Leonardo Dicaprio og Brad Pitt er i storform i Once Upon a Time in Hollywood, en film som gir et solid innblikkblikk i byens gode og dårlige sider på 60-tallet.

Ventetiden er over, nå er det som hevdes å være Quentin Tarantinos nest siste film klar for kino. Tarantinos påvirkning for min egen filminteresse er stor, selv om jeg tidvis glemmer det. Flere av hans filmer, spesielt Reservoir Dogs, er en av mine favorittfilmer, og på grunn av han har jeg fått andre favoritter som City on Fire og Lady Snowblood til The Good, The Bad and The Ugly. Jeg har gledet meg stort til denne filmen.

I Once Upon a Time in Hollywood er handlingen satt til Los Angeles i 1969, hvor vi blir kjent med en aldrende TV-stjerne ved navn Rick Dalton (Leonardo DiCaprio), og hans venn og stuntmann Cliff Booth (Brad Pitt). De to navigerer seg gjennom en filmindustri i stadig endring, samtidig har nylig skuespilleren Sharon Tate (Margot Robbie) og hennes ektemann, regissør Roman Polanski (Rafał Zawierucha), flyttet inn i nabohuset.

Et kjærlighetsbrev til Hollywood

Filmens manus er skrevet av Tarantino, noe som medfører at det er mindre fokus på plott enn tilfellet er hans siste filmer. Det er en original vri på historiske hendelser, men i motsetning til Inglorious Basterds og Django Uncahined er historien er tema som hevn og rettferdighet her fraværende. Det kan være Tarantino med filmen ønsker å utfordre seg selv. 

Dette er en film som viser filmskaperens kjærlighet og interesse for tidsperioden og byen filmen er satt til. Enten det er Steve McQueen og westernfilmer eller hippier og dop, så klarer Tarantino å smelte sammen de to verdenene, som viser fram både de gode og dårlige sidene av Los Angeles. Og som en ekstra bonus har Tarantino og Co gjort en utrolig bra jobb med å gjenskape kjente landemerker i byen.  

DiCaprio og Pitt er en perfekt duo

Dette er DiCaprio’ og Pitts andre film hvor de er blitt regissert av Tarantino, men det er den første de spiller i sammen under den anerkjente regissøren. De to er filmens absolutt sterkeste kort. Det er et klokt valg å vie mye tid til de to som forsøker å håndtere falmende karrièrer og andre problemer, mens Tates liv vies mer sporadiske øyeblikk.

Once Upon A Time In Hollywood

Det er flere år siden jeg har sett DiCaprio gjøre en så morsom rolle, her som den hissige og ofte stressede Rick, en person som drikker for mye for sitt eget beste, vel vitende om at det bare gir han enda flere problemer. 

Cliff derimot, som er hans stuntmann, fungerer hovedsakelig som hans assistent og venn, som gjør alt fra å være hans «handyman» og være hans trofaste drikkekompis. Booth lever litt for avdanket og kaotisk i en campingvogn lokalisert rett ved Van Nuys Drive-In, men han har en rik nok fortid både som krigsveteran, og det faktum at hans kone ble utsatt for en ulykke. De to har et perfekt vennskap som bygger på det de har til felles (som hat for hippier), til klare ulikheter.

TV-skuespillere regjerer i birollene

Det er gjort en usedvanlig god jobb med å fylle birollene, spesielt med skuespillere kjent fra ulike TV-serier, ved siden av Margot Robbie, Al Pacino (som Marin Schwarz), Kurt Russel (som stuntkoordinator) og Emile Hirsch (Jay Sebring, Tates eks-kjæreste som ble drept av Manson).

Men det er også et lite minus i seg selv å se så gode skuespillere som Timothy Olyphant (Deadwood), Damian Lewis (Billions), Scoot McNairy (Halt and Catch Fire), Mikey Madison (Better Things), Maya Hawke (Stranger Things), Julia Butters (American Housewife), Sydney Sweeney (Sharp Objects), og avdøde Luke Perry er gitt så få scener, da de gjør en utmerket jobb med det lille materialet de er gitt til å jobbe med. Men filmen er til tider for interessert i Cliff og Rick til å la birollene få pusterom nok. Men dette er en film med et så rikt rollegalleri at Tarantino har vært nødt til å kutte vekk både sin venn Tim Roth, James Marsden (Westworld) og Danny Strong.

Margaret Qually (The Leftovers) vies nesten like mye tid som Robbies rolle. Qually spiller det ofte bredt smilende medlemmet av Manson-familien, “Pussycat”, og har en fenomenal scene hvor hun sitter i en bil som kjøres gjennom Los Angeles og ut til den ikoniske Spahn ranchen, til nok en av filmens sterkeste sekvenser med ranchens eier og medlemmer. Manson-familien, ledet av Charles Manson (spilt av Damon Herriman, som også spiller Manson i sesong 2 av Mindhunter) er viet mindre tid enn forventet, men de setter et sterkt inntrykk som vedvarer gjennom hele filmen.

Once Upon A Time In Hollywood

Valget av Robbie i rollen som Tate er perfekt, for hun innehar både karismaen og sjarmen som er nødvendig for å spille henne. Det er heller ikke vanskelig å ønske at Robbie hadde fått mer spilletid, men hun gis nok fokus for å oppnå Tarantinos ønsker med historien.

Kunne kanskje fungert bedre som en miniserie?

Grunnet sitt rike rollegalleri ville historien kanskje egnet seg bedre som en miniserie på minst 4 timer, men det er likevel en av Tarantinos aller beste filmer. Filmen er et unikt filmatisk verk. Ikke bare tar den seg god tid på å få publikum til å leve seg inn i historien på klassisk Tarantino-vis, den skaper også refleksjon over filmens budskap og leverer en slutt som vil skape mye diskusjon. Det er trolig det filmskaperen også ønsker at publikum skal gjøre.

Om dette virkelig er Tarantinos nest siste film så kan vi trøste oss med at dette er en solid film å gi oss før en eventuell siste film.

Once Upon a Time in Hollywood har kinopremiere 16. August. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here