Outlander viser seg i tredje sesong å nok en gang å være en usedvanlig bunnsolid serie. For de som er glad i fortellinger fylt med eventyr og gripende romanse kan det knapt nok bli bedre.
Fortellingen om Claire , kvinnen som «falt gjennom tid», fra de populære bøkene til Diana Gabaldon tar nye vendinger i en sesong som gjør dette til en helt ny serie. TV-kanalen Starz viser nok en gang at ingen gjør storslåtte eventyr bedre.
Det er en tung tid som venter våre helter i Outlander. Opprøret blir, som historiebøkene lærte oss, slått ned. Våre to turtelduer James og Claire blir adskilt av kontinenter og århundrer, uten den fjerneste anelse om den andres skjebne. Her snakker vi Empire Strikes Back-grader av håpløshet.
Hjemme i sin egen tid må Claire forsøke å slå seg til ro i et ekteskap med en mann hun ikke lenger lidenskapelig elsker, mens en såret Jamie må innse at kampen han kjempet var fånyttes. I tillegg til at hans livs kjærlighet, nå gravid med hans barn, er tapt i en annen tid. Det skal vanskelig bli et mer dramatisk utgangspunkt og forventningene blir deretter.
Det er godt å se at tredje sesong, som ble sendt på Viaplay høsten og vinteren 2017, innfrir og mer. Den er en hyllest til kjærligheten mellom to som er fast bestemt på å finne tilbake til hverandre. En utfordring det vil vise seg å ta år. Mange år.
Nye storslåtte eventyr
I løpet av sesongens 13 episoder utforskes tiår i ulike århundre, hvor de begge går gjennom store utfordringer og endringer. Viktig samfunnstematikk berøres og nye spennende rollefigurer introduseres og fyller til dels tomrommet av flere av tidligere sesongers tapte helter, anti-helter og skurker. Det er imponerende hvordan historien ikke skyr unna å gjøre slutt på flere knallgode menn og kvinner – som gjerne alene kunne båret frem egne historier. Heldigvis er nykommerne gode å ha.
Eventyr er det også flust med, som Claires søken etter spor fra fortiden for å finne ut Jamies skjebne, til hennes prøvelser som arbeidende kvinne i en verden hvor kvinnefrigjøringen fortsatt ikke er ankommet. 200 år tidligere må Jamie takle livet i fangenskap etter at slaget ved Culloden ikke gikk som han ønsket. Han settes på de største prøvelser som tvinger han til å ta et tøffe valg.
Vi sendes også på et storslått eventyr til havs, her gjentar kanalen Starz bragdene fra piratserien sin Black Sails og serverer noen visuelle godbiter av det sjeldne slag.
I sedvanlig stil er Outlander innom de fleste sjangrer. Noen episoder tilegnes romanse på grensen til erotisk husmorporno, andre episoder tilbyr fart og spenning i forrykende actionsekvenser. Den tunge og triste dramatikken er det nok av, i tillegg til scener som får frem sjokk og vantro. Sjarmen og humoren viker aldri unna, og skuespillet til Caitriona Balfe og Sam Heughan er i sitt ess. Det gir variasjon, men følgelig også fare for at enkelte episoder ikke faller helt i smak.
Claire i sentrum
Historien er heldigvis fortsatt en som er viet mest til Claire Fraser, selv om Jamie har fått en økende til stedeværelse. Dybden og troverdigheten i hennes karakterutvikling er en sjeldent viet en kvinnelig karakter. Det minner om det beste fra de mange beundringsverdige kvinnerollene i Mad Men, hun må også gå gjennom lignende hinder. Caitriona Balfe gjør en usedvanlig god jobb i å få frem hvordan usikkerhet og desperasjon påvirker selv den sterkeste kvinne.
I denne sesongen er hun kanskje på sitt mest sårbare. Det er ikke lett å se henne i forholdet med den anstendige, men nå ikke lenger elskede, Frank Randall. Hans historie er den av den mest tragiske sort, for selv om han får Claire tilbake er hun ikke lenger den han mistet. Serien viser to mennesker som holder sammen av hensyn til barnet, et vågalt – men ganske så realistisk portrett.
Godt å ha en helt å se opp til
Som mannfolk må jeg også si: Takk og pris for James «Jamie» Fraser! Den rebelske, men samtidig høyt lojale mannen som i tidligere sesonger kapret Claire Frasers hjerte. I post-Sopranos tiden hvor forfattere forsøker å overgå hverandre med anti-helter, til tider med fortjent suksess (som Mad Mens Don Draper og Breaking Bads Walter White), har det begynt å ligne mer og mer på en farse og klisje når det ene “grå” mannfolket etter den andre skal stå for underholdningen.
Der hvor Tony Sopranos var et friskt pust blant en horde av speidergutter forrige tiår er nå en mann som James et herlig et å blant en horde av anti-helter, for det er saktens ikke lett å se forskjell på de mange mannfolkene som fronter et voksende antall serier. Jamie er langt fra ufeilbarlig, men hans motiver er hverken ego, forfengelighet, grådighet eller alskens komplekser. Han er en mann av ære, som ønsker å gjøre noe godt i verden og ønsker å være tro mot kvinnen han elsker. James Fraser er en (fiktiv) mann å se opp til – for det er ikke som om vi har nok av imponerende rollemodeller i det virkelige liv i disse dager.
Jamie, som nok en gang spilles med overbevisning av Sam Heughan, er selvfølgelig en uoppnåelig rollemodell. Men det skader ikke med noe å strekke seg etter. Hans bravado, sjarm og konsekvente heltemodige fremferd er en som nok best kan beskrives som en fantasi ment for en erotisk novelle av forfatter Diana Gabaldon. En mann som verdsetter en sterk og frigjort kvinne, samtidig som han aldri tar tøflene på og avstår fra de mer tradisjonelle maskuline verdier. Alt mens han har Han Solo-sjarmen og passe dose bad boy-element ved seg. Her snakker vi den totale pakken av mannfolk.
En bragd av Ronald D. Moore
Etter en ujevn andre sesong, som tidvis var en kjedsommelig affære satt til Frankrike, er sesong 3 en betryggende opptur hvor Outlander utvikler seg til noe som i økende grad minner om et mesterverk.
Serieskaper Ronald D. Moore fortjener all den hyllesten han kan få. Han sørger for en balanse og progresjon som minner om hans beste periode som sjef over Battlestar Galactica. Normalt må man til spektakulære miniserier for å se lignende fremdrift og dybde som det vi her er vitne til, men med et solid stykke håndverk i bokserien til Diana Gabaldon og minst like godt håndverk av produksjonsteamet og skuespillerne får de det saktens til.
Selv de mer håpløse klisjeene unnskyldes, for serien er heldigvis tro mot det å være en episk beretning om kjærlighet og en liten dose magi. Outlander er blitt en soleklar favoritt jeg aldri kan få nok av. Jeg blir litt målløs av det hele.
Outlander sesong 3 ble først sendt på Viaplay, som har alle sesongene. De første to sesongene kan også sees på Netflix og HBO Nordic.
