt, som mange av Black Mirror episodene og for eksempel den flotte Prime-serien Upload viser oss. Dette er også noe man ser mye av i K-drama, for eksempel overnevnte Love Alarm og I Am Not a Robot, som har elementer av fremtidsrettet teknologi innebygd i dramaet. Fancy teknologi er et stort tema i mange K-drama.
Skremmende
Det er skumle greier de kan tenke frem i Korea! Kan blant annet anbefale Burn the House Down, om en jente som infiltrerer en familie som deres hushjelp, for å ta over både stedet og familien som bor der, etter at hennes egen familie brant inne i en grusom husbrann på eiendommen tretten år tidligere.
Om du vil lengre over i fantasy-sjangeren har vi fantastiske Alice in Borderland, en psykotisk Squid Game-lignende serie, hvor karakterene hver kveld tvinges til å delta i grusomme ‘leker’ for å se neste dag. Om du vinner spillet vinner du å puste ut dagen etter, om du mislykkes. Vel. Game over. Mange har også fått med seg serien Beyond Evil på Netflix, hvor to detektiver jakter på en seriemorder, en i by hvor ondskapen viser seg å bo dypt i hjertene på de fleste av oss og en gjemt perle som Forgotten, hvor en kidnappet gutt returnerer hjem etter 19 år uten et minne om hvor han har vært, med tilsynelatende helt annen personlighet enn når han forsvant.
Korea og andre asiatiske land har også sine helt egne guder, skrømt og skapninger, som de bruker til å skape grøss for seerne sine. Goblin, nevnt nedenfor, er en av disse, og det er ikke lite ekkelt med en hel zombie-hær av krigere som våkner til livet under huset ditt når solen går ned i Kingdom (som fremdeles vekker mareritt hos undertegnede) – En slags koreansk versjon av The Last of Us.
Kostymer
Det er en egen del av K-drama dedikert til kostymedrama og tidsepokene av koreansk historie hvor alt var overdådig, dekket i gull og styrt av politiske intriger og makt. Disse handler ofte om dronninger og keisere, og er ofte humoristiske romantiske drama eller krigsdrama.
En interessant versjon av denne sjangeren er The Crowned Clown, som henter inspirasjon fra 1001 Natts ‘The Cobbler and the King’, hvor en konge bytter plass med en identisk tigger, for å lure ut dem i palasset som prøver å drepe ham uten å sette seg selv i fare. Serien er fylt av nydelige steder, broderier, veggtepper, gulltråder, hodepynt, porselen, rustninger, kjoler, keiserklær og alt du kan tenke deg av vakre silkestoffer og lignende overdådige ting å oppdage. Slike serier er spennende dykk inn i en ellers glemt kultur, rik på historie og intriger.
Magi
Alchemy of Souls er også et godt eksempel på nydelig kostymedrama, men den må få e plass her istedenfor, på grunn av dens fantastiske magi. I serien finnes det mange nivåer av det å kunne magi, hvor det kan ta 10 år å nå kun ett nytt nivå, og hvor de sterkeste også er overhodene i klassesystemene som finnes i denne verdenen. De bruker også skikkelig tøff magi når de kjemper mot hverandre.
Vi følger den fryktinngytende skyggedreperen Naksu, en av verdens mest beryktede magikere. Egoet hennes får en saftig knekk når hun en dag sender sjelen sin inn i kroppen til en annen kvinne, for å gjemme seg fra forfølgerne sine. Det viser seg dessverre at denne kroppen er så svak at Naksu ikke klarer å nå frem til magien sin lengre. Kvinnen er tjenestepike for en irriterende og svak mann, som Naksu bestemmer seg for å trene i magi, så han kan hjelpe henne tilbake til sin egen kropp. Denne serien og mange andre har nydelige magiske, både rolige øyeblikk og fartsfylt action.
Fantasi
Goblin tar kaken i denne kategorien. Selvfølgelig er Alchemy of Souls og nevnte The Sound of Magic også med her, blant en haug av andre (nyeste jeg gleder meg til er Once Upon a Crime) men Goblin er virkelig stilig.
En goblin er en mytologisk skapning fra koreansk kulturarv. En skapning som enten kan hjelpe eller lure menneskene de kommer i kontakt med. På makt- og innflytelses-skalaen i verdenen av utenomjordiske vesener er de på nivå med mannen med ljåen og fryktes av andre vesener. Det er også litt av plottet i denne serien, hvor kongen av Goblins (som er romkamerat med mannen med ljåen, siden vi fremdeles må huske at dette er koreansk fantasi), redder en jente som var ment å dø, etter at moren hennes bønnfaller ham om hjelp. Dermed tar mannen med ljåen opp jakten på et navn som mangler fra listene sine, mens The Goblin King skjuler henne. Men jo mer hun presser seg inn i livet hans, noe han ikke hadde forutsett, jo vanskeligere blir det å holde henne skjult og trygg. Drama drama drama.
Romanse
Jeg må jo nesten innom denne delen av sjangeren, men jeg skal fatte meg kort, siden det allerede finnes en del artikler om dette på Serienytt. K-drama har en søt form for romanse som sjeldent går lengre enn å holde hender eller et lett kyss på leppene. Det er ofte alt som skjer. Karakterene har ofte noe imot hverandre i begynnelsen, men så blir de kjent med hverandres små og store personlighetstrekk, som snart går fra å være irriterende til søte. Det er veldig kjekt å se slik «puppy-love» og jeg setter pris på det humoristiske som bygges inn i rare scenario når man er slik i startfasen. Nevner spesialt Business Proposal, om en ung leder for et stort firma, som tvinges av sin bestefar til å gå på en rekke blind dates, men siden han ikke mener han har tid så går han for «første og beste», som viser seg å være den han passer minst sammen med av dem alle.
Karaktergalleriene
Noe av det fineste med K-drama er at ikke alt handler om de to hovedpersonene. Det er en rekke bi-karakterer med rike historier som skal utforskes. Flere av dem skal ha gode eller tragiske opplevelser før serien kommer til en slutt. Du får en rekke bromancer og vennskap å engasjere deg i, flere romantiske forhold, flere problemer og lykkelige øyeblikk, alt i alt gir dette seriene mer kjøtt på bena, og mer å engasjere seg i. Noen ganger er til og med disse karakterene og forholdene på sidelinjen så elskverdige og fine at du blir mer opptatt av dem. King the Land er et veldig fint eksempel på dette, hvor vi følger tre kvinner og fire menn i sine individuelle sjarmerende historier.
Lære om andre kulturer
I tillegg til det historiske aspektet man kan lære om i mange av disse seriene, om gamle dynastier og skikker og store krigere, er det også mye å lære om den store kulturen som foregår nå i Sør Korea, rundt gamere, idoler og fans. I Her Private Life lærer vi blant annet om tankegangen bak idoler og fan-kulturen som er så enorm i Korea. Visste du for eksempel at det å være et fan i Korea er grunnlag for oppsigelse? I The King’s Avatar settes lyset på profesjonelle gamerne og hvorfor dette er en så populær sport, som pumpes billioner av kroner inn i hvert år.
Språkøre
Et lite punkt her om hvor annerledes språk dette er. Både koreansk, japansk, kinesisk og andre asiatiske språk. Det er et fantastisk mangfold, som vi går glipp av når vi kun hører på norsk/engelsk etc. Vi burde aktivt søke etter annen hjerneføde og trene språkøret vårt. En gøy kinesisk serie er Use for my talent hvor du virkelig kan høre hvor annerledes koreansk og kinesisk er. Personlig syns jeg kinesiske serier, C-drama, er vanskeligere å engasjere meg enn K-drama, men denne er god.
Spenning og action
Her er det mye å ta av blant K-drama. Vincenzo er en spennende serie som bygger på det at «kun ondskap kan staffe ondskap». I kategorien har vi også en romantisk men veldig spennende serie kalt Suspicious Partner. Kampscener i serier som dette henter inspirasjon fra kampsport og samuraienes tid, og det skaper spennende koreografi som ofte overrasker.
Musikk
The Sound of Magic er en nydelig liten serie stappfull av god musikk. Den handler om å våge å være barnslig, i en verden hvor du blir fortalt det kun er én rett måte å være voksen på. De fleste K-drama har hauger med gode sanger, og ofte er flere av dem spilt inn spesielt for serien og passer perfekt til scenene de brukes i. En av mine favoritt-soundtracks fra K-drama kommer fra serien som jeg nevnte ovenfor; Her Private Life. Her er også typen musikk ganske spesiell, men det passer jo perfekt med sjangeren de tilhører.
Høye IMDb scores
Ratingen på disse seriene tilsier at det virkelig er mange som liker K-drama. de første 400 K-dramas sortert etter user ratings er over 8.0. Vi ser at de ofte stiger i score jo flere som har sett dem. The Sound of Magic har 7,6 (4,7K stemmer), Her Private Life har 7,7 (5,5K stemmer), Business Proposal har 8,1 (20K stemmer), Vincenzo har 8,4 (25K stemmer), Squid Game har 8 (503K stemmer), og de fleste ligger der godt over 7eren og ofte over 8. En av tingene som overrasket meg mest med disse seriene er nivået på skuespillerprestasjonene. Jeg tenkte at fordi plottet virket litt tullete, så kom ikke skuespillerne til å være noe spesielt bedre. Men jeg må innrømme at jeg sitter klistret til skjermen og føler alle følelsene hver gang.
Kun én sesong
De fleste K-drama seriene har kun én sesong, så når du er ferdig er du ferdig. Vi får slutten vi ønsker og kan gå videre til neste, heller enn å vente lenge på neste sesong. Dette er deilig og befriende.
Maten, stedene, kulturen
En del av plottet i Business Proposal er at han ikke vet at jenten han bestemte seg for å gifte seg med egentlig jobber i firmaet hans. Hun har som jobb å finne opp nye ideer til mat de kan selge i bedriften. Vi får gjennom jobben hennes utforske en rekke koreanske mat-trender. Det er stort fokus i mange av seriene på å spise sammen, møtes på restauranter og stoppe innom gatekjøkken. Mat og drikke er rett og slett en stor del av kulturen deres. Jeg skriver ofte ned steder jeg vil besøke og mat jeg vil prøve når jeg ser koreanske serier. Det er lett å bli sulten når man ser på disse. Mr. Queen er en morsom serie hvor hovedpersonen spiser en hel mengde retter som ser fantastiske ut.
Det er også et land rikt på historie og kultur, og dette innebærer fantastiske ting å se og besøke, som Bulguksa, et buddhistisk tempel i Sør-Korea som ble bygget i år 528. Det er fantastisk at slike ting fremdeles står og er ivaretatt. Det er vanskelig å vri hjernen rundt deres langstrakte historie, i forhold til steder som Norge, som ikke en gang hadde mennesker før ca 9000 år etter siste istid.
Så der har vi det. 16 grunner til å se K-drama. Og jeg kunne nok skrevet flere. Om du tillater deg selv å falle ned i dette kaninhullet, kommer du sjeldent ut igjen. Tørr du følge den hvite kaninen? Jeg ramler iallfall fremover, uten mål og mening, som en tulling uten balanse. Men jeg elsker det.
Denne artikkelen har gitt meg en sterk trang til å sette meg ned og se alle disse seriene igjen. Det burde være attest i seg selv for hvor gode de er. Jeg håper du gir K-drama en sjanse. Velg en som høres gøy eller spennende ut for deg, se en eller to episoder og gå videre om det ikke passer. Det er en utrolig variert «sjanger» som virkelig har noe for alle.
De aller fleste av forslagene ovenfor finner du forresten på Netflix.
