ALEX kaster ikke bort tid i sin brutale ferd for å bli ærlig politimann

Røff, tøff og med en god dose vold. Den nye Viaplay-originalen ALEX frir til fans av det mørke og dystre i serier som The Shield og Sons Of Anarchy. 

Som vi skrev i anmeldelsen av TV 2-serien Grenseland, dette er høsten for korrupte politimenn. Den verste av de alle er nok Alex i den svenske serien ved samme navn, spilt av Dragomir Mrsic. Ikke verst som i «dårlig», her snakker vi i kontekst hvor langt ute på skråplanet seriens hovedperson er. For Alex er virkelig ute og kjører.

Annonse

Voldskåt poltimann

Det er umulig å ikke sammenligne med de andre seriene ankommet denne høsten, det være seg Hassel, Monster eller Grenseland. Alex er en av de mer velproduserte seriene, med solid skuespill og en klar visuell fremtoning som underbygger at dette ikke er noe kjære-mor miljø. I tone minner den mest om Hassel, i tempo overgår den selv sesong 2 av Okkupert og i brutalitet er den i en klasse for seg.

Politimannen Alex er som motsetningen til Grenselands Nikolai (spilt av Tobias Santelman). Mens Nikolai er en ærlig og forholdsvis rolig og møysommelig arbeidende politimann som roter seg over på feil side av loven, er Alex en kruttønne og bulldog som fra starten av er så korrupt som det er mulig å bli.

Han er så voldelig at det fort blir kleint og det kanaliseres så my undertrykt macho-fantasier at det nærmer seg faretruende det ufrivillig komiske, men serien klarer enn så lenge å holde seg på riktig side av det toneleiet. Spenningen tiltar når Alex roter det skikkelig til for seg selv og ønsker å komme seg på riktig side av loven, noe som setter både han og familien i livsfare.

Ikke et kjedelig øyeblikk

Det går fryktelig fort i ALEX, som lesser på med mer eller mindre karikerte rollefigurer og historier som vikles inn i hverandre, det er ikke et eneste kjedelig øyeblikk i løpet av de 3 første episodene.

Det foregår fryktelig mye i politimannens liv. Alex tvinges blant annet til å jakte på hvem som er politiets tyster etter at han ved en feiltagelse klarer å skyte sin partner, samtidig som en gammel flamme (Frida) dukker opp som hans nye partner. Hun er hyret inn til å avsløre Alex og… Vel, vet du hva? Se serien, for intet avsnitt er godt nok for å beskrive alt som skjer alt i første episode.

Tempoet holdes oppe i de neste par episodene, som slutter med cliffhangere i en historie som stadig sender Alex over i mer desperate og brutale gjerninger. Starten er forrykende, men etter tredje episode, som er den siste vi fikk til å anmelde, har historien tatt såpass mange brå og tidvis lite troverdige vendinger at jeg trenger en solid pustepause.

Dette er ikke en serie som er best å binge, skal du sjekke den ut gjør du nok klokt i å ta en uke av gangen.

Hvorfor skal vi bry oss om Alex?

Det største kritiske forbeholdet etter tre episoder er at det er vanskelig å føle noen form for sympati eller engasjement i karakteren Alex. Han er en korrupt politimann, hans kamp for å bli en redelig mann er ikke motivert av en etisk oppvekking eller preventivt hensyn til familien. Den er tvunget frem og med det blir spørsmålet hvorfor vi skal bry oss? Her håper jeg vi får se litt mer selvrefleksjon og gjerne et par sympatiske sider ved den voldsglade og korrupte politimannen.

Samtidig er den nå kommet til det punkt hvor det hele kan ta en spennende vending, som kan ligne på første sesong av 24. Uten at jeg skal røpe hva som skjer like før rulleteksten i episode 3. Det er også et poeng at dette er en historie inspirert av det å komme seg ut av et dårlig miljø. Som seer utfordres vi til en viss grad her å se forbi karikaturen av en bad-guy og tolke Alex på beste vis.

Det er også forholdsvis interessant å se de skandinaviske seriene i sammenheng. Det spennende er antallet serier vi nå er oppe i, her satses det på flere fronter. Bekymringen er vel mest med tanke på mannsrollen, som ser ut til å ha satt seg litt fast – hvis vi ser bort fra Grenseland. Det skjer mer spennende utvikling der i blant annet amerikanskproduserte serier.

Blandt de skandinaviske seriene skiller ALEX seg ut som den mest brutale, med et tempo jeg sjelden har sett i en nordisk serie. Her er det nok av inspirasjon fra amerikansk krim, fra Dirty Harry og frem til nevnte The Shield og de siste sesongene av Sons Of Anarchy. Utfordringen der er som alltid at de amerikanske inspirasjonskildene er såpass anerkjent at det kan bli vanskelig å innfri kravene som følger med.

Serien gjør akkurat nok til at jeg nok fortsetter å se hvor ferden ender. Håpet er at Alex gis litt mer dybde i de avsluttende episodene. Vi får komme tilbake til endelig dom når hele sesongen er konsumert.

Anmeldelsen er basert på sesongens tre første episoder. ALEX hadde premiere 3. november på Viaplay.

Om forfatter

Vidar Daatland
Vidar Daatland
Serienytt-gründeren startet nettsiden i 2011. Medie- og informasjonsviter, tidligere soldat, som ved siden av redaktørjobben er seniorrådgiver for Høyskolen Kristiania.
Annonse

Premierenyheter
Se hva som kommer

Anmeldelser
Kritikernes dom