Top of the Lake gjør som True Detective og skuffer i den etterlengtede andre sesongen. 

De siste årene har det kommet en rekke gode serier om misogyni, feminisme og kvinnekamp. Top of the Lake var en av de da den briljerte i 2013. Skuffende nok er oppfølgeren Top of the Lake: China Girl definitivt ikke dette. Den fungerer dessverre hverken som god drama eller krim takket være en overflod av logiske kortslutninger, slitsom dialog, usannsynlige tilfeldigheter og et karikert verdensbilde. Der hvor tematikken steg naturlig til overflaten i første sesong blir den nå skreket til oss i megafon, uten den visuelle finessen og gode rytmen fra første sesong.

Top og the Lake: China Girl. Foto: TV2

Handlingen er flyttet fra småby-settingen i New Zealand og over til storbyen Sydney, fire år er gått siden Robin avslørte overgriperne i første sesong. Nå venter en ny krevende sak, som vikler inn nye kolleger, sjefen og hennes egen datter. En ung kvinne blir drept, pakket inn i en koffert og kastet til sjøs. Liket skyller opp på stranden og etterforsker Robin tar saken. Det viser seg at hovedmistenkte, en eldre og pretensiøs drittsekk, er i et forhold med Robins datter. En 17 år gammel jente Robin ikke har sett siden hun valgte å adoptere bort jenten da hun var 2 dager gammel. Dette er ikke den eneste bisarre tilfeldigheten du må svelge. For verre skal det bli.

Ulovlig organisert surrogati blir raskt tema, som involverer et bordell hvor flere asiatiske kvinner jobber. Her snakker vi en ikke helt subtil speiling av Robins egen morsrolle, som er ment å gi historien ulike lag å spille på. Seriens første feil er at de interessante rollefigurene i bordellet raskt blir skjøvet i bakgrunnen til fordel for Robins krangling med de biologiske foreldrene til datteren Mary (Alice Englert), Marys uforståelige forelskelse i den over-karikerte skurken Alexander “Puss” Braun (David Dencik) og Roberts nye nevrotiske partner Miranda (Gwendoline Christie).

Top og the Lake: China Girl. Foto: TV2
Annonse

Usannsynlige tilfeldigheter avløser hverandre i økende tempo, med dialog best beskrevet som «lazy writing». Latskap. Det stripper handlingen for naturlig progresjon, det meste er påtatt og skrevet inn som resultat av venstrehåndsarbeid fra serieskaper Jane Campion og med-skaper Gerald Lee. Skuffelsen jeg opplever er vanskelig å beskrive, til slutt var det bare til å le høyt over den ene dårlige sekvensen etter den andre.

Hvordan kunne det gå så galt? Jane Campion uttalte etter Top of the Lake at serien ikke ville få en oppfølger, men endret etterhvert standpunkt og har sydd sammen dette spetakkelet, hvor datteren Alice Englert er gitt rollen som Robins datter, som stjeler alt for mye scenetid i forhold til øvrig rollegalleri. Jeg tror nok seriens ettermæle hadde hatt godt av om Campion og med-skaper Gerard Lee hadde latt historien ligge eller ventet til de klarte å sy sammen er bedre manus – for det er tydelig at det ikke er lagt ned like mye tankekraft og omtanke i manus og øvrig produksjon. Sesongen virker uinspirert og mer som et heller desperat forsøk på å melke suksessen fra første sesong.

Top og the Lake: China Girl er nok et tilfelle av hvordan nepotisme lever i beste velgående i bransjen. Serieskaper Jane Campion ga rollen som Robins datter til sin egen datter. Foto: TV2

Det er nok fristende å tilgi et svakt manus, påtatt dialog og kjedelig regi med at tematikken den tar opp er viktig. Samtidig oppleves det nesten litt risikofylt å kritisere en serie som Top of the Lake: China Girl, fordi vi lever i en veldig polarisert tid med steile fronter det ikke frister å bli dratt inn i. Rart er det nå at jeg som mann puster lettet ut over at også kvinner høylytt har kommet med innvendinger overfor sesongen som helhet – jeg lever i tro at seriens svake håndverk er mulig å påpeke uten å få innboxen bombardert.

Top of the Lake handler fortsatt om misogyni som seriens symbolske skurk, nå ytterligere forsterket – men uten tilstedeværelsen av en dyktig skuespiller som Peter Mullan til å personifisere det hele slik han briljerte som kvinnehateren Matt i første sesong. Top of the Lake: China Girl klarer dessverre ikke å følge opp og går fullstendig av hengslene. Der hvor sesong 1 var en kritikk av misogyni kan man gjøre en god sak og hevde sesong 2 velter over i ren misandri.

Rollefigurene kan enkelt oppsummert som å være forstyrrende drittsekker (om de er menn) eller ødelagte (hvis de er kvinner, hvor menn eller samfunnets hyllest av tradisjonell morsrolle er de skyldige). De males på med tjukk pensel og det er sjeldent scener hvor menn ikke enten er nedlatende og sexistiske eller kvinner stakkarsliggjøres som følger av det hele. Det er sjeldent jeg har vært vitne til så omfattende stigmatisering. Selv en av første sesongs få likandes mannfolk blir raskt retusjert som nok en skuffelse for Robin i løpet av første episode. Det er sikkert grei skuring for de som deler verdensbildet og virkelighetsmodellen serien forsøker å selge, men for øvrige seere kan det nok bli noe slitsomt.

Elisabeth Moss er like fantastisk som alltid, selv om hun her er gitt sin karrières svakeste historie å spille i. Foto: TV2.

I løpet av sesongen er det ikke mangel på traumatiske og absurde overgrep Robin går gjennom. Som om ikke det var krevende nok å møte datteren etter 17 år bare for å se at hun er i et forhold med en forstyrrende psykopat, i løpet av sesongen blir hun bitt av en mann, forsøkt myrdet og voldtatt (av en i rullestol), nedlatende formanet av sjefen og forsøkt sjekket opp av en forstyrrende innpåsliten kollega. Alt i første scene blir hun hånet og undergravd av mannlige underordnede. Noen av scenene er isolert sett underholdende tilfeller av Campions morbide og geniale humor, men det blir for voldsomt med så mange tilfeller.

På toppen av det hele blir Robin moralisert av datterens adoptivmor, spilt av Nicole Kidman (med parykk og falske fortenner for anledningen). Det dukker også opp en gjeng Internett-nerder med forvridd kvinnesyn, hvor historien virkelig går på ville veier. Det er non-stop av angrep, overgrep og moralisering. Dette er ikke en sesong som er tjent med å binges, kanskje blir det ikke en like stor munnfull av bitterhet om sesongen sees over en lengre periode.

Top og the Lake: China Girl har Nicole Kidman i en av hennes svakere roller. Foto: TV2

Forståelig nok har også sesongen fått fortjent kritikk fra fans og kritikere. Det er synd gjennomføringen er så uvilkårlig komisk og slurvete, for den tar for seg viktige tema.

Stumpene reddes av Elisabeth Moss, som er og forblir en skuespillerkraft av det sjeldne. Hun står i fare for å bli typecastet som offeret for alt mulig av menns ondskap, etter sitt gjennombrudd i fantastiske Mad Men, og prisvinnende prestasjoner i The Handmaid’s Tale og første sesong av Top of the Lake. Men det er fortsatt en fryd å se henne skape kvalitet av selv svakt skrevne dialoger og situasjoner. Sesongens fokus på morsrollen er det som kan gjøre den verdt å sitte gjennom alt det absurde og svake. Robins møte med sin biologiske datter er sesongens høydepunkt. Snart er Moss også klar med sesong 2 av The Handmaid’s Tale. Men hun gjør nok lurt i å utvide repertoaret, for nå begynner det å bli noe repeterende handling hennes rollefigurer blir gitt.

Top of the Lake: China Girl står igjen som en overraskende middelmådig sesong om viktige tema, fylt med karikerte personligheter og en historie som utelukkende lener seg på tilfeldigheter. Jeg børster av meg skuffelsen og ser frem til at nye sesonger av The Handmaid’s Tale og Big Little Lies forhåpentlig klarer å følge opp sine gode første sesonger slik Top of the Lake ikke maktet.

 

Top of the Lake: China Girl er alt tilgjengelig på TV2 Sumo og sendes på TV2 fra mandag 26. mars. 

OVERSIKT OVER ANMELDELSEN
Karakter

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here