Historien om makt og familie er like absurd og mørk i Successions andre sesong, nå har historien om mulig blitt enda mer relevant.

I fjor skrev jeg at Succession var en av årets beste TV-serier. Nå er HBO-serien skapt av Jesse Armstrong (In The Loop, Peep Show) tilbake for med en drivende god andre sesong.

Vi følger fortsatt Roy-familien med Logan (Brian Cox) og hans fire voksne barn, som kontrollerer media-konglomoratet Waystar Royco. Serien utforsker familiemedlemmer og mennesker som står de nær i en ny hverdag, fordi familiens patriark trekker seg mer og mer ut av selskapet. 

Mer aktuell enn noensinne

I år har serien nok av innhold som vil gjøre den til en av de mer relevante TV-seriene, i sitt forsøk på å speile deler av dagens politiske klima i USA, et år før presidentvalget. For gjennom de første fem episodene berøres en rekke tema av relevans, fra medieselskapenes kollaps og mainstreamingen av facist-sympatisører, til både reaksjoner og handlinger i kjølevannet av en skyteepisode.  

Serien fortsetter den ofte blekmørke fortellingen om makt og familie, men i år styrkes den av det faktum at enkelte institusjoner i kjernen av dagens USA korrumperes og muliggjør det som skjer. Naturligvis har serieskaper Jesse Armstrong utvist omhu nok til å gjøre historien om Roy-familien, og temaene serien bringer opp, på et vis som fungerer. 

Noe av det er morsomt (som oftest på grunn av den krasse og herlige dialogen som ofte minner om Veep på sitt beste), noe av temaene serien bringer opp kan man tolke som kritikk, og ellers er serien solid dramatisering av en alternativ utgave av Murdoch-familien med inspirasjon fra andre mektige personer fra Mark Zuckerberg til Jeff Bezos (sistnevnte har serien det spesielt gøy med denne sesongen

Succession sesong 2. Foto: HBO Nordic
Succession sesong 2. Foto: HBO Nordic

Valget om å ikke gjøre det til noe belærende eller direkte, er et pluss i boken. Det samme gjelder dialogen serien putter inn fra Shakespeare, som passer godt ihop med seriens Shakespeare-lignende overtoner. 

– Drømmen om enda mer makt

All promoteringen i forkant gjør det åpenbart at årets sesong handler om makt og alt som følger med. Mye av sesongens første fem episoder (som vi anmeldere har fått tilgang til) stadfester at Logan ønsker å bli mektigere og at han har slagplaner klart for å oppnå målet sitt. Det både føles og er så galt med tanke på alt makten i medielandskapet familien vil få, noe som er så ille at selv hans datter Shiv (Sarah Snook) ikke er en tilhenger av at han lykkes med planene. 

Denne handlingen medfører at Rhea Jarrell (Oscar-vinner Holly Hunter) blir del av serien. Hennes familie har stor påvirkning på Logan-familiens planer.

Rollefigurene står sterkere denne sesongen

Armstrong la et viktig grunnlag med å introdusere rollefigurene i første sesong, noe som har muliggjort et enda større dypdykk i alle deres skavanker denne sesongen. Det utspilles spesielt godt hvordan Kendall (Jeremy Strong) er i kjølvannet av dødsulykken han var involvert i forrige sesong og som hans far sørget for ble dysset ned. Ikke bare er den Kendall som ønsket å styrte sin far borte, men han er også blitt et levende eksempel på hvor farlig fiende Logan kan være, selv om du skulle være hans sønn.

Succession sesong 2. Foto: HBO Nordic
Succession sesong 2. Foto: HBO Nordic

For de andre søsknene blir vi vitne til hvordan Roman (Kieran Culkin) fortsatt føler at han fortjener å arve familiens imperium, men han begynner å oppdage nye sider ved seg selv. Han gis en litt større historie som kan gi et interessant resultat. Også Connor (Alan Ruck) gis en historie med ben å gå på, i sin streben etter å skape et inntrykk av et perfekt liv med sin yngre kjæreste Willa (Justine Lupe), som egentlig er en prostituert han betaler, for å kunne stille til valg som presidentkandidat i USA. Med unntak av Kendall er kanskje Shiv den som har fått den beste historien. Spesielt hvordan hennes rolle som politisk rådgiver fremheves. Denne sesongen kommer de to rollene i konflikt, som tvinger frem vanskelige valg.  

Det vies ikke like mye tid til Tom (Matthew Macfadyen) og Greg (Nicholas Braun), men heldigvis gis de to noen gode øyeblikk og blir ikke helt glemt. Spesielt i tredje episode, hvor de blir med på reisefot sammen med Logan og øvrige i Waystar Rayco. Der serveres vi en uforglemmelig lek etter en middag. 

En potensiell HBO-klassiker

Ikke at HBO nødvendigvis har hatt et slikt behov, men Succession føles litt som en fylle et tomrom hos giganten. HBO har i økende grad forsøkt å appellere til de store massene med Game of Thrones, True Blood og Westworld, her er det mer kreativiteten og atmosfæren som fra klassikere som The Sopranos, Deadwood, The Wire og hva som Luck kunne ha blitt. Den er minst like underholdende som Billions, men desto mørkere og mer hensynsløs enn den ofte mer latterlige og bombastiske serien hos HBO-konkurrenten Showtime.

At serien unngår en ekte helt er også en frisk side med serien i dagens TV-landskap. Dette er en historie om mennesker som begår hensynsløse handlinger i den hensikt å få makt i et selvdestruktivt mønster, om da ikke andre ødelegger de først. Noe illustreres på et vis denne sesongen som er direkte trist.

Heldigvis gjøres det på en måte der serien like ofte er direkte absurd som den er mørk. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here