Anmeldelse av 1883: En ubarmhjertig reise

Nok et drittår er unnagjort og det er mer enn nok av nye utfordringer å håndtere for de fleste av oss. Det skader kanskje ikke å sette det i en historisk kontekst. 1883 er storserien du kan ha godt av å se, fordi alt var verre før.

Annonse

1883 har den solide kombinasjonen av å være en avromantisert western om handlekraftige vakre kvinner og barske cowboyer du kan dagdrømme om. Sistnevnte er for å lure deg inn til å lære litt om førstnevnte, for dette er også en serie som fungerer som realitetsorientering for seere som lever i verdenshistoriens enkleste tid (i hvert fall før pandemien smalt til).

For hvor godt, eller vanskelig, har du det egentlig? Bær over med meg, for la meg bli gammal og moralistisk et lite øyeblikk: Legg vekk realityseriene for en kveld, kom deg ut av komfortsonen og ta deg tid til et brutalt tilbakeblikk til slutten av 1800-tallet. 1883 er nøyaktig hva vi trenger i starten av 2022, et år hvor vi forhåpentligvis kan gå tilbake til en ny normal etter to år med tiltak.


Sivilisasjonens ytterkant

1883 starter på kanten av sivilisasjonen og tar oss forbi, ut i den ville, ufiltrerte og brutale vesten. Vi får blant annet tidlig se hvor grusom kopper var, en sykdom som ble utryddet takket være vaksiner (den første sykdommen som det ble oppfunnet vaksine mot av Edward Jenner, en global kampanje fra WHO utryddet den).

1883, hvor Billy Bob Thornton (nr. 2) og Tom Hanks (ikke avbildet) dukker opp i bittesmå scener. Foto: Paramount+

Kontrastene til dagens samfunn treffer godt. Å bekymre seg for å ikke kunne reise til hytten under en pandemi, dårlig busskorrespondanse eller at Bergensbanen ikke har trådløst nett på hele strekningen, er noe folk på 1800-tallet ville ledd av. Her går liv tapt om du blir bitt av en klapperslange fordi du ikke ser deg godt nok om før du går på do. Den gang var det evnen og viljen til å lytte til de de med erfaring som skilte de levende fra de vandrende døde.

Det gjør serien til en beroligende virkelighetsflukt. Fordi alt var verre før.

Jeg har gledet meg stort til denne serien og den innfrir forventningene. Den er brutal og direkte, en historie fylt med barske menn og vakre kvinner, en fin miks av virkelighetsnært og virkelighetsfjernt. “Cowboyer er de du fantaserer om når mannen din er bortreist” sier en av de eplekjekke cowboyene til seriens hovedperson Elsa Dutton (Isabel May). Hun er 17 år, en “guttejente” og datter av krigsveteranen James Dutton (Tim McGraw). Som serie oppleves dette som større enn de fleste Hollywood-storproduksjonene sjangeren har bydd på de siste par tiår.

Elsa gir oss eventyret, romantikken, den første forelskelsen og drømmene, mens Shea Brennan (Sam Elliot) er den slitne veteranen som bare drømmer om å se åpne sletter en siste gang før han sier takk for seg.

Yellowstone-universet

Om Dutton-navnet virker kjent, er det fordi dette er forfedrene til familien Dutton i den populære moderne westernserien Yellowstone. Her finner vi samme bunnsolide produksjon, med erfarne skuespillere. Til og med Tom Hanks og Billy Bob Thornton rir innom for noen sekunder, mer som levende produktplassering enn roller vi kan håpe på å få se mer av (men vi kan da alle drømme!). Paramount+ leker ikke med strømmesatsingen sin. 

Det er forståelig at det ikke spares på noe, for det er krig i underholdningsbransjen med rekordmange serier, en økende andel tid brukt på gaming, idrettsturneringer og et hærskare av stadig flere realitysatsinger hvis egentlige mål er kjendisers personlige merkevarebygging.

James Dutton (Tim McGraw) er tippoldefaren til Yellowstones John Dutton (Kevin Costner). Foto: Paramount+

Da faller valget på store gjesteroller og en historie tilknyttet deres Kevin Costner-suksess Yellowstone. Det er flere forskjeller fra den serien, for 1883 har mindre storpolitikk, gangsterdrama og såpe-elementer, det er ikke nødvendig å se den serien for å henge med her. Dette er mer direkte og bokstavelig, med en historie som billedlig talt er overførbart og lærerik. Verdien av forberedelser, erfaring og takknemlighet fremfor syt er noe jeg sitter igjen med etter å ha sett tre episoder.


Fra Sons of Anarchy-rolle til prisvinnende serieskaper

Serieskaper Taylor Sheridan følger her i stor grad samme mal og tematikk satt i hans andre serie Mayor of Kingstown (en av de beste nye thrillerseriene på strømming), som jo gjør at faren øker for at det kan bli for mye av det gode. Jeg overlever nå så langt. Sheridan er en voksende stjerne etter hans prisvinnende manus for 2015-filmen Sicario, og han vet hvordan han skal fenge sitt publikum. Han valgte å satse på manusarbeid fremfor skuespillerkarriere. Sons of Anarchy-fans vil huske han for rollen som politimannen David Hale i sesong 1. 

I et polarisert og splittet USA er Sheridan en som ikke akter å lene seg til noen av de to dominerende partiene i amerikansk politikk, som kanskje forklarer hvorfor serien ikke oppleves som like bombastisk og skråsikker når poengene skal frem. Noen spark tillater den seg, en scene indikerer nok hva som ville skjedd med vaksine-skeptikere og pandemifornektere (de ville blitt kjeppjagt ut av byen på 1800-tallet). Sheridans skriverier kan sies å fremme nihilisme og libertarianske idealer, men det kan like gjerne være en serie som tolkes som drømmen om sosialdemokratiet, og en advarsel om hva vi ender opp med (igjen) om splittelsen og bortskjemtheten får fotfeste. Det er ofte tvetydig, som tyder på at det ikke egentlig er et budskap serien er ment å formidle. Det er en dramatisert situasjonsrapport. Som er litt befriende.

Sam Elliot i 1883. Foto: Paramount

Historien i 1883 er satt til en brutal og nådeløs tid, fylt med mennesker som har sett og gjort grusomme ting i borgerkrigens ånd. Nå lever de med ettervirkningene. De jakter alle på en mer sivilisert verden for familien å vokse opp i, derfor rir de nordover for å starte et nytt liv. Håpet er at etterkommere kan leve i en verden hvor trivialiteter og virkelighetsflukt blir førstesideoppslag (altså den verden de fleste i vestlig sivilisasjon kan glede seg over i 2022, hvor virkelige nyheter må konkurrere med terningkast-saker for Hver gang vi møtes)

Det er denne villskapen vi følger, som jo gjør dette til en interessant serie. Dette gir litt følelse av serier HBO og AMC ga oss for 10-25 år siden da Oz, The Wire, Mad Men og Deadwood var trekkplastrene, før det ble et kappløp om å gi mer plass i manus for progressiv moral, idealisme og manusforfatternes mer navlebeskuende problemstillinger. Manuset oppleves derfor ikke like drevet av narsissisme og selvhevding. 1883 ser bakover i tid, uten overdreven iver etter å dytte inn nåtidens moral, til og med skjønnhetsidealet fra den tid ivaretas til en viss grad (som kvinners hår under armene, som var normalt i Amerika frem til markedsføringskampanjer på tidlig 1900-tallet skapte et behov).

Det er et dramatisert studie av menneskelig natur og verdien av erfaring i en verden fylt med fattigdom, arbeidsledighet og etterkrigstidens kaos. 

Faith Hill spiller Margaret Dutton i 1883. Foto: Paramount+

Om den har et budskap, tolker jeg det dit hen at den ville vesten og dens brutalitet ikke er noe du reiser til, for den kommer ridende til deg som resultat av krig og fattigdom.


Gjenkjennelige roller

Her stilles spørsmålet om du skal drepe en ubevæpnet fiende, eller la han leve. Høres ut som en enkel sak. Men om så sistnevnte vil bety en økt risiko for at han kommer tilbake med forsterkninger for å drepe hele familien din: Hva gjør du? Serien utforsker også, som Mayor of Kingstown, hva det vil si å være på flukt, være i fangenskap og vokse opp i årene etter en ødeleggende og polariserende krig.

LaMonica Garrett spiller den stoiske Thomas i 1883. Foto: Paramount+

Det er lite å utsette på seriens tre første episoder, som ble gjort tilgjengelig for kritikere, annet enn at rollegalleriet vil fremstå gjenkjennelig for erfarne westernfans. Hell on Wheels hadde eksempelvis en lignende protagonist som James Dutton, og med så erfarne og dyktige skuespillere – til og med i små gjesteroller – blir det mer krevende for seriens yngre skuespillere å skjule at de ikke holder samme nivå, takt og tone. 

Sam Elliott blir med det et tveegget sverd, fordi han er så fordømt dyktig at det krever mer av øvrige skuespillere, hvor ikke alle helt klarer å følge den store skuespillerveteranen.

Sam Elliot briljerer i 1883. Foto: Paramount+

Paramount+ hadde også hastverk med å få serien klar, som kan forklare at dialogen ofte er klassisk western satt inn i en produksjon mer i stil med nyvinninger som Clint Eastwoods Unforgiven og HBOs klassiker Deadwood. Samtidig er det faktum at en serie som ser så imponerende ut som dette, er blitt produsert på få måneder midt under en pandemi, noe som gir økt tillit til at dette vil gå seg til. Alt ligger til rette for at episoder (og eventuelle nye sesonger) kan få arketyper til å bli mer unike og komplekse.

Derfor blir det er flisespikkeri å henge seg opp i etter tre episoder. 1883 er hva den utgir seg for å være, og dette er drama som minner oss på hvor heldig vi er. Om du er glad i Deadwood, Hell on Wheels, Justified og Yellowstone, da er det bare til å kaste seg over denne her. 

1883 vises hver mandag på Paramount+ (den er også tilgjengelig via Strim). Førsteinntrykket er basert på seriens tre første episoder.

2022man10jan06:00Premiere1883 sesong 1Paramount+ 5 Til Strim

SkyShowtime-guiden:

Annonse

Relevante nyheter

Her finner du SkyShowtime:

    Westernsjangeren i en ufiltrert utgave, om mennesker formet av tøffe omgivelser, på jakt etter et sted hvor drømmer kan bli en realitet. Anbefales.Anmeldelse av 1883: En ubarmhjertig reise