Med nok et år som tar slutt er det på tide med min liste over tv-favoritter fra 2012, med alt fra  Mad Men og Girls til kortvarige serier som Luck og Last Resort.

Med så mange serier er det umulig å få med seg alt, på grunn av det er ikke serier som 30 Rock, Downton Abbey og Sherlock på listen ettersom jeg enda ikke har fått sett nok av de til at de kan bli kandidater.

Lista inneholder serier som er sendt på norsk, britisk eller amerikansk tv i år og inneholder hele 30 serier, med resten publisert en gang tidlig på nyåret. Denne delen inneholder de 15 største favorittene.

OBS: Spoilere kan forekomme.

30. Ben & Kate

Det var en av de få nye komiseriene som var verdt å få med seg  i 2012, men kanskje ikke den beste. Allikevel ga Dakota Johnson og Nad Faxon med støttespillere som Lucy Punch og Echo Kellum mye morsomheter som gledet nok.

29. Suits

Med et mer fokusert fokus på hva som skjedde på arbeidsplassen til Mike og Harvey hjalp dette Suits til å bli en stor favoritt. Det er kanskje ikke min største favorittserie, men jeg så igjennom episodene å likte det meste jeg så.

28. Burn Notice

Burn Notice gjorde veldig opp for seg i 2012 med en mer fokusert sesong som handlet mer om å ta ned de store skurkene enn å hjelpe barn å få tilbake lunsjpengene. Skurkegalleriet til serien forsatte å glede, enten det var Jere Burns eller «Dr. Cox».

27. American Horror Story: Asylum

Jeg vet ikke helt om jeg direkte elsker Asylum, men sesongen er klart bedre enn forrige sesong av serien. Det er mer spennende å se serien nå enn sesong 1 hvor Connie Britton ble torturert i et spøkelsehus av serieskaper Ryan Murphy. Mye takket være mer trekkplastere som James Cromwell og Jessica Lange på skjermen hver uke har serien. Å gi serien en bedre, og utbredt rolle til Zachary Quinto, Evan Peters, Sarah Paulson og Lily Rabe fra seriens første sesong skader heller ikke.

26. Bent

En kortvarig romcom som i utgangspunktet virket som søppeltv utifra promoteringen viste seg å være en god komiserie med en cast som både var morsom, søt og god.

25. Parades End

Benedict Cumberbatch skuffet ikke i denne miniserien fra 2012. En av de beste miniseriene fra BBC de siste årene viste Rebecca Hall og Cumberbatch i sine ess, med en ellers stødig cast fylt av navn som Jack Huston og Stephen Graham best kjent fra amerikanske Boardwalk Empire.

24.  Strike Back: Vengance

Kanskje en guilty pleasure, men dette har blitt en storfavoritt fordi den er så ulik alt annet på tv nå. Den leverer action ulik andre. Den har sin sjarm med sin tidvis skrape skriving og sex på sin passelige cheesy måte, samtidig som serien har et godt øye for detaljer både i hvordan karakterene beveger seg, utstyr og alt ellers (her gjør få andre serier like gode actionsekvenser).  Det er en serie som rett og slett fungerer glimrende på sin måte, og på mange måter bedre enn hva man forventer av actionserier i dag.

Sullivan Stapleton og Philip Winchester i hovedrollene passer perfekt til en serie som Strike Back, som med Vengance leverte nok en spennende sesong, med herlig twister og karakterer, denne gangen med alltid herlige Charles Dance fra Game of Thrones som flott taklet rollen som årets mesterhjerne som hadde noe å gjøre med hver episode. Et pluss er også at serien gjorde kvinner tøffe i Vengance, med spesielt introduksjonen av Section 20 sin nye sjef, Rachel Dalton (Rhona Mitra).

23. Bobs Burgers

Siden King of The Hill gikk av lufta har jeg savnet en animasjonserie som jeg virkelig liker. Bobs Burgers leverer etter 3 sesonger på lufta fremdeles morsomme, flaue eller geniale øyeblikk enten det om spillegalskap, eller en gjeng bikere som parkerer utenfor sjappa til Bob.

I sin andre og tredje sesong i 2012 har serein finpusset sitt karakteristiske synspunkt til å gi latter og emosjonelle øyeblikk Eugene Mirman, Dan Mintz, John Roberts, Kristen Schaal og H. Jon Benjamin forsetter fremdeles til å være den beste voice-over casten på tv.

22. Fringe

Fringe har på mange måter gjort seg selv spennende igjen, etter en litt skuffende start på den fjerde sesongen i 2011 etter en fantastisk tredje sesong. Sesong 4-episoden Letters of Transit var en episode som ga oss en forsmak på hva som kom, uten å direkte forklare hvorfor og hvordan vi kom ditt før i neste sesong. Det har vært en fin start på sluttspillet til serien så langt, og med en grei dose episoder både i sesong 4 og 5 i 2012 begynte serien å gå seg fint framover til sluttspillet i 2013.

21.  Last Resort

Høsten 2011 var Homeland det store nye dramaet på tv for min del, høsten 2012 ble det Last Resort hvor Emmy-vinneren Andre Braugher gjør en knallrolle i dette spenningsdramaet som er en av de få spennende nok dramaene på amerikansk nettverks-tv. Dette samme året der Revolution som skuffet ble til en hit og Alcatraz fikk meg til å måpe av kjedsomhet.

20. Dexter

I 2011 var jeg nær å gi opp serien etter en sesong der elendige twister og historier som virket lånt fra den lokale videosjappa forurensa en serie allerede med noe problemer ytterligere.

I 2012 slo serien tilbake med en av sine bedre sesonger mye takket være Ray Stevenson som den storskurken på serien jeg har likt mest på serien etter herlig John Lithgow som»The Trinity-killer». Kanskje Yvonne Strahovski sin rolle på serien ikke var så bra i store bildet, men den var spennende nok til å ikke føles ut som serien direkte forsatte på tomgang. Serien kunne gjort mye ting bedre selv i sesong 7, men forbedring og rollen til spesielt Stevenson og Jennifer Carpenter fikk meg til å like Dexter greit igjen.

19. Community

Community sine få episoder i 2012 var noen gode og noen ikke fullt så god, men det var spesielt to episoder som jeg likte. Episoden der alle karakterene som plutselig kom i Lov & Orden-modus, og i episoden alle karakterene endte opp i et 8-bit videospill fungerte så glimrende. Ikke har siden World of Warcraft-episoden til South Park har en serie fått meg til å le så mye om en spill-relatert episode, og samtidig vært genial. Men mer som en personlig favoritt har man Lov & Orden-episoden som strekker fram hvor bra Community referer til populærkultur og bruker dette på sin egen måte.

18.Southland

I en tid der  diverse supere etterforsker regjerer i serier og noe som ligner en mykprono-serie med brannmenn lever så ville man ikke trodd at politiserier som prøver å gjøre noe realistisk ikke hadde noe leveplass. Southland er et eksempel på en god politiserie, der realismen og karakterene er engasjerende.

Serien begynte å ta steg i 2011 med sesong 3 som så ut til å utgjøre en usikker fremtid for serien, ga dette betaling når den fjerde sesongen i 2012 som ga oss seriens beste sesong så langt. Mye på grunn av fokuset begrenset til 3 forskjellige duo`er, med noen ekstra gjesteskuespillere som Lucy Liu, Lou Diamond Phillips og Carl Lumbly (Alias) til å fylle opp serien med noe nye fjes som passet godt inn. Serien har i andre ord begrenset seg til kjernen, og med det fungerer det kjempebra. En serie som også får meg til å like Lucy Liu må ellers også få et lite pluss i boka.

18. Broen

Originalt sendt i 2011, men er med på lista på grunn av sendingen på NRK hvor jeg følgte med serien.

Broen er det mitt favoritteksempel på hvor bra nordisk krim allerede har nådd for tiden, og et godt eksempel på hvor langt bak Norge ligger i god tv-underholdning iforhold til andre skandinaviske land. Noen ting kunne vært bedre med sesong 1 av serien, som drapsgåten, men allikevel likte jeg serien stort fordi etterforskerne Martin og Saga i hovedrollen gode karakterer med en dynamikk som fungerte godt. I et år der The Killing skuffet stort var Broen et godt plaster på såret.

17. Shameless (US)

Serien fulgte tett etter den første sesongen med sin andre sesong i 2012, men har kanskje på grunn av høyden på andre serier og noen svake episoder i 2011 falt litt bak på lista for 2012. Allikevel må jeg nevne denne blant mine topp 20 favoritter i år, fordi jeg tiltross for episoder som ikke ga meg mye underholdet meg allikevel en god del. Med gjesteskuespillere som Louie Flecther klarte sesong 2 å forsette med å sende serien i retninger som både var mørke, komiske og emensjonelle – Som man burde forvente av en serie som Shameless. En litt bedre William H. Macy kom fram, selv om Frank Gallagher ble enda et verre menneske i sesong 2. Emmy Rossum forsatte også med å gi en flott prestasjon på serien, selv om det kom sent i sesongen når Chloe Webb returnerte som Monica Gallagher.

16. Line of Duty

Lennie James har gjort så mye bra i sine roller på tv de siste årene, enten i form av Robert Hawkings (den beste karakteren i Jericho), pimpen Charlie (Hung) eller hans foreløpige korte rolle som Morgan Jones (The Walking Dead). Men de beste har vært i britiske produksjoner den britiske skuespilleren har vært med i som Line of Duty – Den beste og mest spennende nye serien fra hele BBC i 2012.

Serien hadde tiltross for en litt treg start en så positiv utvikling for hver episode som ble mer og mer spennende. Lennie James spiller Tony Gates som er kanskje årets beste hat og elsk-person. Line of Duty er kanskje ikke min nye favorittserie i år, men den er uten tvil mitt nye favorittdrama i år.

15. Sons of Anarchy

soaeader4424

Sons of Anarchy er alltid et høydpunkt i uka. Ja serien beveger seg i mørkere og mørkere territorium for hver sesong nå, men jeg liker det. Sesong 5 har i år vært like mørk og dyster rute for serien, kanskje mer enn sesong 4. Serien leverer fremdeles mye bra til tross for noe ujevnheter. Serien har fremdeles høy underholdningsverdi hele veien, og skuespillet skuffer ikke i år heller – inkludert gjesteskuespiller Jimmy Smits i kanskje sin beste rolle siden NYPD Blue og The West Wing.

Med introduksjonen av nye karakterer som den litt smarte og avskyelige Damon Pope (Harold Perrinau Jr.) og diverse hendelser i sesong 5 ga serien ytterligere scener til skuespillere jeg virkelig har begynt å like. Spesielt Kim Coates som herlige rare Tig og Mark Boone Jr. som vise Bobby Elvis. Det skader heller ikke at serien introduserte en ny karakter spilt av en personlig favorittskuespiller som Donal Logue, eller viste oss årets mest bisarre gjesterolle i form av The Shield- og Justified-favoritten Walton Goggins.

Når serien returnerer I 2013 ønsker jeg å se serien sette seg litt tilbake, for å finne en mate på utforske de gode karakterene mer uten å føre til problem etter problem på en plot-twist med alt som skjer – om så enn blir en episode hvor vi stort sett følger Tig som sporer ned hundemordere.

 

14. Parenthood

parenthoodheader4242

Siden jeg startet med Parenthood i slutten av 2011 har jeg gradvis likt serien mer og mer, men aldri så stort som med episodene sendt i USA i høst. Serien som alltid har vært et greit familiedrama og alltid har hatt en fantastisk cast har tatt seg et steg opp denne fjerde sesongen i USA.

Serien gjorde meg spesielt berørt av måten den fremhevet hvordan familien takler det at en sentral person i familien får kreft, og alt det sykdommen bringer med hvor vi ser resten av familien sine måte å takle nyheten på deres eget vis. Mye takket være produsentene Monica Henderson og serieskaper Jason Katmis, men også like mye Monica Potter for hennes rolle som Kristina har gjort at serien virkelig begynner å bli bra.

Det skader heller ikke å varme hjertet til en Friday Night Lights-fan av å se både Matt Lauria eller Michael B. Jordan på skjermen igjen i en Jason Katmis-produksjon, samt en litt grei gjesterolle av Ray Romano.

http://www.youtube.com/watch?v=6NHuxvUda0c

 

13. Awake

awakeheader4242

Den TV2-sendte NBC-serien har i 2012 vært en av de beste nykommerne. Dette takket være smart skriving og godt skuespill av Jason Issac og Laura Allen (som fikk meg til å savne Terriers litt ekstra), men også brukbare biroller av Steve Harris, B.D. Wong og Emmy-vinner Cherry Jones.

Fra å knuse en kjedelig klisjeer til å gjøre politiettforskningserier litt spennende igjen har serien vært en gledelig affære. Hver episode ventet jeg på at de skal gå seg fast i plotet, kontinuitetsfeil, og sine løsninger, men episodene leverte så lenge serien varte. Hadde det blitt en sesong 2 kunne serien fort tråkket feil, og kanskje for det beste at serien avsluttes på den måten, så får man tenke selv hvordan slutten egentlig blir.

 

12. Boardwalk Empire

boardwalkempire1331

Etter den sjokkerende slutten på sesong 2 fryktet jeg at serien vil ta en dårlig vending, men det gjorde serien absolutt ikke. Sesongen klarte å fremheve Nucky som enda mer interessant karakter enn tidligere, og sesongen introduserte i tillegg noen herlige nye karakterer som Gyp Rosetti, Joe Masseria og Gaston Means for å fylle opp et lite tomrom fra sesong 2 uten å bli altfor overfylt.

Jeg likte godt enkelte episoder som virket mer fokusert på å gi oss historier rundt karakterer som Al Capone, Eli, Richard Harrow og Chalky White – i langt større grad enn hva serien tidligere har gjort. Spesielt Richard Harrow som hadde en sterk historie i sesong 3, selv om det tok en stund for meg å skjønne det inntil sesongfinalen. Det var kanskje med dette serien endelig fikk det til å gå inn for meg at jeg virkelig digger mye av birollene på denne serien, selv Luciano og Lansky som mer og mer har blitt noe annet enn lakeiene til Arnold Rothstein liker jeg mer for hver sesong.

Med en spennende og blodig sesongfinale var sesongens avslutning på sin måte sterk, og en av 2012 best regisserte episoder. Noen enkelte episoder kunne vært bedre, men med en steingal gangster som Gyp Rosetti som en ny urokråke var ingen av episodene i nærheten av å bli kjedelig for min del.

 

11. The Hour

thehour2

The Hour har i sesong 2 gått dypere og mørkere enn serien tidligere beveget seg i, med mer variasjon i form av flere sjangere og fokus på b.l.a. annet de homofiles rettigheter, porno, korrupsjon, og nok en gang etikken til journalister på tidlig 50-tallet i Storbritania. Med allerede de svært gode og stødige skuespillerne Ben Winshaw, Dominic West, Oona Chaplin og Romola Garai fikk serien også et godt tillegg i casten i form av Peter Capaldi som den nye nyhetsjefen.

The Hour blir nok ikke et periodedrama som slår Mad Men foreløpig, men hvis forbedringer forsetter å skje med The Hour som i sesong 2 så blir dette glimrende å følge.

 

10. Homeland

homelandheadar424

Homelands andre sesong  har for det meste vært strålende, men har hatt noe problemer som gjør at serien ikke topper like høyt på lista mi som fjorårets med sesong 1 som var nærmest perfekt. Det blir noen ganger snarveier, dette er vel sikkert for å holde tempoet oppe som ikke hele tiden fungerer så bra og troverdig.

Allikevel er serien en av favorittene mine både på grunn av karakterene, uventede vendinger i plottet, og flotte scener. For å ikke nevne skuespillerne som Claire Danes, Damian Lewis, med litt undervurderte Mandy Patikin. Episoden hvor Brody blir avhørt av både Carire og Quinn går også inn i året som en av de beste episodene i 2012, og er en av de store grunnene sammen med skuespillerne at serien forsatt rangerer høyt blant mine favoritter i 2012 også.

 

9. The Walking Dead

thewalkingdeads3header

Det er noen gode episode i både sesong 1 og 2 av serien, til tross for noe problemer – spesielt i sesong 2. Episodene så langt i år har sammenhengende vært bedre. Mye av grunnen er at zombiene fremdeles er et problem, men at de ikke lenger er det største. Andre mennesker er de største problemene vår gruppe hovedpersoner møter med The Gorvernor (David Morrissey) som et glimrende eksempel, og mye mer interessant enn en gjeng vandrende zombier. Ja, zombier er kanskje kule, skumle og alt det der. Men det er ikke noe mer spennende med dem, og det stopper å engasjerende etter tid.

Ved å bruke mennesker som hovedfiende har serien fått karakterer som troverdig tvinges til å gjøre tøffe – Til tider grusomme handlinger. Med dette har  serien generelt blitt til mer moralsk komplisert tv-underholdning, samtidig som den beholder action og spenningen. Et pluss er også originale eller alternative måter å bringe inn karakterer og øyeblikk fra tegneserien tv-serien gjør. Den gjør det også på en måte som adskiller den fra tegneserien som ikke føles som produsentenes måte å krysse av karakterer og scener fra tegneserien.

Ja, serien vil nok forsette å ha sine minus, men jeg har likt The Walking Dead stort i år og dette er mer lovende for fremtiden enn hva vi tidligere har opplevd. The Walking Dead er også uten tvil for min del årets comeback, selv et år der Dexter kom litt tilbake på beina.

 

8. Girls

girlsheader24242

Girls en smart, morsom og tidvis seriøs komiserie som trolig aldri ville ha levd utenfor en kanal som HBO. Serien tar for seg noe som er blitt et generasjonsproblem – eller i det minste en del av et. Alle tror de er spesielle, og ønsker selvrealisering.

Med flere dimensjoner rundt karakterene leverer serien et rikt karaktergalleri komiserier sjelden lever så bra, og så tidlig i en serie. Noen er sosialt rare, egoistiske, prippende, åpne eller sære. Fra Hannah (Lena Dunham), Marine (Allison Williams), Jessa (Jemima Kirke) og  Shoshanna (Zosia Mamet) til Adam (Adam Driver) og Ray (Alex Karpovsky) klarer «jenteserien» å gjøre både kvinnelige og mannlige karakterer godt. Det til tross for at flere av karakterene kommer fram som nevnt egoistiske, eller furtende og mer.

 

7. Justfied

justifiedheader244

Justified hadde kanskje ikke en like mektig sesong som i 2011, en sesong som var spesielt retta rundt familie og hevn. Sesong 3 var likevel en ganske bra sesong, hvor serien forsatte med å ta i bruk et sterk ensemble av skuespillere få serier gjør så bra. Det var bare så mange fargerike karakterer, spilt av skuespillere som passet perfekt i rollene som Neal McDonough som Robert Quarles og Myketli Williamson som scene-stjeleren Limehouse. Den litt Pulp Fiction-inspirert av sesongen skinte igjennom til å bli noe originalt som passet til serien, med en dose humor og referanser til mye mer i kjent stil med serien. For å ikke nevne små roller til kjente tv-fjes som William Mapother og Pruitt Taylor Vince.

Den tredje sesongen sluttet med mye blod og hevn og de siste scenene i sesongen minte oss på at serien kunne gå både dypt og i mørket igjen. Dette med de siste scenene mellom Arlo og Raylan som en av årets favorittscener. Serien er i seg selv annerledes, smart og underholder i massevis.

 

6. Game of Thrones

gameofthrones313

Sesong 1 var kanskje litt sterkere på grunn av kildemateriale til Game of Thrones fra George R. R. Martin. Dette gjorde at sesong 2 ikke ble fullt så kraftfull som den første, for ingenting kunne i andre sesongen hamle opp med et så sjokkerende dødsfall i sesong 1 for seerne (som ikke leste bøkene til Martin). Likevel var sesong 2 fylt av flere gode episoder og øyeblikk til at serien står stødig på en god plass hos meg, spesielt på grunn av hvordan serien overraskende takler karakterdrevne øyeblikk.

Det var ikke overraskende at Peter Dinklage bare fikk bedre rolle idet Tyrion sin nye rolle som kongens hånd ble til. Med dette leverte han en strålende prestasjon i episoden rundt slaget om Blackwater, hvor også Lena Headey og regien var glimrende. Maisie Williams leverte også som Arya, spesielt sammen med Charles Dance som Tywin, som er et  eksempel på hvordan et avvik fra kildemateriale har levert noe virkelig bra i Game of Thrones. Utvidelsen av rollene til Alfie Allen som Theon betalte også for seg, og Lord Varys spilt av Conleth Hill har serien gjort så bra i sesong 2. Dette var overalt mye forbedringer i sesong 2 med Game of Thrones.

 

5. Luck

luckhboheader33

Jeg har alltid likt produksjonene til David Milch godt, fra tiden hans på NYPD Blue til Deadwood og den noe mislykkede John From Cinncinati. Milch er en av de serieskaperne som fremdeles etter flere tiår i bransjen leverer nye gode karakterer enten spilt av nytt eller eldre talent. Med Luck var det mye gammelt talent som skinte på nytt som Jason Gendrick, Dustin Hoffman, Nick Nolte, Kevin Dunn og John Ortiz.

Luck var mye på grunn av regien til Michael Mann et visuelt vakkert drama å se på så lenge det varte, inntil HBO stengte dørene for dramaet fra David Milch og Michael Mann etter flere dødsfall av hester under produksjonen. Episodene inneholdt strålende skriving og godt skuespill, med en unik filosofiske kompleksitet få serier gjør. Vi fikk kanskje ikke se hvordan serien ville ha utviklet seg, men så lenge det varte var det bra for oss som falt for serien.

 

4. Louie

louieseason3header442

Serien er en av de mest banebrytende komiseriene på lufta for øyeblikket, ingen gjør det som Louis C.K. gjør med Louie på tv. Noe som kan sammenlignes mest med hva Woody Allen gjorde på 70 og 80-tallet bryting av regler og ekspandering av de komiske grensene og sjangeren i seg selv.

Det var en sesong fylt av spesielle gjesteroller som David Lynch som en læremester for Louie, en vulgær Melissa Leo, Amy Poehler som hans plutselig nye søster, indie-dronninga Parker Posey som Louies nye flamme Liz, Chloë Sevigny som tidens merkeligste kaffe-date eller Robin Williams som en noe alternativ utgave av seg selv (noe han også var i Wilfred i 2012). Sesong 3 var ikke så høyt oppe som den fantastiske sesong 2 som var fjorårets nummer 1 hos meg, men sesong 3 ga oss nok av flotte, sære, pinlige eller dystre øyeblikk til å havne høyt på lista i også i år.

 

3. Parks And Recreation

parksandrec5header44242

Parks And Recreation er en av de få komiseriene fremdeles som klarer å kjøre episoder uke etter uke som faktisk føles ut som den har noe mening og et budskap, selv om den kanskje kan misse på noe. Episodene er alltid givende, og medbringer konsistent latter og herlige øyeblikk for seriens talentfulle skuespillerstab. Det fantes absolutt ingen dårlig episode av Parks & Recreation i sesong 4, og sesong 5 er så langt i nærheten en like gledelig affære.

Når det serveres en hjerteskjærende og ekte overraskelse på slutten av en episode som denne serien gjorde i 2012 viser det hvor solid Greg Daniels & co lager denne komiserien. Fylt av morsomme og menneskelige øyeblikk fra selv hvert eneste medlem av casten, selv de som er i nærheten av å være dårlige så er det hipp hurra for Glad-TV som fremdeles er morsomt og bra enda et år.

 

2. Breaking Bad

breakingbadheader3232

En av de store tingene jeg alltid hater med serier som er på vei til å ende er den lille bruken av tid på å avslutte historier. Tross et magert antall episoder leverte Breaking Bad kjempegod bruk av episodene – de var nervepirrende, velspilt, velregissert, morsomme og mer. Ja, om man velger å gå med lupe hadde sesongen kanskje noen snarveier som ikke framsto som helt troverdige, men det er overser jeg med så mye bra Breaking Bad forsetter å levere nok et år.

Med mer Mike (Jonathan Banks) og noen nye fjes som et plaster på såret har serien klart å fylle et lite tomrom etter sesong 4 ganske så bra. Spesielt i episoden «Mardigal» gjorde Banks en fantastisk jobb. Episoden, nesten dedikert til den karrierekriminelle eldre mannen, viste Banks i sitt ess både innenfor komedie og drama ulikt mye annet på tv. Det var også en episode som kom en frisk pust som viste at serien utenfor Jesse (Aaron Paul) og Walt (Bryan Cranston) klarer å levere varene også.

Hva enn Vince Gilligan & Co gjør med del 2 av den siste sesongen i 2013, jeg har tro på at det blir bra.

 

1. Mad Men

manmenhearder4545

Prostitusjon, selvmord, skilsmisse, flashbacks, og drømmesekvenser var noe Mad Men håndterte på sin sensasjonelle og intelligente måte i løpet av sin femte sesong. Ja, sesongen ga oss kanskje ikke noe lik den kraftfulle prestasjonen Jon Hamm leverte i sesong 4 av serien, men denne sesongen fortsatte i det samme gode sporet. Vi fikk se flere av birollene virkelig skinne med alltid herlige John Slattery som Roger Sterling, Jared Harris fremdeles i sitt ess som Pryce Lane for siste gang og spesielt kvinnene i form av kontorfruktfatet Joan Holloway (Christina Hendricks) og en litt frustrert Peggy (Elisabeth Moss).

Jeg er kanskje ikke med på at sesong 5 er seriens beste sesong til nå, men den er rimelig tett under den fjerde sesongen som er min favorittsesong av serien til nå. Seriens femte sesong leverte overalt mye gode historier rundt store deler av casten, og var i alt både ambisiøs og mer utfordrende enn tidligere sesonger.

 

14 KOMMENTARER

  1. Kanskje jeg skulle ta en ny titt på Parenthood, tror jeg droppet den midt i den tredje sesongen. Blir også til at jeg må begynne å se på Boardwalk Empire og SoA. Ellers fint å se Luck, var bokstavelig talt en fryd for øyet.

    • Parenthood har vært veldig sånn serie til å ha på late søndager, men denne sesongen har vært flott så langt i USA. Aldri har jeg likt serien så godt som nå. Episoden promoen for serien i artikkelen var så bra, og ga litt tårer i øyekroken.

  2. Kanskje jeg skulle ta en ny titt på Parenthood, tror jeg droppet den midt i den tredje sesongen. Blir også til at jeg må begynne å se på Boardwalk Empire og SoA. Ellers fint å se Luck, var bokstavelig talt en fryd for øyet.

    • Parenthood har vært veldig sånn serie til å ha på late søndager, men denne sesongen har vært flott så langt i USA. Aldri har jeg likt serien så godt som nå. Episoden promoen for serien i artikkelen var så bra, og ga litt tårer i øyekroken.

  3. Så fint å se The Hour såpass høyt (eller egentlig nevnt i det hele tatt). Kjenner ingen som ser på, eller har hørt om, den. Likevel var det virkelig en serie jeg forelsket meg i sesong 1. Fantastisk særegen og god historie, skuespillere og atmosfære. Har ikke sett sesong 2 ennå, men det lover godt at du har den her!

    Når det gjelder lista for øvrig synes jeg det er helt okei, dette er så subjektivt og vanskelig at jeg sliter med å lage en egen liste i det hele tatt. Har kanskje Game of Thrones og The Walking Dead på topp. Mad Men henger jeg langt etter, samme med Parks. Breaking Bad har jeg foreløpig sluttet/stoppet med i sesong 4, Homeland var bra igjen, The Newsroom likte jeg faktisk godt, Dexter kom i bedre form, Downton Abbey blir etter min mening bedre og bedre, og Luther sesong 1 var jeg meget godt fornøyd med. Har også sett Arrested Development fortløpende i høst på Netflix, så ser virkelig frem til nye episoder der også!

    Godt jeg har mye fritid det neste halvåret. Og godt jeg har blitt flinkere til å slutte å se serier som egentlig ikke er verdt å følge lenger…

    • The Hour har klart seg bra, for å bli forhåndsdømt som en britisk Mad Men-kopi av Dagbladet (eller kanskje VG var det?). Sesong 1 var litt ujevn, men den var fremdeles god, synes nå jeg.

      Sleit veldig med lista. Enda vanskeligere år enn 2012, og kanskje også fordi jeg har måttet trappe ned på mange serier (og kanskje satt noe til side for lenge, som Sherlock sesong 2). Tror den hadde sett litt annerledes ut hvis jeg likte The Newsroom som jeg trodde jeg kom til å gjøre, og hadde fått sett mer som Downton Abbey og 30 Rock. Dexter kommer på del 2, uten å avsløre plass.

      2013 kommer nok til å være enda verre, ettersom det ser ut til å komme nok av serier ihvertfall jeg ser ut til å like. Har allerede en liten favoritt i Banshee fra HBO-eide Cinemax som jeg har fått sett de første episodene av.

  4. Så fint å se The Hour såpass høyt (eller egentlig nevnt i det hele tatt). Kjenner ingen som ser på, eller har hørt om, den. Likevel var det virkelig en serie jeg forelsket meg i sesong 1. Fantastisk særegen og god historie, skuespillere og atmosfære. Har ikke sett sesong 2 ennå, men det lover godt at du har den her!

    Når det gjelder lista for øvrig synes jeg det er helt okei, dette er så subjektivt og vanskelig at jeg sliter med å lage en egen liste i det hele tatt. Har kanskje Game of Thrones og The Walking Dead på topp. Mad Men henger jeg langt etter, samme med Parks. Breaking Bad har jeg foreløpig sluttet/stoppet med i sesong 4, Homeland var bra igjen, The Newsroom likte jeg faktisk godt, Dexter kom i bedre form, Downton Abbey blir etter min mening bedre og bedre, og Luther sesong 1 var jeg meget godt fornøyd med. Har også sett Arrested Development fortløpende i høst på Netflix, så ser virkelig frem til nye episoder der også!

    Godt jeg har mye fritid det neste halvåret. Og godt jeg har blitt flinkere til å slutte å se serier som egentlig ikke er verdt å følge lenger…

    • The Hour har klart seg bra, for å bli forhåndsdømt som en britisk Mad Men-kopi av Dagbladet (eller kanskje VG var det?). Sesong 1 var litt ujevn, men den var fremdeles god, synes nå jeg.

      Sleit veldig med lista. Enda vanskeligere år enn 2012, og kanskje også fordi jeg har måttet trappe ned på mange serier (og kanskje satt noe til side for lenge, som Sherlock sesong 2). Tror den hadde sett litt annerledes ut hvis jeg likte The Newsroom som jeg trodde jeg kom til å gjøre, og hadde fått sett mer som Downton Abbey og 30 Rock. Dexter kommer på del 2, uten å avsløre plass.

      2013 kommer nok til å være enda verre, ettersom det ser ut til å komme nok av serier ihvertfall jeg ser ut til å like. Og Ja, returen til Arrested Development. Har allerede en liten favoritt i Banshee fra HBO-eide Cinemax som jeg har fått sett de første episodene av.

  5. Parenthood er den på listen som jeg ikke har fått sett. Det er helt hinsides hvor jevnt og høyt nivå det er på de ca 30 beste seriene der ute. Man må begynne å flisespikke for å trekke særlig ned og det skal bli spennende å se hvordan serier skal klare å skille seg ut til neste år.

  6. Parenthood er den på listen som jeg ikke har fått sett. Det er helt hinsides hvor jevnt og høyt nivå det er på de ca 30 beste seriene der ute. Man må begynne å flisespikke for å trekke særlig ned og det skal bli spennende å se hvordan serier skal klare å skille seg ut til neste år.

  7. Er i stor grad enig med rangeringen din. Reagerer litt på argumentasjonen rundt The Walking Dead. Kampen mellom menneskene er troverdig, men plager det deg ikke at håndteringen av zombiene er så ufattelig dårlig? De går jo rundt og offrer seg systematisk i det fengselet. Hadde vært så mye bedre om serieskaperne fant på noen banebrytende, spennende håndteringer av zombier, framfor nevekamp hvor én alltid blir bitt…

  8. Er i stor grad enig med rangeringen din. Reagerer litt på argumentasjonen rundt The Walking Dead. Kampen mellom menneskene er troverdig, men plager det deg ikke at håndteringen av zombiene er så ufattelig dårlig? De går jo rundt og offrer seg systematisk i det fengselet. Hadde vært så mye bedre om serieskaperne fant på noen banebrytende, spennende håndteringer av zombier, framfor nevekamp hvor én alltid blir bitt…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here