Elefantene er nok glade for at de aldri ankom King’s Landing, i en episode viet krigens grusomheter sett fra et uventet perspektiv.

Obs! Artikkel har spoilers for episode 5 «The Bells».

– La de bli frykt

– En Targaryan alene i verden er en fryktelig ting, fortalte Aemon Targaryan til Sam og en ankommende Jon Snow da han hørte om Daenerys sitt fremtog. Dette var midtveis i femte sesong.

Nå er vi i femte episode tre sesonger senere. Daenerys er på sitt mest ensomme nå og verre skal det bli. Hun er deprimert, sviktet av sine nærmeste, paranoid og i en dyp sorg og fortvilelse. Hun har mistet så mye på ferden siden første sesong og nå er hun på bristepunktet. Personen som også er den mektigste i Westeros.

Daenerys er ikke i et mentalt godt sted etter alle tapene. Foto: HBO Nordic

Det er en fryktelig tanke det. “Jon Snow”, hans egentlige navn Aegon Targaryen, er den som kan gi henne trøst og gjøre slutt på ensomheten. Men selv hans lojalitet og kjærlighet er ikke av det grenseløse slag. Et kyss fra Daenerys gjengjeldes ikke, en siste gest fra henne til mannen hun elsker – men som fra hennes synspunkt også svek henne med å avsløre sin hemmelighet. Den siste avvisning. Hun er alene. Hun velger frykt og ødeleggelse.

Dette er ikke svakhet, ei heller uventet karakterutvikling. Det er menneskelig. Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt er et velkjent sitat fra Lord Acton, skrevet i et brev i 1887. Dette er hva George R.R. Martin har snakket om i sine bøker i lang tid. Hvorfor skal vi forvente at Daenerys overvinner alt hun har gjennomgått? Skal hun være skånet for sorg, depresjon, sinne og hat? Det hører også til historien at hun er et produkt av incest. Hennes mor og far var bror og søster. Tegnene var der hele veien.

Jon lover troskap, men avviser samtidig sin dronning. Hun stoler ikke lenger på han. Foto: HBO Nordic

Men i all galskapen er det også et strategisk grep, sett fra hennes perspektiv. Jon er en trussel mot tronen, når sannheten kommer ut vil hennes posisjon bli svekket. Å jevne Kings Landing med jorden vil sende et tydelig signal: Frykt meg.

– Farvel, min venn

Varys minner oss om det folkelige utsagnet om myntkastet. Historien om at Targaryen-slekten, en familie av innavl, har en lang historie fylt av grusomme handlinger like ofte som gode ledere. Han har sett tegnene og gambler på at Jon Snow omfavner rollen som en Targaryen. Han lykkes ikke og må bøte med livet for sitt svik.

Et siste farvel. Foto: HBO Nordic

Jon er ikke ensom. Han har sin familie. Stark-ordtaket om at flokken overlever, mens en ensom ulv dør alene har veiledet. Han har alltid hatt sin flokk og gitt en oppvekst fylt med støtte og hjelp fra smarte menn og kvinner, med gode venner på veien som fortsatt lever og gir han råd. Han er elsket av selv en “gud” som kan bringe de døde tilbake. Han er en mann i en verden som favoriserer menn og diskriminerer kvinner.

Han er den ene siden av mynten. Daenerys den andre. Hun har aldri vært så heldig. Samtidig lever hun i den pretensiøse boblen til enhver monark, troen på at de fortjener en trone bare ved å eksistere. Hennes arroganse har alltid vært et tydelig tegn gjennom samtlige sesonger. Det har vært ønsketenkning å ikke tro dette kunne bli et utfall.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor Varys valgte som han gjorde, selv om det er naivt å tro en mann som Jon noensinne kunne bli en god leder. Hjulet er ikke mulig å knuse og med tid og stunder ville det kvernet også han ihjel. Vi blir alle et produkt av omgivelsene og et liv på tronen er ikke et for den som ønsker å holde sjelen ren og fri. Problemet, som vi som lever i et demokrati vet, er at myntkast-spillet er et som er dømt til å feile fordi et tradisjonelt monarki ikke har de nødvendige sikkerhetsventiler.

Tyrions råd har slått feil gang på gang for Daenerys. Nå gis han ikke tillit og hans verste mareritt blir med det en realitet. Foto: HBO Nordic

Tyrion må se sinn venn Varys bli brent levende. Han har sett tegnene tidligere om at Daenerys har en mørk og nådeløs side. Han bønnfaller Daenerys om å skåne innbyggerne av Kings Landing hvis klokkene ringer. Det vil være tegnet på overgivelse. Alt er opp til henne.

Vi er alle helten (og offeret) i vår egen historie

Episodens store overraskelse er at Cersei er den som her gis sympati. Dette er et klokt grep og en påminner om at vi alle gjør oss selv til helten i vår egen historie. Fienden stripper vi for alle menneskelige trekk i vårt sinn. Her tvinges vi til å se konsekvensene. Vi ser en mor som ønsker å overleve og som har begått en rekke grusomheter av hensyn til sine barn og sin kjærlighet overfor Jaime. Giftet bort i et spill, hun har selv blitt ødelagt av et system som er råttent.

Hun var ikke seriens store «skurk» likevel. Cersei forlot denne verden slik hun ankom den: Med broren Jaime Lannister. Foto: HBO Nordic

Klokkene ringes og selv om det er uklart, kan det være Cersei beordret dette. Alt er nå avhengig til sinnet og dømmekraften til en enkel person sittende på et fryktelig masseødeleggelsesvåpen av en hissig drage vi tidligere har sett brenne et uskyldig barn. Daenerys er en som vi vet ikke er ved sine fulle fem, selv om vi har vårt håp om at dette blir et litt mer koselig eventyr etter åtte sesonger med død og elendighet. Hun er ikke det. Nå har Daenerys fått nok.

Seriens mest ubrukelige kriger noen få øyeblikk før en brå og brutal død. Foto: HBO Nordic

Troverdig masseslakt?

Krig er ikke vakkert og dens historie er fylt med grusomhetene som begås av innvaderende styrker. Gode intensjoner eller ei.

Dette er historien forfatter George R.R. Martin ønsker å fortelle oss. Han hater krig og var selv en kraftig motstander av USAs involvering i Vietnam-krigen. Samtidig er det lett å forstå at hans uttalelse om at det gjerne burde vært 4-5 sesonger til av serien for å fullt ut dekke alt som skjer frem til nå.

Men produsenter og skuespillere har et liv og en karrière, flere skal ha ønsket å komme seg videre etter 10-12 års hardt arbeid. De strakk seg til åtte sesonger, selv om krefter gjerne ønsket å bli ferdig etter syv. Tempoet i de to siste sesongene har vært i ekspressfart. Her gjelder det å holde seg fast i krappe svinger og være interessert i å utforske motivene til hver enkelt og de mange skjulte symbolene.

Naive seere blant oss vil her bli sjokkert over hva vi ser og være like rådvill som Jon Snow. Dette er seerne som har levd i fornektelse. Andre blant av oss var som Tyrion og kan ikke annet enn å motløs se ens verste mareritt bli virkelighet. Perspektivet endres så primært til innbyggernes, med god hjelp av Arya. Dette er alt annet enn et eventyr.

Vi er ikke lært opp gjennom filmer til å se slag på dette vis. Men om du trodde dette ville ende bra så har du ikke fulgt med. Dette handler ikke om noble helter og actionsekvenser som underholder, men sjeldent er brutalt. Her skånes vi ikke og vi får for alvor se det bestialske. Vi ser hva makt kan gjøre med en person. Hva krig gjør med oss.  “Flip the switch” utføres og det er nå Cersei, hennes styrker og innbyggerne av Kings Landing som vies sympati.

Drogon slippes løs. Byen brennes og ingen skånes. Jaime kjemper seg frem til Cersei og dør med henne i sine armer. Arya forsøker forgjeves å redde kvinner og barn. Sandor får endelig møte sin bror i en duell som ender med begges død. Clegane er som Frankensteins monster, hvor Qyuburn er denne historiens Frankenstein. Hans skjebne var å bli drept av sin kreasjon.

“Cleganebowl”, kampen mellom de to brødrene, var den eneste vi ble gitt som var «ønsket» i forkant. Profetier var for det meste tull og bedragerske (slik George R.R. Martin anser de som) og historien har ingen edle helter uten feil eller mangler. Alle seernes drømmer og forventninger utover dette innvies ikke, det er like brutalt nå som da Ned Starks hode ble skilt fra kroppen i første sesong. Arya møter ikke Cersei. Ei heller Jon.

Cleganebowl. Foto: HBO Nordic

Cersei dør under en bygning som kollapser med sitt livs kjærlighet ved sin side. Kampen er over og den store skurken som står igjen, om vi i det hele tatt kan anvende slike beskrivelser i en historie som dette, er Daenerys.

Hva nå?

Jon Snow. Om du bare hadde gitt henne det kysset eller holdt kjeft om din hemmelighet. Hengitt deg til forbudt kjærlighet og viet deg fullt ut til en en mektig kvinne som er knekt av år fylt med tap, svik og traumatiske hendelser. Kanskje dere da sammen hadde funnet en vei ut av depresjonen og ensomheten. Sammen kunne dere regjert og kanskje dempet hverandres verste innfall. I hvert fall for en kort periode, før galskapen og tronen nok ville slukt dere begge slik makten har ødelagt herskerne som kom før dere.

Episoden avsluttes med litt visuell symbolikk. Arya rir avgårde på en hvit hest. Foto: HBO Nordic

Det er umulig å vite. Nå venter vi på etterspillet. Siste episode, hvor noen må gjøre noe med Daenerys. For slik kan det ikke bli stående, for her er ingen trygg. Jon må skjønne dette. Arya vet det allerede. Stark-familien må ta et valg. De har en drage og hennes «mad Queen» å håndtere.

Mynten ble kastet.

Ellers:

  • Dette er i grove trekk den slutten George R.R. Martin har gått for, skal vi tro tidligere uttalelser. Planlagt i flere tiår. Men for biroller skal det være store forskjeller.
  • Cersei og Jaime som forlot verden de kom til sammen. For et skuespill av Nikolaj Coster-Waldau og Lena Headey!
  • The Hound overvant sin frykt for flammer, en frykt hans bror ga han. Han gjengjeldte tjenesten ved å ofre seg selv for å endelig drepe broren i flammene.
  • Handlingen foregår fortsatt i høyt tempo og det er mye vi ikke får se, dermed overlates det til vår fantasi og antagelser.
  • Det er mye som her overlates til seeren å tolke og forstå, spesielt grunnet det intense tempoet serien har hatt de to siste sesongene. Ofte blir det litt for mye. Du skal eksempelvis ha levd lenge og opplevd mye for å følge resonnementet til hvordan Daenerys blir «skurken».
  • Varys har trolig sendt meldinger i øst og vest om Jon Snows hemmelighet. Men til hvem? Det er ikke mange maktpersonligheter igjen i dette spillet.
  • Episoden ble regissert av Miguel Sapochnik, som også stod for episoder som Hardhome og The Long Night.
  • Ferden til Jaime denne episode var i overkant hastig, selv for de siste par sesongers tempo. Fra å være fanget til å bevege seg rundt hele byen, til stranden, et dødelig møte med Euron og opp gjennom tunnelsystemet. Møtet med Cersei var et sterkt et, men foranledningen krevde i overkant mye “suspension of disbelief”. At han ble fanget var nok primært for å gi han og Tyrion en farvel-scene.
  • Drogon overlevde møte utallige skorpionene. Det første angrepet kom direkte ovenfra med solen i ryggen, som gjorde det vanskelig å treffe. Men dette står fortsatt mye i kontrast til at Rhaegal ble truffet av tre harpuner på rad i forrige episode. Her merkes det at to ulike regissører har vært involvert, det ble ikke snakket samme actionspråk.

SERIESIDE: Informasjon, trailer, premieredatoer og mer

Game of Thrones sesong 1. Foto: HBO Nordic

Game Of Thrones

I Westeros bryter det ut en kamp om tronen. Samtidig lurer en trussel bak en gigantisk mur i nord.