Den siste sesongen av Walter Whites spektakulære metheventyr deles opp i to bolker over to år. Her er dommen over de første 8 episodene.

Serieskaper Vince Gilligan beskrev en gang Breaking Bad som serien hvor «Mr. Chips ender opp som Scarface». Passende nok åpner den femte og siste sesongen med at en desperat Walter investerer i et enormt M60-maskingevær – et leketøy Tony Montana ville satt pris på.

Walters usedvanlige hårete manke avslører at våpenkjøpet foregår i et fremtidsglimt – et forsvarsel om den uungåelige stormen som kommer. Det legges opp til en halsbrekkende avslutning på en av tidenes beste serier.

Ifjor overkom Walt sin hittil største utfordring når han utmanøvrerte narkokongen Gustavo Fring med en bjelle, bombe og en handicappet mann. Litt av en bragd, men det viser seg fort at det ikke bare er å sette seg komfortabelt ned i tronen og sutte tilfreds på septeret. Som Mike så presist formulerer det: «Man blir ikke Jesse James av å skyte Jesse James».

Annonse

Spor må slettes, vitner må ties, investeringer må gjøres, meth må kokes… Det er på mange måter «back to business» – både for serien og for Walter – etter at sesong 4 utspilte seg mer som et kamp for å overleve i skyttergravene.

Walt gjenforenes med sin gamle elev Jesse Pinkman – og tilbake er også den kreative entrepenørånden som en gang var med på å definere serien. Det er fortsatt mye spenning og morro å skvise ut av en kreftsyk kjemilærer og en eks-junkies forsøk på å bygge opp et meth-imperium.

Til tross for retrofølelsen har mye forandret seg – og den største endringen finner vi hos Walter selv. Han har gjennomgått de siste fasene av sin egen transformasjon og for alvor blitt stykkets store skurk. Han har for alvor blitt «the man who knocks».

Det gir sesongen en ny dynamikk. Breaking Bad har fra starten testet seerne på hvor lenge de vil heie på seriens hovedperson – men i årets utgave er mannen fullstendig strippet for alt som en gang gjorde han sympatisk. Han tilgir og omfavner sin vettskremte kone som en mafioso, han manipulerer sin partner med stramt regisserte løgner.

Samtidig ulmer det mye så historie i bakgrunnen mellom han og oss at det er umulig å ikke unne fyren den siste fliken av suksess. Han er drittsekken av en ektemann som vi stadig tilgir – og nå er det vanskeligere enn noensinne.

Bryan Cranston leverer selvsagt nok en knallsterk Emmy-søknad. I år er det ekstra imponerende å se han spille en rollefigur som selv har blitt en mester til å stadig spille ulike roller. Beinhard kriminell, patetisk svoger, manipulerende venn, kjærlig far –  alle hattene sitter.

Det korte antall episoder gjør 5.1 til en svært hektisk sesong, og serien leverer nok sin mest hendelsesrike rekke av episoder noensinne. Selv om årets råkjøring gjør serien enda mer intens og uforutsigbar, skapte nok fjorårets langsommelige akselerering hurtigere hjertebank når serien først fant toppfarten.

For å komme seg fra A til B tas det litt flere snarveier enn tidligere, og det er ikke alle vendingene og all oppførselen som sitter like godt som tidligere. Hvorfor har ringreven Mike plutselig blitt så slurvete? Det er som om det mangler noen scener her og der.

Det oppstår dessuten en svært dramatisk hendelse midtveis som hadde fortjent mer tid – og som i en full sesong trolig ville fått det. Men det er vel prisen Breaking Bad betaler for å ha gitt seg selv så lite tid, og stort sett er man for oppslukt i den herlige galskapen til å legge merke til rusket.

Siden det ligger en uungåelighet i hva som kommer til å skje i en rise & fall-fortelling, er det lett å beundre forfatternes evige evne til å stadig dra historien i uante retninger. Det er også fascinerende hvordan de gang på gang klarer omgjøre fantasifulle idéer til troverdige scenarioer. Det storslåtte togranet i ørkenen er jo det rene vanvidd, men det fungerer fordi serien tar seg tid til å forklare mekanismene bak.

Skyggen til Cranston er stor, men det er lenge siden resten av skuespillerne trådde ut og gjorde Breaking Bad til et solid ensembleshow. Det var det definitivt ikke i sesong 1 – Jesse skulle jo egentlig dø i episode 7!

I år er det på sin plass å nevne forhatte Anna Gunn – i rollen som Skyler White – rett og slett fordi hun får så mye ufortjent tyn. De kunne satt henne til å plystre uvitende ved kjøkkenvasken år etter år, men valgte heldigvis å konfrontere henne med sannheten. Det gjør scenene i White-residensen til seriens mest ubehagelige og nære.

Visuelt er fortsatt Breaking Bad det mest spennende man finner på den lille skjermen. Det er montasjer her som vil få enhver filmskolestudent til å sikle av beundring, og i en scene transformerer regissør Michael Slovis en simpel åstedsundersøkelse til noe som ser klippet ut av en mørk Ridley Scott science fiction-film.

 

Konklusjon

Landingen bør sitte før en flytur kan kalles en suksess, og det er fortsatt en kort distanse igjen før man kan konkludere om Gilligans eksperiment har vært fullstendig vellykket. Disse 8 episodene gir heldigvis ingen grunn til bekymring; og serverer attpåtil en sistescene som rydder vei for en avslutning som kan overgå alt av seriens tidligere forsøk på spenning og moralske kvaler.

Jeg kan nesten ikke vente.

Abonner
Varsle om
guest
12 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer
olvind
olvind
7 år siden

Siste scenen var helt utrolig, jeg satt rett og slett i sofa, og bare måpte. kan ikke tro at det var siste episode i helle 2012! men får bare glede meg til the walking dead begynner igjen da.

Vidar Daatland
7 år siden

Var som et heist-marathon denne gang. Helt mesterlig hvordan de klarer å få spennende enkeltepisoder som står godt på egne ben, selv om de er del av en føljetong.

Episoden med fokus på Mike var forøvrig en av de beste episodene jeg har sett av samtlige serier.

Stephen
7 år siden

Mike-episoden var rett og slett kos. Håper Jonathan Banks får samme Emmy-kjærleiken som Epsisito.

Prient Mahes
Prient Mahes
7 år siden

Mange utrolig kule øyeblikk i den halvsesongen her, men middags scena med Jesse, Walt og Skylar er det vanskelig å sette ord på, den var hvertfall perfekt utført.

Lars
Lars
7 år siden

Hei! Takk for knall gode anmeldelser 🙂 Jeg prøver å finne anmeldelse av sesong 4 breaking bad, er den her et sted?

Vidar Daatland
7 år siden
Svar  Lars

Den er ikke publisert enda. Den kommer 🙂

olvind
olvind
7 år siden

Siste scenen var helt utrolig, jeg satt rett og slett i sofa, og bare måpte. kan ikke tro at det var siste episode i helle 2012! men får bare glede meg til the walking dead begynner igjen da.

Vidar Daatland
7 år siden

Var som et heist-marathon denne gang. Helt mesterlig hvordan de klarer å få spennende enkeltepisoder som står godt på egne ben, selv om de er del av en føljetong.

Episoden med fokus på Mike var forøvrig en av de beste episodene jeg har sett av samtlige serier.

Steffen Stø
7 år siden

Mike-episoden var rett og slett kos. Håper Jonathan Banks får samme Emmy-kjærleiken som Epsisito.

Prient Mahes
Prient Mahes
7 år siden

Mange utrolig kule øyeblikk i den halvsesongen her, men middags scena med Jesse, Walt og Skylar er det vanskelig å sette ord på, den var hvertfall perfekt utført.

Lars
Lars
7 år siden

Hei! Takk for knall gode anmeldelser 🙂 Jeg prøver å finne anmeldelse av sesong 4 breaking bad, er den her et sted?

Vidar Daatland
7 år siden
Svar  Lars

Den er ikke publisert enda. Den kommer 🙂