Nashville er et amerikansk musikkdrama som handler om countrydronningen Rayna James (Connie Britton), som sliter med et skrantende ekteskap og en karriere på hell, og hennes unge, lovende og veldig populære artistkollega, Juliette Barnes (Hayden Panettiere). Rayna James sitt ekteskap forverres etter at ektemannen trer inn i politikken med god hjelp av sin svigerfar, og mot sin kones vilje. Det hele kompliseres ytterligere av at hennes ekskjæreste Deacon Clayborne fortsatt er gitaristen hennes. Deacon er ikke bare en kime til uro i Raynas ekteskap, men etter hvert også i hennes gryende konflikt med Juliette Barnes. Juliette på sin side har fått rykte på seg for å være vanskelig, noe hun stort sett lever opp til, men bak den kverulerende og harde fasaden gjemmer det seg en redd jente. Hennes vanskelige oppvekst med en mor som er rusmisbruker bidrar til å gi karakteren flere lag.
Musikken spiller en viktig rolle i byen Nashville og dermed naturlig nok også i TV-serien som har tatt dens navn. Det er countryens hjemby og slik som det fremstår i serien, er det ikke få som reiser hit for å prøve lykken som musikere. Det er heller uvanlig å bo der om du ikke er glad i og har peiling på countrymusikk. Til tross for at jeg langt i fra kan kalle meg en country-fan, synes jeg likevel serien inneholder usedvanlig mye fin musikk. Countrymusikk er mye forskjellig og ikke alt er like godt ansett innenfor de «riktige» kretsene. Dette er noe av kjernen i seriens hovedkonflikt mellom to av hovedpersonene, Rayna og Juliette. Den ene har en karrierre på vei nedover, men har likevel stor respekt i miljøet. Den andre har en enorm popularitet, men som Rayna en gang kommenterer, så hadde hun ikke en gang fått være med som korjente på hennes turne. De to blir likevel tvunget av ulike årsaker til å møtes, turnere og opptre sammen da de begge hører til samme plateselskap.
Serien har ikke alltid skuespill av topp klasse, men Connie Britton leverer som vanlig. Jeg må innrømme at hun var en av grunnene til at jeg gjerne ville se Nashville, som fan av hennes fantastiske rollefigur, Tami Taylor, og TV-serien Friday Night Lights. Hun spiller Rayna James med en ro som gir rollefiguren troverdighet til tross for at karakteren går gjennom mange dramatiske vendinger. Hun er en flott kontrast til sin unge motspiller Juliette Barnes som ikke har denne roen, og det at de to utfordrer hverandre skaper driv i fortellingen. Jeg synes likevel den unge artisten har en tendens til å bli litt forutsigbar og lite spennende i sin gjentatte rebelske oppførsel. Heldigvis endrer dette seg utover i sesongen da vi får se andre sider av henne.
Serien handler også om andre musikere i Nashville, i tillegg til Raynas far, søster og ektemann som hører til den politiske verden som også her er svært kynisk. Ved siden av de to ledende damene utspiller det seg nemlig diverse sidehistorier om andre unge håpefulle artister som Gunnar, Scarlett, Will og Avery, som alle forsøker å få platekontrakt, og mer etablerte musikere som Deacon Clayborne som aldri har slått helt gjennom. De får erfare også medaljens bakside i en by der det er både vanskelig å slå gjennom og å holde seg på toppen. På toppen av dette kommer altså innspill av politisk intrige, skandaler og hemmeligheter som nesten kan virke som de tilhører en annen serie.
Nashville blir litt for forutsigbart utover i sesongen til å kunne kategoriseres som en dramaserie av ypperste klasse. Den begynner veldig bra, men intrigene og sidehistoriene er ikke alltid like vellykkede, og klarer ikke nødvendigvis å holde på interessen min. Jeg tror den hadde tjent på å konsentrere seg rundt færre historielinjer enn å gape over så mye på en gang. Serien er likevel svært fengende og underholdende og fungerer ypperlig som tidsfordriv når du vil ha noe lett fordøyelig og godt. Det er dog Connie Britton sin rolleprestasjon sammen med mye god musikk som gjør at Nashville skiller seg fra andre serier i samme kategorie og gjør den verdt å sjekke ut.
Alle sesongene som har kommet så langt, kan du se på Viaplay.
