I Pokémon: Detective Pikachu underholder Pikachu og andre pokémons på det store lerretet, men et svakt manus skaper problemer.

Det er over 20 år siden jeg spilte Pokémon Red på en Gameboy på størrelse med en murstein. Først nå får vi endelig den første Pokémon-filmen som kombinerer skuespillere og spesialeffekter for å gi liv til pokémonene. Litt vel seint vil flere nok hevde, men Pokémon-interessen er fortsatt sterk den dag i dag.

Overraskende nok valgte Nintendo og Warner Bros. å ikke gå for en historie om Ash Ketchum eller noen av de andre hovedrollene fra spillene eller TV-serien. Valget falt i stedet på den nyere spillseriene til Pokémon, nemlig Detective Pikachu.

Pokémon: Detective Pikachu handler om forsikringsagenten Tim Goodman (Justice Smith, The Get Down) som alltid har drømt om å bli en Pokémon-trener i en verden der Pokémon eksisterer, hovedsakelig i utkanten av byene.

Etter at hans far blir utsatt for en ulykke med dødelig utfall hvor et hemmelig bygg og en ekstrem sjelden Pokémon er involvert, vender han tilbake til Ryme City, en stor urban by designet av Howard Clifford (Billy Nighy) hvor mennesker og pokémon lever sammen uten kamper eller pokéballer.

Etter en prat med etterforskeren Yoshida (Ken Watanabe) og hans Snubbull, oppdager Tim at hver politietterforsker i byen også har en partner. Fort blir Tim funnet av sin fars partner: En pratende og kaffeavhengig Pikachu (med stemmen til Ryan Reynolds), som lider av hukommelsestap som kan være nøkkelen til å skjønne hva det store mysteriet rundt byen og Clifford-familien er.

Mye hjerte i et enkelt mysterium

Det er liten tvil om at filmen er ment for barn, men kanskje kunne mysteriet vært litt bedre og mer kompleks. Spesielt når filmen har et plott som ikke er så vanskelig å kunne gjette seg til iløpet av de første 30 minuttene, selv for et barn på 9 år.

Filmen er best i første halvdel. Dette er grunnet introduksjonen til denne verdenen hvor pokémonene lever side om side med mennesker, selv fra den første pokémonen vi får se noe særlig i aksjon i form av en Cubone (som også inkluderer at vi får vite litt om den dystre historien til den kjente Pokémon-arten), til å vise se hvordan en gruppe Aiplooms sitter på taket til Tims far som om det er helt normalt i denne verden. Pokémon sloss også i en illegal kamparena.

Denne verdensbyggingen hjelper filmen mye i første halvdel, det samme gjelder det emosjonelle som ligger bak Tim og hans forhold til faren, og hvorfor han ga opp drømmen om å bli en Pokémon-trener. Dette gir inntrykk av at det er mer enn pokémon filmen lener seg på.

Sjarmerende hovedrollefigur

Forholdet mellom Tim og Pikachu passer godt, spesielt håndtering av sorg kombinert med humor. Ofte fungerer filmen som en barnevennlig Deadpool-film, Reynolds er filmens sterkeste kort også her. Han leverer dialog så treffende at selv ikke one-linere som ikke helt fungerer blir et stort problem. En styrke er at kombinasjonen mellom animasjonen og Reynolds får Pikachu til å fungere. Kjemien han har med Smith er troverdig og nok til å redde mye av filmen i dens siste og svake halvdel.

Utenfor Tim og Pikachu blir vi også kjent med Lucy Stevens (Kathryn Newton, Big Little Lies og Halt And Catch Fire), en ambisiøs reporter og ubetalt lærling som jobber som blogger for nyhetskanalen CNM. Newton er karismatisk og sjarmerende, på tross av at rollefiguren aldri blir bearbeidet godt nok av manusforfatterne. Det samme gjelder forholdet mellom henne og Tim, som ikke vies tid. Med Lucy får får vi i det minste oppleve hennes Psyduck i flere sekvenser, som er den beste bruken av Pokémon ved siden av Pikachu.

Øvrig rollegalleri vies det lite tid til, spesielt vedkommende som det avsløres står bak alt. Howard og hans sønn Roger (Chris Gere, You’re The Worst) får noen små øyeblikk til å glimre, og det samme gjør Yoshida, som er en god karikatur av en klassisk etterforsker som passer godt for Watanabe.

God nok underholdning som tar godt i bruk Pokémon

Det var i forkant ganske åpenbart at pokémons og Reynolds sin stemme kom til å bli det beste med filmen. Den byr på lite nytt, men det er en av de beste og mest underholdende filmene basert på noe som startet som videospill. Filmen kan til tider virke for avhengig av pokémons enn den burde vært, men det blir ikke et stort problem når det tross alt er en viktig del av dette universet.

Regissør Rob Letterman (Gulliver’s Travel, Shark Tale) og animatørene av pokémonene har gjort en god jobb med å bringe denne verdenen full av Pokémon til live. Det er manusarbeidet det skorter på, spesielt i andre halvdel hvor filmen føles enda mer ut som noe vi har sett nok av før. Pokémon: Detective Pikachu forblir mest for fans og de som kjenner til Pokémon godt nok til å kunne navnene på spesielt den første generasjonen av pokémons.

Pokémon: Detective Pikachu har kinopremiere fredag 10. Mai.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here