Anmeldelse: Love er en gledelig anti-romantisk komiserie

Love, sesong 1

Med Judd Apatow’s fortid som tv-forfatter, med serier i ermet som Freaks and Geeks og Undeclared, er det ingen tvil om at Netflix gjorde en god deal da de gav et hjem til Love, serieskaperens første tv-serie. Apatow har skapt serien over flere år, men det å holde den under kontroll utføres strengt tatt mest av ekteparet som er serieskapere sammen med Apatow; Lesley Arfin (Brooklyn Nine-Nine) og hovedrolleinnehaver Paul Rust (Comedy Bang! Bang!). Det er ikke nødvendigvis negativt det om du ønsker å se noe som føles veldig Apatow-aktig ut.

Love handler om møtet mellom Mickey (Gillian Jacobs), som jobber på en radiostasjon, og Gus (Rust), en lærer for unge skuespillere på et tv-studio. De er to ganske forskjellige mennesker. Handlingen er satt til Los Angeles og utforsker både det mannlige og det kvinnelige perspektivet i et romantisk forhold.

Annonse

Det er nesten så serien tar i bruk det beste både fra You’re The Worst og Freaks And Geeks (en serie Apatow, som sagt, skrev og produserte) og former det til å bli noe eget. Spesielt i den andre episoden, hvor Mickey og Gus har møtt hverandre, viser serien at det er kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne og utviklingen av forholdet mellom dem som er hva serien er best på.

Love Netflix 244242
Gus (Paul Rust) og Mickey (Gillian Jacobs) i Love. Foto: Netflix

Når de ikke er sammen foregår mye av kommunikasjonen deres via tekstmeldinger, fordi jobbene og timeplanene deres holder dem såpass avskilte. Dette er positivt for seriens skyld fordi dette hjelper til å skape den passe avslappede og saktegående flyten rundt fokuset på dem. Serien er interessant når den viser likheter i livene deres og det er ikke et hastverk for at de skal falle for hverandre. Når Gus og Mickey er sammen føles det nesten magisk. Å se de to knytte et nærere bånd mens de deler sine tanker og drømmer med hverandre er like elskverdig som kjemien som utspiller seg i rollene mellom Jacobs og Rust.

Love gir en nyvunnet forståelse for hva Jacobs kan gjøre som skuespiller, etter å ha vært en del av Community, hvor evnen til å gjøre bilder om til old west-farge, eller rett og slett det å Britta’d ting helt, har vært Jacobs merkevare. Med et spektrum av følelser å komplimentere hva Mickey går igjennom, fra hennes mest sårbare til mest lykkelige øyeblikk og slibrige opptredener, utfyller Jacobs rollen perfekt. Gus, som stadig kommer over ubehagelige situasjoner, passer Rust godt og det hele blir nesten som å se «geekene» fra Freaks And Geeks i voksen utgave, eller en ung Woody Allen (som serien refererer til).

En av seriens store styrker ender opp med å bli ærligheten, spesielt vist hos Mickey, men også Gus. Det er fascinerende å se problemene så realistisk representert og tatt fra virkeligheten i forholdet mellom dem to, og hvordan dette blir brukt som en mulighet til å grave i hva som er ekte, det vi fortjener og hva som er sunt og usunt når det kommer til kjærlighet. Serien gir også grunnlag for å realisere dine feil og prøve å fikse dem mens man også må godta at man bare er et menneske. Hvordan vi i panikk kan komme til å skape dårlige vaner og at det å alltid bare være snill ikke nødvendigvis hjelper deg gjennom livet. Det er utrolig mye man kan få ut av denne serien.

Utover sesong 1 har serien en flott utvikling i seg selv, men det er hvordan forholdet til Mickey og Gus utvikles, fra deres første tilfeldige møte til avslutningen på sesongen, som driver serien. Den viser disse urolige menneskene falle for hverandre, og man kan ikke hjelpe for å bli bekymret og engstelig over det hele.

Apatow, Arfin, og Rust gjør en god jobb i å skrive serien sammen med Brent Forrester (The Office), men det er også verdt å nevne de dyktige regissørene, som Dean Holland (Parks And Recreation), som regisserer første episode og hjelper med å etablere mye av tonen til serien, men også andre, som skuespiller John Slattery (Mad Men), Joe Swanberg (Drinking Buddies), Michael Showalter (Wet Hot American Summer), Maggie Carrey (The To Do List) og Steve Buscemi gjør en god jobb med å vise frem både Gus, Mickey og kjærligheten deres på forskjellige måter. Med er også noen gode gjesteroller, blant annet Briga Heelan (Ground Floor), Brett Gelman (Go On), Andy Dick, Robin Tunney (The Mentalist), Tracie Thoms (Cold Case) og Apatow sin egen datter; Iris Apatow (This is 40). Australske Claudia O’Doherty er også flott i rollen som Mickey sin venn, Bertie, som støtt og stadig ser verden kanskje litt for rosenrødt.

Love Netflix Andy Dick

Serien er litt mørkere enn hva mange kanskje forventer, slik som Netflix-serien BoJack Horseman, og det er en god ting. Fans av You’re The Worst, Freaks And Geeks, Girls og Master of None vil nok like serien. Den føles kanskje ikke så frisk og ny fordi anti-romantiske konsepter på tv-skjermen er gjort en del den siste tiden, men likevel er det utførelsen som gjør at Love treffer.

Om Fuller House sluker opp alt fokus mot Netflix denne måneden, vær klar over at Love er noe ekte og ærlig av streamingtjenestens nye serier.

https://www.youtube.com/watch?v=Ym3LoSj9Xj8

Love har premiere fredag 19. februar på Netflix.

Om forfatter

Steffen Stø
Steffen Stø
Freelancer
Annonse

Premierenyheter
Se hva som kommer

Anmeldelser
Kritikernes dom

Serien er en solid kombinasjon av You're The Worst og Freaks And Geeks som overrasker med sin ærlighet i en historie om mer enn bare kjærlighet.Anmeldelse: Love er en gledelig anti-romantisk komiserie