De to forrige filmenes regissør Guillermo del Toro er ikke involvert i en nyversjon som har byttet ut folk foran og bak kamera. Resultatet er en skuffende affære.

Snart hele 11 år etter forrige Hellboy-film er karakteren tilbake, uten del Toro involvert. Regissør er Neil Marshall (Game of Thrones og Doomsday) manusforfatter er Andrew Cosby (Eureka) og hovedrolleinnehaver er David Harbour (Stranger Things). Filmen har fått en høyere aldersgrense på 15 år (del Toro-filmene hadde 11-årsgrense) i stil med de litt mer voldelige superheltfilmene den siste tiden, som Logan og Deadpool-filmene.

Hellboy handler om Hellboy, kjent under sitt sanne navn Anung Un Rama, en mektig cambion (halvt demon og halvt menneske), som jobber for organisasjonen B.P.R.D. (Bureau for Paranormal Research and Defense).

Foto: Lionsgate

Fanget mellom den overnaturlige og den menneskelige verden, kjemper han mot den mektige trollkvinnen og bloddronningen Nimue (Milla Jovovich, Resident Evil-filmene og Det Femte Element), som er ute etter hevn.

Filmen drar inspirasjon og handling fra flere Hellboy-tegneserier, og får et lite plusspoeng for å i det minste ta fra noen andre historier enn de forrige filmene. Det er Hellboy-tegneseriene Darkness Calls, The Wild Hunt, The Storm and the Fury, og en bit av korthistorien The Corpse de har hentet fra. I prinsippet er dette i likhet med hvordan Marvel Studios med mange Marvel-filmer syr sammen biter av flere tegneserier for å fortelle en historie.

Forsøk på egen utgave av Hellboy og Bruttenholm

Harbour får med rollen som Hellboy spilt på et materiale som er ganske forskjellig fra Ron Perlmans utgave av rollefiguren. Han er gitt en mer emosjonell og mørkere personlighet, samtidig som den barske holdningen man forventer karakteren å ha opprettholdes.

Filmen har bare én sentral rollefigur, utenom Hellboy selv, fra de tidligere Hellboy-filmene. Dette er Trevor Bruttenholm (Ian McShane kjent fra American Gods, Deadwood og John Wick-filmene). McShane overtar rollen tidligere spilt av hans avdøde venn og kollega John Hurt, og gjør en god og annerledes utgave av Bruttenholm, med bemerkelsesverdig grovere språkbruk.

Men ulikt Hurt-utgaven er denne mindre sympatisk og tøffere, noe som gir en litt annen vri på forholdet til hans adopterte sønn. Forholdet er kanskje noe av det mest engasjerende med filmen, og det er synd at det virker som om dette har gått manusforfatteren hus forbi, med tanke på hvordan filmen avslutter.

Noen lysglimt i et rollegalleri med en svak hovedskurk

Foruten Hellboy og Bruttenholm, så er det bare noen få karakterer som mer eller mindre fungerer i filmen. Det sterkeste nye tillegget er Ben Daimio (Daniel Dae Kim, LOST) et militært medlem av B.P.R.D., som kan bli forandret til en jaguar hvis han har det vondt eller er sint nok. Kim overtar rollen ment for Ed Skrein, og leverer på å være en av filmens morsomste, spesielt i scener med Harbour hvor de nesten alltid driver med småkranglingen sin.

Et annet forhold filmen spiller på er det mellom Hellboy og Alice Monaghan (Sasha Lane, American Honey). De to har en tilknytning til hverandre etter at Alice ble bortført av magiske feer som spedbarn, som Hellboy sørget for at hun kom tilbake fra, som gav henne magiske evner. Dette anvendes på en god måte og gjør oss spente på hennes fortsettelse, om filmen får en oppfølger.

Det nærmeste filmen kommer til en romantisk flamme for Hellboy, slik som Liz var i del Toro-filmene, blir i form av hovedskurken – et av de klare områdene hvor det er gjort svakt arbeid. Nimue er som en reprise av Cate Blanchett sin Hela fra Thor: Ragnarock (noe av det svakeste med den filmen) og faller flatt her med Jovovich.

Introduksjonen av den villsvin-aktige skapningen Gruagach (Stephen Graham, Boardwalk Empire) og den skremmende Baba Yaga, som begge er ute etter Hellboy, blir godt anvendt, men filmens beste øyeblikk kommer dessverre ikke før midten av rulleteksten, når vi ser Hellboy endelig møter sin helt, den nazist-kjempende helten Lobster Johnson (Oscar-nominerte Thomas Haden Church, Sideways), en rollefigur vi også blir kjent med i et tilbakeblikk.

Mer grøsser, mindre fantasy

Dette er en mer voldelig utgave av Hellboy pakket inn i en mer letthjertet tone enn del Toro-filmene. Dette kunne blitt brukt enda mer til filmens fordel.

Foto: Lionsgate

Dessverre kommer det i skyggen for innslag av grøss i så stor grad at filmen lider av det. Spesielt bruken av dataanimerte effekter som virker veldig utdaterte i filmens siste akt.

Ei heller skiller filmen seg nok ut i mengden av superhelt-filmer (spesielt en uke etter den overraskende morsomme superhelt-filmen Shazam! og bare noen uker etter Marvels Captain Marvel), for i denne filmen virker ikke Marshall og manusforfatteren så interessert i fantasy-aspektet, og det er en av de store skuffelsene med filmseriens potensiale.

En reboot som bryr seg lite om en potensiell fremtid

Hvorvidt det er gjort med hensikt eller ikke; flere av problemene til filmen kommer der hvor den forsøker seg å skille seg ut, bare for så å gjøre mye av det som del Toro gjorde likevel, både når det kommer til feil og suksesser. Det hjelper ikke på tilliten til en ny potensiell filmeserie rundt hovedkarakteren, når den avslutter sin første film med en re-introduksjon av en kjent Hellboy-alliert, som også stiller spørsmål om filmen kan stå på sin egne ben uten at filmserien i framtiden vil ta i bruk rollefigurene del Toro allerede har introdusert. Det er nok av spennende personligheter å ta i bruk fra tegneserien, men den gang ei.

Del Toro-filmene var ganske så ujevne, med nok problemer, som det poengløst romantiske plottet i spesielt første filmen, til skurker og biroller som var platte og meningsløse, til den altfor røffe redigeringen i mange actionsekvenser som ikke holdt stand. Nye Hellboy hadde potensiale til å bli bedre enn forgjengerne, men sluttresultatet er enda dårligere. Filmen klarer heldigvis å underholde til en viss grad, og kanskje vil den appellere mer til de som kjenner Hellboy-historiene, grunnet et seriøst nok forsøk på prøve å gjenfortelle historien om den kjente røde skapningen.

Hellboy har kinopremiere 12. April.  

OPPSUMMERING
Karakter

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here