Som siste video i min oppsummering av de tre foregående sesongene av serien viser, drar Rachel til New York for å begynne på NYADA og det er her vi finner henne i starten av sesongen. Livet i New York er ingen dans på roser og Rachel føler seg mer ensom enn noensinne. Når det gjelder resten av gjengen så har Finn har vervet seg til militæret og Kurt og flere av de andre uteksaminerte elevene henger fortsatt rundt på McKinley uten å ha funnet ut hva de vil gjøre videre. New Directions er på jakt etter nye medlemmer og flere nye ansikter blir introdusert.  I de første episodene lover faktisk dette ikke så aller verst. Vi aner et trekantdrama med noen av de nye medlemmene, en musikal skal settes opp og gamle medlemmer vender tilbake for en visitt. Ikke minst virker plottet i New York spennende, spesielt etter at flere tidligere McKinley-elever dukker opp der og ikke minst gjør Kate Hudson en flott rolle som den ufordragelige danselæreren til Rachel. Deretter går det dessverre nedover.

For mange karakterer og for mange forfattere

Et av problemene i denne sesongen er at det er altfor mange karakterer involvert. De nye karakterene blir introdusert som en egen gjeng med egne intriger på siden av de allerede eksisterende gjenværende Glee-medlemmene og integreres ikke godt nok i Glee-universet synes jeg. I tillegg er de tidligere medlemmene som ikke er en del av New York-gjengen fortsatt involvert i det som skjer på McKinley. Det er helt fint at de stikker innom på besøk, men at de skal ta en stor del av en episode for så å forsvinne igjen gjør at alt blir et salig kaos. Så skal jo også noen av de trofaste Glee-medlemmene endelig få skinne på toppen av dette.  Karakteren Quinn fikk gjennomgå spesielt i sesong 3 og denne gangen er det Tina sin tur. Tina har lenge vært i bakgrunnen og har hintet om at hun også ønsker mer fokus, det samme har vel fansen krevd. Nå når hun får det kommer det veldig uheldig ut. Istedenfor at hun skulle få den oppmerksomheten hun fortjener  gjør de henne til en heller patetisk skikkelse som syter etter oppmerksomhet og ikke minst blir hun gjenstand for en tragisk håpløs forelskelse.

Det er visstnok hele ti ulike forfattere som har skrevet for sesong 4 mot de tre som skrev for de to første sesongene og dette kan nok ta mye av skylden for den manglende røde tråden i både plott og karakterutvikling.  For mange kokker, for mye søl og så videre. Utviklingen fra sesong tre med den manglende røde tråden og vanskelige tema som skal tas opp i hver episode fortsetter altså med økt styrke i sesong 4. Her tas det opp alvorlige temaer som spiseforstyrrelser, skoleskyting, seksuelt misbruk osv på løpende bånd, men uten den dybden eller oppfølgingen det fortjener.  Det virker altså ikke som om disse forfatterne snakker sammen eller planlegger hvor de vil hen med de ulike karakterene eller plottene. Noe av utviklingen på showet er så dum at jeg hadde fortrengt det helt til jeg begynte å lese litt på nettet for å oppfriske sesongen. Lite i serien får dessverre ordentlig tid til å utvikle seg og da virker det helt ut av det blå og urealistisk. SPOILERE KOMMER NÅ! Blaine går for eksempel fra å være utro, til å bli dumpet, til å forelske seg i Sam og til å til slutt skulle fri til Kurt selv om de ikke engang er kjærester. Da kan det synes krampeaktig hvor viktig dette forholdet er, og ikke minst tematikken rundt homofile ekteskap.  Will og Emma skal faktisk gifte seg, men så dumper hun ham og så plutselig gifter de seg likevel uten at vi egentlig får en ordentlig forklaring på noe av det, så var det ute av verden, for seerne er nok mer opptatt av andre par. For de heller platte og uinteressante (spesielt førstnevnte) nye karakterene Jake og Marley får utbrodere sin kjærlighet og krangler i langt større grad enn Emma og Will som var noen av de viktigste karakterene i seriens første sesong.

Var det noe positivt med sesong 4?

Annonse

Noe av det jeg  likte med denne sesongen, for det var faktisk noe, er mye av det som skjer i New York og jeg heller nesten mot at dette burde vært en egen serie.  Rachel og Kurt får fortsatt skinne litt alene i storbyen og det er også her de mest interessante gjestekarakterene introduseres. Begge innleder nye romanser og Kate Hudson har jeg allerede nevnt. Det har vel aldri vært tvil om at Rachel og Kurt er blant de absolutt sterkeste karakterene, det har jo også alle nominasjonene til ulike priser vist. Også andre kjære karakterer dukker opp i New York både fast og mer sporadisk som gjør denne delen av showet enda bedre.  Dessverre er heller ikke denne delen av showet helt vellykket og har en nedadgående kurve akkurat som resten. Ting går for mye på skinner for Rachel og hun har forandret seg litt for mye for fort. Jeg ville gjerne sett mer av den gamle Rachel. Ikke at jeg ikke unner henne suksess, men hvis hun får alt på en gang, hva er vitsen med å se mer? Det skal også nevnes at etter at enda et kjært tidligere New Directions-medlem dukker opp stiger kurven for denne delen av showet litt igjen.  Tilbake på  McKinley blir det noe labert, spesielt når det ikke er fokus på å videreutvikle noen av de karakterene som er igjen og de nye ikke er spesielt interessante, men nær kopier av de som nå er uteksaminert. Når Sue Silvester i tillegg har mistet mye av brodden og intrigene begynner å gå på repeat så er det ikke så mye igjen å glede seg over på McKinley, eller? Det positive for neste sesong er at vi blir litt kjent med de nye karakterene, vi er blitt introdusert til NYADA og New York og flere av de tidligere karakterene er nå forsvunnet. Vi kan i hvert fall håpe at sesong 5 staker ut en ny kurs som blir mer vellykket enn de to foregående sesongene. Det skjer i hvert fall noe nytt!

Selv om ikke for eksempel Blaine er den aller mest interessante karakteren er jeg veldig stor fan av hans musikalske prestasjoner. Og det er vel musikken som gjør at jeg fortsatt henger med på Glee-lasset. Dette er jo først og fremst musikk for deg som er glad i popmusikk og tåler en dose musikalnumre, men det er morsomt og godt fremført av dyktige sangere, av og til også med gode originale versjoner. Glee har dessuten blitt min veiviser i dagens populærmusikk. Det er ikke sjeldent at jeg hører en hit der for første gang og av og til oppdager jeg en perle. I tillegg er som sagt de delene som foregår i New York bedre enn resten så for en Gleek som meg er det tross alt vanskelig å gi slipp på et muligens synkende skip. Kanskje kan vi se tilbake på sesong 4 som en overgangssesong før Glee tok en ny retning eller kanskje var den begynnelsen på slutten. Tiden vil vise.

gleeses22

En liten smakebit fra Grease-episoden der flere gamle elever har dukket opp for å støtte oppsetningen. Her fremført av et nytt og et gammelt New Directons-medlem og den nevnte gjesterollen til Kate Hudson.

 

Hva kan vi forvente oss fra sesong 5?

Før neste sesong forsvinner flere av de faste karakterene som allerede har gått ut av McKinley,  og de nye har blitt oppgradert til faste karakterer på showet. Sesongen sluttet ikke etter et endt skoleår slik som det har gjort før, derfor vil alle som gikk på McKinley i sesong 4 fortsatt være med.  Det kommer visstnok også flere nye karakterer, så det kan forsatt virke som om det blir for mange. En av dem skal være en ny «ond» heiagjengleder spilt av Erin Westbrook. På New York-siden skal både Adam Lambert og Demi Lovato inn i gjesteroller. Foreløpig vet vi også at episode 1 er en Beatles-episode som jo kan bli bra, og det er også avslørt at skuespiller Cory Monteith død vil bli håndert ved at hans karakter Finn Hudson dør i en av de første episodene, og denne tilegnes hans karakter. Premieren på sesong 5 er i dag, 26. september på Fox. Serien sendes av TV2 her hjemme.

 

 

Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer