Captain Marvel er på sitt beste en god introduksjon til en superhelt som vil være sentral i fremtiden til Marvel-universet.

Etter 20 filmer med kvinner i solide biroller var det på høy tid at en kvinne fikk hovedrollen i en Marvel-film. Endelig er den klar for premiere, regissert av ekteparet Anna Boden og Ryan Fleck (Half Nelson, Mississippi Grind). I hovedrollen finner vi Oscar-vinner Brie Larson (Room).

Captain Marvel handler om arol Danvers (Larson), en tidligere pilot i det amerikanske luftforsvaret, som ender opp med å bli en av galaksens mektigste helter og medlem av den utenomjordiske rasen Kree sin militære elite-gruppe, Starforce.

Når Carol vender hjem igjen, med spørsmål om sin fortid og identitet, er jorda blitt senter for en galaktisk krig mellom to utenomjordiske verdener. Ulikt tidligere filmer er denne satt til 90-tallet.

God dynamikk

Larson tilfører den nødvendige dybden og humoren til rollen som Carol Danvers, for i Captain Marvel er dette essensielt for filmens videre utvikling.

Filmen begynner med en introduksjon av Carol, som husker lite av viktige livshendelser fra tiden før hun ble med i Starforce. Før en CGI-bekledd Nick Fury (Samuel L. Jackson) dukker opp.

Samuel L. Jackson ser noen år yngre ut takket være CGI.

Med introduksjonen av Fury beveger filmen seg bort fra å være en slags sci-fi utgave av Captain America: The First Avenger, til å bli en film der Fury og Carol har en solid dynamikk og med en handling som minner om Agent J og Agent K i Men In Black-filmene. Her er det Fury som er den uerfarne agenten. Det er noe velkomment med å se en så annerledes utgave av Fury, etter at vi gjennom 11 år med Marvel-filmer har sett Jackson som en rollefigur som vet alt og alltid har en plan.

Captain Marvel tar overraskende lite i bruk Yon-Rogg (Jude Law), som spiller en mentor og Starforce-kollega av Carol, men vi får potensielt se mer av rollefiguren senere. Når det kommer til den yngre Phil Coulson (Clark Gregg) føles det nesten som en ‘olivengren’ til de tilsynelatende få som fortsatt følger Coulson i Marvel’s Agents of S.H.I.E.L.D. og en liten påminnelse til de første Marvel-filmene.

Solid skurk i Emmy-vinner Ben Mendelsohn

Et av filmens sterkeste punkter er Talos, filmens hovedskurk, spilt av Ben Mendelsohn, kjent fra filmer som Ready Player One, Rogue One, og Netflix-serien Bloodline, som ga ham en velfortjent Emmy-pris. Talos og resten av rasen hans, kalt skrulls, vises dermed for første gang i Marvel sitt filmatiske univers. Den utenomjordiske rasen er kjent for deres evne til å skifte form og dermed kunne se ut som vanlige mennesker.

Boden og Fleck, som tidligere har regissert skuespilleren i Mississippi Grind, lar Mendelsohn spille en skurk mer verdig hans talenter fremfor en mer endimensjonal skurk som Marvel har hatt litt for ofte, og det med en dose humor verdt å like.

En skurk som Talos er en god forbedring fra f.eks tidligere Marvel-skurk Ronan The Accuser (Lee Pace) i Guardians of The Galaxy, og lignende, som dukker opp igjen i Captain Marvel i en liten rolle. Talos er en av de beste skurkene i filmuniverset sammen med Killmonger (Michael B. Jordan), Loki (Tom Hiddelston) og Thanos (Josh Brolin).

Mysterium og action tar litt overhånd

Captain Marvel sitt sterkeste politiske budskap handler ikke om feminisme, selv om filmen tar i bruk girl-power, og refererer til 90-tallet med både musikken og andre referanser for humorens skyld. De underliggende tonene kan litt mer overraskende trekke paralleller til Starship Troopers og Star Wars, som alle deler likheter om hvordan krig leder til at mektige nasjoner ender opp på feil side av historien.  

Det som er problematisk med filmen er hvordan den prioriterer mysterium og action foran bakgrunnshistorie og karakterutvikling – noe som kan trekke ned opplevelsen for enkelte. Det fører også til en treg start før den kommer sterkt tilbake i siste halvdel, spesielt etter at Carol får vite mer om seg selv av hennes gode venn Maria Rambeau (Lashana Lynch), som ender opp med å menneskeliggjøre rollefiguren en hel del.


Jude Law som Yon-Rogg.

Et av de beste valgene er hvordan Fury, Talos og Maria inkluderes i historien. En annen bonus er hvordan Carols katt Goose blir fremhevet. Goose blir som en slags ny Groot, og til tross for kanskje å være en noe unødvendig skapning å ha i en superhelt-film stjeler han alle scenene han dukker opp i på gøyale måter.

Sikter mot en framtid uten Captain America og Iron Man

Med både Captain America (Chris Evans) og Iron Man (Robert Downey Jr.) tilsynelatende på vei ut av Marvel-universet med neste måneds Avengers: Endgame, er Captain Marvel/Carol Danvers en av de som forventes å lede Marvel-universet videre sammen med Black Panther (Chadwick Boseman), Doctor Strange (Benedict Cumberbatch) og muligens Spider-Man (Tom Holland).

Derfor kunne man ønske at introduksjonen av Captain Marvel var enda sterkere, men den gjør likevel en god oppgave av å plassere henne i universet, og oppbyggingen av rollefigurens større fremtidige plass i blant superheltene.

Captain Marvel har kinopremiere 6. Mars i Norge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here