– Nå har denne serien virkelig fått farten opp

Remi Aubuchon, jeg elsker deg!

Ok, elsker er kanskje et sterkt ord. Men jeg er glad det eksisterer folk som han i TV-universet.

Hvem er denne Remi lurer du på? Vel, for at du skal slippe å google deg i hjel, godeste Remi Aubuchon tok over som sjefsprodusent for Falling Skies før sesong 2. Grunnen til at jeg erklærer min kjærlighet til karen, er at han ser ut til å ha ryddet vekk det meste jeg hadde å utsette på sesong 1 – om de 4 første episodene da ikke bare er et blaff.

Annonse

For dette er en markant forbedring. Sett bort fra et heller håpløst forsøk på å desperat konstruere noe følelselsladet viss-vass i episode 4, har jeg storkost meg og minst halvert tilfellene hvor øynene føler for å rulle inn i min tjukke skalle. Det er flere grunner til det:

[pluslist]

  • Romvesenene er ikke lenger så dumme. Det blir til og med påpekt av en karakter, sikkert som beskjed til de av oss som merket oss de håpløse logiske kortslutningen med de invaderende styrkers ineffektivitet og totale mangel på taktisk krigføring.
  • Visuelt fått en herlig makover. Ser langt bedre ut.
  • Vår protagonists stadige nedlatende måter å vise til historiske eksempler for å belære oss om hvordan krigen bør vinnes, er nå borte. Godeste Tom Mason tar til og med en 180-grader her i det han belærer en av de invaderende romvesen om at man ikke bør bruke historie som fasit, fordi «fremtiden vår er enda ikke skrevet» i en nydelig one-liner før han leverer en sucker-punch.
  • Romvesenene er fortsatt litt vel klumsete, men samtidig vises det en langt mer utspekulert og kynisk fremgangsmåte. Vi får også se noen nye (og creepy) sider ved dem – samt litt mer innsikt i deres grunner for å plage oss stakkars jordboere.
  • De «magiske kulene» er forkastet, romvesenene viser seg å ha anti-jamming rutiner og ensidige karakterer får plutselig litt mer å spille på.
  • Borte er håpløse Rick. Om han dukker opp igjen, håper jeg han har gjennomgått de samme forbedringene som Weaver.

[/pluslist]

For å si det enkelt: Dette føles som en en helt annen og lang mer smakfull cocktail. Borte er mye av den sure smaken.

 

Battlestar Galactica-folk rydder opp

Aubuchons siste prosjekt var da han ble med som manusskribent i sesong 2 av Stargate Universe. Kanskje ikke tilfeldig at den serien ble markant bedre i det som dessverre ble dens siste sesong, han har et talent for å rydde opp i rotete serier.

Legg til de to nye manusskribentene David Wedle og Bradley Thompson, som leverte nok av godbiter til Battlestar Galactica, og jeg tror vi har svaret på hvorfor det er blitt så mye bedre.

Jeg skyldte på manusforfatterne for svakhetene i sesong 1, og Aubuchon har gjort klok i å styrke produksjonen på dette feltet. Stort sett alle er byttet ut bak kamera, med kun 3-4 igjen fra sesong 1.

Nå har han hevet Falling Skies fra en snublende prestasjon til å bli mer stabil, skarpere og langt mer interessant. Enkelte sekvenser er rett og slett fantastiske – og ga meg den gode Spielberg-følelsen. Bare vent til du ser prosessen hvor unger får på seg de gigantbillelignende kontrollduppedingsene. Yikes!

Det er herlig å se en serie jeg har så lyst til å like, men ikke helt klarte å falle for ta grep og forbedre seg slik som dette. Det varmer mitt seriegeek-slående hjerte, og jeg håper kvaliteten fortsetter. Noe jeg tror den gjør, jeg gleder meg spesielt til Terry O’Quinn (Lost) dukker opp

Så gled dere til sesong 2!

Om du har sett episodene og mener jeg har sniffet for mye på mine sure sokker som kan mene dette er blitt markant bedre: Jeg tar gjerne den diskusjonen i kommentarfeltet!

 

http://www.youtube.com/watch?v=Q4F98Xf4k6E

Om forfatter

Vidar Daatland
Vidar Daatland
Serienytt-gründeren startet nettsiden i 2011. Medie- og informasjonsviter, tidligere soldat, som ved siden av redaktørjobben er seniorrådgiver for Høyskolen Kristiania.
Annonse

Premierenyheter
Se hva som kommer

Anmeldelser
Kritikernes dom