I serien Alcatraz dukker tidsreisende fanger fra 1963 opp i dagens San Fransisco uten å ha blitt en dag eldre. De fortsetter umiddelbart sin kriminelle løpebane på vegne av en eller annen mystisk person/enhet. Dette er et spennende, ja faktisk fengslende konsept, og potensialt til å bli en god serie er der absolutt. Spesielt om de evner å bryte seg mer løs fra den episodiske ukens-fange-oppbygningen og karakterene blir hakket mer engasjerende.

Det er enkelte serieskapere og produsenter som alltid skaper forventninger når de låner navnet sitt til nye serier. Steven Spielberg er en av dem og J.J. Abrams, som står bak Fox-serien Alcatraz, en annen. For mange seere har det vært et vakuum etter Abrams-serien Lost og man hungrer etter en arvtager. Ut fra de episodene jeg har sett så langt, så er det lite som tyder på at Alcatraz vil fylle dette tomrommet, selv om det også her handler om en øy og mysterier.

Fenomenet Lost var virkelig en sjeldenhet fra en nettverkskanal. En serie med mytologisk fundament som leverte høye seertall og rating over mange sesonger, var ikke vanlig kost. Vanligvis er det episodiske serier med avsluttende saker som CSI, Criminal Minds, House og lignende som drar inn store seerskarer, nettopp fordi det ikke kreves at man ser hver eneste episode for å ha tråden i historien.

Alcatraz har en tydelig avsluttende, episodisk oppbygning. Abrams har prøvd seg på det før. I fjor med Undercovers (det gikk ikke så bra), og før det igjen med Fringe. Med Fringe innså de relativt raskt at dette ikke ville fungere og serien har følgelig kastet seg inn i en dyp mytologi som har gitt den kultstatus og en svært dedikert fanbase. Men noen pengemaskin er Fringe ikke, og det er nok derfor Abrams & co igjen forsøker å skape en serie for et bredt publikum.

Mottagelsen så langt har vært relativt positiv og seertallene respektable. Alcatraz blir å se på TVNorge fra 9.februar.

Annonse

 

Tidsreisende fanger på flukt

Under etterforskningen av et mord på en FBI-agent kommer politietterforsker Rebecca (Sarah Jones) over et mystisk fingeravtrykk som viser seg å tilhøre en avdød Alcatraz-fange. Når vedkommende blir fanget på et overvåkningskamera og det viser seg at han ikke har blitt en dag eldre siden 1963, så er  nysgjerrigheten hennes mer enn bare pirret.

Selv om FBI overtar etterforskningen, så fortsetter hun å grave i mysteriet og kontakter Alcatraz-historier og tegneserieskaper Doc (Jorge Garcia) for å få hjelp til å nøste i saken. Noe motvillig blir de to etter hvert innlemmet i det som fremstår som et hemmelig føderalt team ledet av Emerson Hauser (Sam Neill) med tilholdssted på Alcatraz.

Hauser og hans kollega Lucy Banerjee  (Parminder Nagra) avslører at historien om at Alcatraz ble stengt på grunn av for høye kostnader og at fangene ble flyttet til andre fengsler ikke er sann. I virkeligehet forsvant 302 fanger og alle fangevokterne på mystisk vis en mars-dag i 1963. Siden har ingen sett dem. Før nå…

Spennende konsept, begrenset spillerom

Ved første øyekast så minner oppbygningen i Alcatraz til forveksling på Fringe tidlig sesong 1. Vi har en kvinnelig agent som starter serien som noe kald og avgrenset. Hun går i kompaniskap med en eksentrisk type for å løse enkeltsaker samtidig som det gradvis avdekkes et dypere og mer komplekst mysterium.

Selv om Alcatraz-premisset i seg selv er bra, så føles det likevel litt innelåst og avgrenset. Kilden til bad guys virker hovedsakelig å være de 302 fangene som forsvant sporløst og som nå dukker opp i vår tid. Og jeg må innrømme at det er forbløffende hvor tilpasningsdyktige disse mennene er. Så langt har ingen av dem vist et snev av forvirring over endringene som har skjedd, både i samfunnet generelt og de rivende teknologiske fremskrittene spesielt. Hvorvidt dette er et gapende plott-hull eller det er en forklaring på det, er for tidlig å si. Men det er påfallende og jeg tror det er flere enn meg som undres over at ingen av karakterene har bemerket dette.

Til tross for at jeg i stor grad lot meg underholde av de første episodene av Alcatraz, så stiller jeg spørsmålstegn ved hvor lenge ukens-fange oppbygningen kan holde seg frisk og spennende. Hvor mange ulike forhistorier og hevnplott kan de klare å hoste opp uten at ting blir repetetivt og forutsigbart? Tankene går tilbake på serien Chase fra forrige sesong som også fokuserte på jakten på rømlinger og som viste tegn til slitasje etter halvgått sesong. Og dette til tross for at man her hadde en større fangekilde å ta av.

Men Alcatraz har i det minste mytologi-aspektet som et bakteppe, og etter mitt syn så er det her potensialt ligger. Abrams prøvde å kombinere mytologi og episodisk struktur i Fringe, men som så mange ganger før viste det seg at Ole Brumm-filosofien om «ja takk, begge deler» ikke fungerte i lengden, og det fremtvang seg et valg. Jeg tror Alcatraz i løpet av sesongen vil stå ovenfor samme dilemma.

Flat hovedkarakter

Skal jeg sette fingeren på noe ved Alcatraz utover det noe begrensede spillerommet, så må det være hovedkarakteren Rebecca. Sarah Jones har etter mitt syn så langt ikke vært overbevisende i rollen. Forhåpentligvis er dette kun snakk om å finne seg til rette med karakteren og få spikret hennes uttrykk og motivasjon. Det finnes uttallige eksempler på karakterer som trenger litt tid på å gå seg inn, men Jones mangler den umiddelbare glimtet som eksempelvis Jennifer Garner hadde fra første øyeblikk i Alias.

Det er også trist å måtte si det, men det gnistrer ikke direkte av samspillet mellom Jones og Garcia heller. Dette gjør at de så langt ikke fremstår som et veldig spennende eller troverdig team. Men når det er sagt, så er utrolig hyggelig å ha “Hurley” tilbake på skjermen. Jorge Garcia gjør en god figur som den litt keitet tegneserieskaperen/Alcatraz-eksperten som er fascinert av oppdagelsene og frastøtt av det voldelige aspektet ved fangejakten. I episode 3 får vi også hint om en spennende bakhistorie som forhåpentligvis vil bli utforsket mer fremover.

Det er også verdt å merke seg at Rebecca har røtter til Alcatraz. Onkelen hennes, som har fungert som en far for henne gjennom oppveksten, jobbet der som fengselsbetjent. Det samme gjorde øyensynlig også faren hennes…

Av karakterene så er Emerson Hauser den mest spennende. Han er som et eneste stort mysterium og hvorvidt han har gode eller dårlige intensjoner er så langt helt i det blå. Hva er årsaken til hans konstante irritable lynne? Og hva er poenget med det nye, hvite fengselet han putter de re-fangede fangene i og som team Rebacca/Doc så langt ikke har kjennskap til? Han er svært opptatt av å holde dem i live – hvorfor og hvilke planer har han for dem?

Hauser og hans kollega Lucy Banerjee har begge røtter tilbake til Alcatraz, og sitter utvilsomt på mer kunnskap enn de deler med oss og team Rebecca/Doc.

 

Konklusjon

Alcatraz er en godt laget serie med et spennende konsept. Etter tre episoder så har karakterene enda ikke klart å etablere seg fullt ut og kjemien sitter ikke 100 %, men jeg er likevel tilstrekkelig fascinert til at jeg vil fortsette å følge serien fremover.

For en mytologi-junkie som meg, så krysser jeg fingrene for at Alcatraz vil gå mer i retning Fringe og omfavne det absurde og virkelig leke seg med det. For det er nok av spennende elementer her til å lage god tv i flere sesonger. Klarer de å finne en balanse mellom mytologi og enkeltsaker som ikke blir for forutsigbar og kjedelig i lengden, så kan dette bli en riktig fornøyelig opplevelse fremover.

 

Førsteinntrykket er basert på de tre første episodene. 

Annonse
Abonner
Varsle om
4 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer
8 år siden

Føles som «Lost møter Alias» dette her. Har troen.

Fringe møter Alias og Lost.

8 år siden

Føles som «Lost møter Alias» dette her. Har troen.

8 år siden

Fringe møter Alias og Lost.