Russian Doll er best om du vet minst mulig om serien i forkant. Da kan du trygt forvente deg en engasjerende, forfriskende og mørk komiserie som endelig gir Natasha Lyonne en hovedrolle å skinne i.

Etter å ha spilt Nicky i Orange is the New Black siden seriens start gis Lyonne her en rolle hun fortjener.

Serien er skapt av blant annet Amy Poehler (Parks And Recreation) og Leslye Headland (Terriers, Sleeping With Other People). Lyonne har også bidratt som serieskaper, skrevet manus og regissert sesongfinalen. De serverer en serie for de som liker utradisjonelle komiserier som The Good Place, Forever og den ofte glemte og oversette Jonathan Ames-serien Bored to Death.

Jeg visste lite om serien før jeg så den, og det er nok den beste fremgangsmåten for andre også. Så om du har lyst å vite mer er det noen milde spoilere nedenfor, da kan du lese videre, men jeg anbefaler deg å se Russian Doll, nå tilgjengelig på Netflix, først uten å vite mer om den på forhånd.


SPOILER

Russian Doll. Foto: Netflix

Videreutvikler et velkjent konsept

Russian Doll starter med Nadias (Lyonne) død dagen etter sin 36-årsdag. Den uventede vendingen er at hun våkner opp igjen på bursdagen sin foran et speil, som om ingenting har skjedd, mens den samme Harry Nilsson-sangen som spilte på festen står på i bakgrunnen.

Det ringer kanskje noen bjeller for plottet, for ja, Russian Doll bruker samme type tidssløyfe som de fleste kjenner igjen fra Groundhog Day. Noe som nok også forklarer hvorfor Netflix-serien fikk premiere samme helg som Groundhog Day finner sted. Men Russian Doll har en mye mørkere twist…

Konseptet tilfører ikke bare serien humor, for det trekkes også frem noe mørkt og dystert i denne tidssløyfen.

Natasha Lyonne er utmerket

Det er liten tvil om at det er flere likheter mellom Nadia og Lyonne. Skuespilleren har hatt en tøff bakgrunn med avhengighet og andre problemer som nesten endte livet hennes i 20-årene, men hun har det siste tiåret kommet tilbake til en god karrière etter gjesteroller i serier som Weeds og Portlandia, samt hennes nåværende rolle i Orange is the New Black.

Lyonne har tatt i bruk egne livserfaringer for å forme noe av rollefiguren Nadia, og kanskje er det nettopp derfor den så ofte føles så ekte.

Rollen er også morsommere enn det skuespilleren har gjort tidligere, som måten Nadia i seriens andre episode ikke vil gå ned trappetrinn, et av seriens beste og morsomste øyeblikk. Når serien begynner å grave seg ned i hvordan Nadia har det psykologisk, så viser Lyonne også hvor godt hun kan takle et mer dystert materiale, spesielt fra episode syv når serien introduserer Chloë Sevigny, en viktig person i livet til Nadia.

Et ess i ermet

Mens serien inneholder nevneverdige biroller som Jeremy Bobb (The Knick, Godless) i rollen som den sleske professoren Mike, Yul Vazquez (Narcos: Mexico) som Nadia sin eks John, og Brent Sexton III (The Killing) som uteliggeren “Horse”, er det introduksjonen av en ny rollefigur i episode tre som ender opp med å snu serien på hodet.

Det er nemlig bare ikke Nadia som viser seg å være i en repeterende tidssløyfe… Inn kommer Alan Zaveri (Charlie Barnett, Chicago Fire), en mann som skal fri til kjæresten sin Beatrice (Dascha Polanco, Orange is The New Black). Det hun derimot ønsker er å slå opp med Alan, og fra den fjerde episoden vier serien nesten like mye tid til Alan som Nadia.

Med Nadia og Alan sammen setter serien fokuset på ikke bare å avslutte tidssløyfen, men hvordan vi alle trenger en emosjonell avslutning etter hendelser i livene våre. Noe som er tematisk mer i territoriet til eksempelvis The Leftovers, enn komedie-kategorien som serien befinner seg i på Netflix, ved siden av serier som The Ranch, Friends, (og av en eller annen grunn Suits).

Solid fra start til slutt

Til forskjell fra den nylig returnerte Friends From College på komiserie-fronten, så er Russian Doll en serie som overraskende godt kombinerer forskjellige stemmer med seriens tre serieskapere. Stemmene til de tre er tilstede i sluttresultatet, og man kan gjøre en sak for hvordan det har formet både Nadia, Alan og serien i seg selv.

Lyonnes stikkende humoren og kvasse vilje bidrar til å utforske det vanskelige og mørke i oss mennesker, mens Poehler bidrar med energien og optimismen vi kjenner til fra Parks And Recreation. Headland gjør sin andel med hvordan historien skal fortelles og utformingen av forholdet mellom Nadia og Alan (se Sleeping With Other People).

Russian Doll avslutter sesongen etter bare 8 episoder og treffer aldri et dødpunkt underveis. Det gir meg lyst på mer tid med serien, selv med en ubetydelig historie, i en tid der mange serier ofte har for mange episoder på strømmetjenestene.

Sesong 1 av Russian Doll er tilgjengelig på Netflix.