Avengers: Endgame gir oss kanskje den best mulige slutten på den første sagaen i Marvels filmunivers.

Det eksisterer ingen superhelt-filmer i samme skala som Avengers: Endgame (for å ikke nevne fjorårets Avengers-film), med et skyhøy budsjett, topp skuespillere og kjente rollefigurer.

Dette er Avengers-filmen om avslutter sagaen kalt The Infinity Saga, som har blitt bygget opp til gjennom alle filmene siden Iron Man tilbake i 2008. Universet filmene befinner seg i vil se annerledes ut, noe Marvel-sjefer som Kevin Feige, og regissørene og brødrene Anthony og Joe Russo, allerede har uttalt.

Heltene som overlevde den første filmen. Foto: Disney/Marvel

Det er heller ingen tvil om at filmen har mye forventninger hengende over seg, på et nivå ingen annen film har i år, selv ikke Star Wars: The Rise of Skywalker.

Satt etter handlingen i Avengers: Infinity War, må de gjenværende Avengers-medlemmene og deres allierte, ledet av Steve Rogers/Captain America (Chris Evans) og Tony Stark/Iron Man (Robert Downey Jr.) samle seg på nytt i et siste desperat forsøk for å reversere handlingene til Thanos (Josh Brolin), etter at han gjennomførte sin plan for universet, med det resultatet av at 50% av alt liv ble pulverisert.


Filmer med stor sannsynlighet for problemer

Det var et lite mirakel at Avengers: Infinity War var så god, for dette er ikke en historie som er lett å videreføre til film, selv med så mange ressurser som Marvel har til rådighet.

Med alle de actionsekvensene og alt det filmen skulle sette opp, for ikke å snakke om den avslutningen filmen hadde, og også det arbeidet den gjør for årets Avengers-film, var det potensiale for mer rot og feiltrinn enn det faktisk endte opp med å bli.

Fjorårets film var ikke bare suksessfull med å samle universet så bra som den gjorde, men den var kanskje det beste en slik film som denne kunne ha blitt, med en hærskare av rollefigurer involvert. Dette er også det inntrykket man sitter igjen med etter Avengers: Endgame, bare at her har vi en film med mye mer tyngde, og ja, enda flere rollefigurer å spille på.

Blander dysterhet og humor

Etter å ha skrevet manus for fjorårets Avengers-film, de tre Captain America-filmene, stått bak TV-serien Marvel’s Agent Carter og den kanskje svakeste filmen i dette universet: Thor: Dark World, kommer Marvel-veteranene Christopher Markus og Stephen McFeelu med et overraskende mørkt manus for en blockbuster-film å være.

Ofte minner den om TV-serien The Leftovers i sin interesse for å vise fram hvordan folk reagerer forskjellig på følelser som sorg og sinne, når noe uforklarlig har skjedd, som ikke kan endres, og som har endret livene til så mange for alltid.

Filmen har overraskende mye interesse for å vise hvordan handlingene til Thanos både påvirker og har påvirket rollefigurene, hvordan de takler frustrasjonen over å ikke kunne stoppe ham, og sorg over livene som har gått tapt. Spesielt kraftfullt er det når vi ser dette gjennom de originale Avengers-medlemmene fra den første Avengers-filmen, i form av Captain America, Iron Man, Hawkeye (Jeremy Renner), Black Widow (Scarlett Johansson), Hulk (Mark Ruffalo) og Thor (Chris Hemsworth), som er de som vies mest tid i filmen.

Andre, som Ant-Man (Paul Rudd) og Thanos, vies også et betydelig fokus til. Mer overraskende er hvor mye tid filmen vier til Nebula (Karen Gillan), som har sitt å jobbe gjennom etter at Thanos drepte hennes søster Gamora (Zoe Saldana). Selv om Captain Marvel (Brie Larson) blir brukt effektivt, er det overraskende hvor lite tid vi får med henne utenfor det nødvendige, men det er likevel et klokt valg, siden filmens hovedfokus ligger i de seks originale Avengers-medlemmene, mens de får god hjelp av også Rocket (Bradley Cooper) og James Rhodes/War Machine (Don Cheadle).

Foto: Disney/Marvel

Alt dette dystre til tross, så er humoren som vi kjenner til fra alle Marvel-filmene der, sammen med actionsekvensene alle fans i utgangspunktet kommer for å se. Humoren og dysterheten er overraskende godt balansert gjennom filmen, og mange vil nok bli overrasket over hvor gøy filmen til tider er.

Imponerende avslutning

Russo-brødrene, som gikk rett fra å regissere komiserier som Community til å regissere alle Avengers og Captain America-filmene siden Captain America: The Winter Soldier, gjør en utmerket jobb av å vise fram både action, humor, sinne og sorg, noe man ikke helt forventet å være så sentralt i en og samme Marvel-film. Med Avengers: Endgame er det ingen tvil om at Russo-brødrene har hatt mye ressurser og historie å leke med, men det gjør det ikke mindre vellykket av den grunn.

Det er vanskelig å gå dypere inn i det uten å avsløre for mye, men filmen er en vellykket blockbuster vi ikke har sett maken til de siste årene. Filmen har funnet en måte å ta i bruk elementer og handling fra de 21 tidligere Marvel-filmene, som er overraskende smart, engasjerende og kreativt.

Kanskje viktigst av alt; filmen viser at Marvel bryr seg om rollefigurene sine, men også kan lage en episk film, stor på action, sci-fi og superhelter, med uforutsette utfall de fleste av dere ikke vil se komme. Vi vil også få mange ting som vekker tanker om hvordan universet vil bli videre.

Avengers: Endgame har kinopremiere 24. April.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here