See er en god kandidat til det mest spinnville jeg har sett av nye serier i år. Serien kan knapt kalles god i de flestes målestokk, men hva gjør nå det når den er så ekstremt underholdende som dette? Dette er en god actionserie, selv om intensjonene nok er å spille på flere strenger enn det.

Prestisjeprosjekt fra Peaky Blinders-skaperen

Det er Peaky Blinders skaper Steven Knight som står bak serien som er blant de utvalgte til å fronte den nye strømmetjenesten til Apple, men jeg ville aldri kunne gjette meg til det basert på de tre episodene jeg har sett av syretrippen See.

For der hvor Peaky Blinders er en stilstudie i det røffe, tøffe og stilige ved gangster-livet på 20-tallet, er See en serie bygget på så mye sprøyt og sludder at jeg nesten er flau over å like det så mye som jeg gjør. Men bare nesten. For her storkoste jeg meg titt og ofte.

For See har mye å by på av action, innlevelse og fantastisk morsomme scener som er det nettopp fordi de er så ufrivillig morsomme. Gang på gang spør jeg meg selv hva i h….. det er jeg ser på, etterfulgt av både latter og en genuin glede av at noen har tatt seg bryet med å sy sammen en svindyr serie av dette her.

Kan blinde folk komme overens?

Historien til See er et serieskaper Steven Knight etter egen uttalelse kom frem til «fra samme sted som drømmer kommer fra». Knight lurte på om mennesker vil komme overens om alle er blinde, og med det som utgangspunkt har han fantasert frem et samfunn 600 år inn i fremtiden.

Å i det hele tatt stille et slikt spørsmål kan potensielt skape en twitter-storm av sinte folk fornærmet på andres vegne, men her gjelder det nok å legge godviljen til og tolke Knight i beste mening. For dette er et spørsmål han merkelig nok ser ut til å være genuint opptatt av.

Hvorfor? Jeg aner ikke. Jeg er bare glad han spurte.

Resultatet er historien om et samfunn av blinde, hvor overtro har vokst frem, vitenskapen har svunnet hen og det miljøbelastende industrisamfunnet har kollapset til fordel for stammekultur. Blindhet har derimot ikke temmet menneskets trang til å krige, drive slavehandel og være gjennomgående makthungrige drittsekker. 

Når så et tvillingpar blir født som ikke er blind, da blir det kaos og de jaktes på som rene demoner. Den mektige lederen Baba Voss (Jason Momoa) er tvillingenes stefar og han gjør det han kan for å beskytte de mot en overtroisk dronning som frykter de nyfødte, fordi de har egenskaper som kan gjøre de til guder.

Her skjer det mye som det er fascinerende at noen i det hele tatt kan ha fantasi til å mane frem i manus. Fra en dronning som tror hun kommuniserer med guder ved bruk av onani til helsprø krigsdans hentet rett fra New Zealands-fotball før blinde krigere går i tottene på hverandre i en fjellkant. 

Ja, du leste nettopp at det her er en dronning som kontakter gudene ved å onanere. Jeg tuller ikke.

Tar seg selv veldig seriøst

Det er så mye latterlig her at jeg mildt sagt er fascinert av at prosjektet fikk grønt lys, spesielt som et actiondrama. For dette hadde vært en perfekt komiserie fra en legende som Mel Brooks. Men kanskje det bare er mine egne fordommer og mangelfulle fantasi som danner grunnlaget for den kritikken? Jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg liker en serie som det er lett å kritisere.

Det minner meg egentlig litt om Kevin Costner-fiaskoen Waterworld fra 90-tallet, som ble slaktet av anmelderkorpset. Selv storkoste jeg meg med filmen og jeg håper jeg får en lignende opplevelse av See når den er ferdig sett.

Det som imponerer er at de involverte har tatt alt dette med en kompromissløs seriøsitet og ikke spart på noe. Kampsekvensene startet bra og ender opp i en helt fenomenal actionsekvens i tredje episode, skuespillere som Jason Momoa og Sylvia Hoeks gir absolutt alt i sine respektive roller og de visuelle grepene er ofte av en annen verden. 

Unike actionsekvenser

Å se Jason Momoa med full innlevelse kaste seg ut i kamprop og virkelig spise opp svulstige replikker på et så seriøst vis er om ikke annet prisverdig – for han akter ikke å være halvhjertet i noe som helst. Hoeks gis også noe av det mest krevende å jobbe med, hun får både min sympati og beundring for at hun ikke holder igjen. 

Enkelte andre skuespillere har nok tatt jobben fordi det betaler seg godt, vel vitende om at dette her ikke er Emmy-materiale (for å si det mildt). Alfre Woodard er blant annet av de mer uinspirerte, som fremstår mer som om hun var med i et skolestykke enn de mer intense prestasjonene hun ellers er kjent for – mens et par av de yngre skuespillerne er så generisk i fremtoning at de er glemt dagen derpå. 

Historien bærer også mye preg av å være en tynn suppe – men så blir den kyniske kritikeren i meg fort bedøvet av sekvenser jeg blir smått målbundet av. Flere av scenene har jeg med stor entusiasme sett om og om igjen, som om jeg igjen var en lettpåvirkelig tenåring som for første gang så Ringenes Herre. Det er deilig det!

Det jeg er mest fascinert av er hvordan acstionsekvenser, regissert av Francis Lawrence, skal løses når de involverte kan stryke med av noe så enkelt som å snuble i en trestokk. Det gir en smått uforklarlig nerve i det hele, som forsterkes av den absolutt brutaliteten en skuespiller som Momoa tilfører enhver scene. Det er ikke mange som kan gi en slik innlevelse i actionsekvenser som Momoa, da må vi til folk som Manu Bennett, Tom Cruise og Sylvester Stallone.

For de som fryktet at Apple kom til å gjøre dette alt for familievennlig og filtrert, er det bare til å berolige med at det her er funnet en tone og brutalitet som fungerer. Nei, det er ikke på Spartacus– eller Banshee-nivå, men samtidig er det ikke generisk action som i de ungdomspregede superheltseriene til The CW. Det er råskap her, som faller et sted mellom Ringenes Herre og Game of Thrones.

Ikke fri for samfunnskommentar

Serien har, under alt det absurde, selvfølgelig et budskap og en agenda – som går på at planeten kanskje hadde hatt bedre av at vi mennesker var litt mer vingeklippet i vår evne til å påvirke miljøet slik industrisamfunnet gjør. Akkurat det drukner mye i det store og hele – og vi kan vel stille spørsmål ved om mangel på syn gjør oss mennesker dummere på sikt (her vil vel ulike blindeforbund fort kunne bli fornærmet på sine medlemmers vegne, men det kan også her argumenteres for at serien gjør mange av fordommene mot hva blinde er i stand til å utrette til skamme)

Samtidig er dette en serie som er best om den ikke tas like seriøst som det dens skapere, produsenter og skuespillere gjør. Klarer du det vil du nok oppleve å ha litt av en snakkis til neste lunsjsamtale.

Jeg gleder meg til neste vorspiel hvor tema som “hvordan klarer de å være så stilig på håret?”, “hvordan unngår de å drepe medsoldater under slagene?” og «hvordan klarer de å treffe noen som er 30 meter unna med lasso?»

Dette er selvfølgelig aspekter som er ment å falle under “suspension of disbelief”, men det blir uansett enda mer underholdende å tenke på i all galskapen. Da gjentar jeg gledelig de vise ord fra tegneserieskaper Frank Miller:

«Jeg behøver ikke å se svettemerker under armene til Supermann. Jeg ønsker å se han fly»

Av alle Apples seriesatsinger kan det nok fint hevdes at See er den dårligste. Samtidig vil jeg bastant hevde den også er den mest fartsfylte, særegne og underholdende (med forbehold om at jeg fortsatt har Dickinson igjen på listen).

Da sitter man igjen med en serie som i det store og hele defineres av personligheten og innstillingen til den som ser på den. Dette er en serie som det er fullt forståelig om du elsker eller hater. Fra meg får den tommel opp.

See sendes hver fredag på Apple TV+. Anmeldelsen er basert på seriens tre første episoder.

Oversikt: Serier med Jason Momoa

Fan av Jason Momoa? Da er dette oversikten for deg. Se hvilken serier han har spilt i og få oversikt om de er å finne på en strømmetjeneste i Norge.

2 KOMMENTARER

  1. Personlig synes jeg serien er kjempe spennende og jeg er ikke alene. Vi sitter å venter på ny episode fra uke til uke, og til og med min mann utbryter «Yes» når neste episode er på plass.
    Jeg er 43 og min mann er 50, men hva vet vel vi, vi er bare seere som liker gode filmer og serier. Alt fra Outlander til Game of Thrones.
    Vi er ikke serieanmeldere med et profesjonelt syn på saken. Kun vanlige mennesker som liker god underholdning.

    • Hei Ninni!

      Jeg gleder meg også ukentlig til nye episoder, serien er fengende den og ulikt det meste annet. Jeg håper ellers jeg klarer å formidle anmeldelsen som en vanlig seer og ikke noe mer enn det 🙂

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here