C More-aktuelle Condor kombinerer intensiteten til 24 med finessen fra 70-tallets spionklassikere. Det gjør serien til en positiv overraskelse, selv om den har noen ørsmå skjønnhetsfeil.
Kan det bli analytiker-overdose for oss spionthriller-fans? Jeg skal innrømme jeg ikke helt hadde troen på Condor, selv om den kommer fra Audience, kanalen som ga oss den høyst undervurderte Kingdom. Vi har tross alt nettopp blitt servert CIA-analytiker Jack Ryan i Amazon-serien Tom Clancy’s Jack Ryan. Nok en serie om en CIA-analytiker virket derfor noe overflødig.
Heldigvis ble skepsisen raskt eliminert med en feiende flott første episode. Selv om begge seriene er for spionthrillere å regne, er Condor såpass ulik i tempo og tone at det er plass nok til begge. Den er også hakket mer intensiv og engasjerende, om enn noe mer spekulerende og tidvis absurd.
Condor byr på mystikk, en actionfylt katt-og-mus lek og gode produksjonsverdier. Det er tydelig at den er laget med en kjærlighet for filmer som The Conversation og Enemy of the State, samt serier som Mr. Robot og Homeland.
Terroristplot med en vri
CIA-analytikeren Joe Turner (Max Irons) settes på prøve når en algoritme han utviklet identifiserer en mulig terrorist. Skal han tas ut selv om det ikke er mulig å vite med sikkerhet at han har lumske hensikter? Et terrorangrep blir forhindret, men nye avsløringer han gjør får en gruppe ansvarlig for en storstilt konspirasjon til å bli nervøs. Turners liv snus på hodet og han ender på flukt fra organisasjonen han jobber for.
Resultatet er en smart og velutviklet historie som går på skinner fra start til slutt. Her spares det ikke på sjokkerende utvikling. Spenningen jeg følte er nær hva Prison Break, The Pretender og 24 ga på sitt beste, samtidig som den har øyeblikk av ro og moralske kvaler som minner om Mr. Robot. Den er ikke like genial som de nevnte seriene (vel å merke da de var på sitt beste), men den er ikke langt unna.
Ved første øyekast minner serien om en tradisjonell spionthriller som omhandler kampen mot fanatiske islamister, her med et overvåkings-dilemma hentet rett fra Person of Interest. Men så tar historien flere fornøyelige vendinger hvor det ofte spilles med åpne kort fremfor å tviholde på hemmelighetene til siste slutt. Fiender er over alt og det ingen skjermes for vanskelige valg når konspirasjonens aktører tar regi.
Det satses på andre tiltak for å engasjere seeren enn det heller utmattende paranoia-grepet ridd til døde av en rekke serier, selv om det selvfølgelig også kommer en og annen gjennomtenkt overraskelse underveis.
Rollefigurer på begge sider av den moralske grensen som er tegnet opp settes på prøve. Hvor prinsippfast makter idealisten å være når liv står på spill, og hvor langt er egentlig seriens bad-guys villig til å ta det for å dekke sine spor?
Slike dilemma skaper uforutsigbarhet og gir både fatale og gripende konsekvenser. Det hele forsterkes av at de fleste fremstilles som at de handler ut av edle motiver, selv om det også er en og annen forutsigbar fanatiker og sosiopat blant et tallrikt rollegalleri.
Oscar-vinnere med på laget
Historien er basert på James Grady-boken Six Days of Condor som i 1975 ble filmatisert med filmen Three Days of Condor. Den gang var det Robert Redford som hadde hovedrollen i en den Sidney Pollack-regisserte filmen.
Nå er ikke Max Irons på Robert Redford-nivå, men han er servert en godbit av en historie som er godt produsert og regissert og klarer å bli en likandes og konfliktfylt protagonist. Med Oscar-vinnende skuespillere som William Hurt og Miro Sorvino på laget, som begge leverer varene, sikres serien nok av kvalitet foran kamera. Spesielt Hurt er som alltid en fryd å se når han gis roller som beveger seg i det moralske grenseland.
Det er også nødvendig med slik pondus i en serie som har et rollegalleri dominert av skuespillere som ser ut som de har vandret rett ut fra et modellbyrå. Det minner om castingarbeid som vanligvis gjøres for serier rettet mot unge voksne, her ville nok selv den beste skuespiller slitt på audition om han eller hun hadde en dårlig hår-dag. Det blir nesten litt for forstyrrende hvor fotogen de fleste er og ikke alle klarer helt å overbevise om at de er mer enn bare et pent ansikt.
Tidvis blir det småparodisk, det mangler ikke på arbeid med lyssettingen når eksempelvis en naken Max Irons skal gå pliktløpet for å vise rumpa. Det legges også veldig mye ansvar på skuldrene til Leem Lubany i rollen som en erfaren leiemorder, en kvinne som knapt var 20 år under innspilling. Den oppgaven blir tidvis for stor for både henne og Irons, men de skal få honnør for å vokse på oppgaven utover seriens ti episoder. Utfordringen er at seriens hovedpersoner ikke er i samme skuespiller-kaliber som enkelte biroller.
The Mummy-stjernen Brendan Fraser en langt mer spennende antagonist i rollen som fanatikeren Nathan Fowler. Fraser har de siste par årene hatt et imponerende comeback etter flere år i Hollywoods skyggeland. Han var også en fryd i tredje sesong av The Affair og her tilfører han serien et snev av uforutsigbarhet.
Er det noe å utsette på historien er det at den gjerne tar noen snarveier i sin iver over å holde et høyt tempo. Den har også mikset inn noen kjærlighetshistorier som blir himla overfladiske og unødvendige – spesielt en Tinder-date som får store konsekvenser under menneskejakten ender opp med å bli mer forstyrrende enn gripende.
Ti episoder er nok også to for mange, det blir enkelte tilbakeblikk og innblikk i rollefigurer som ikke gir serien noe ekstra. Serien er nok best å binge da jeg mistenker det kan gå noe tregt midtveis for å konsumeres med en ukentlig episode. Det blir noen unødvendige fartsdumper på veien.
At serien er fornyet er jeg også litt skeptisk til, selv om jeg er blitt hektet. Første sesong har akkurat nok bevegelige deler, men erfaring tilsier at det blir vanskelig å gjenta suksessen. Da tipper det ofte i for mye av det gode og jeg har vanskelig for å se hvordan denne historien skal holde koken neste år. Men hvem vet? Kanskje Condor kan overraske nok en gang.
Condor premierer på C More og C More Series 3. september kl. 21:00. Hele sesongen blir tilgjengelig på C More. Anmeldelsen er basert på hele første sesong.
