Det er sjeldent Emmy Awards har vært så overraskende, men samtidig smått tilfredsstillende. Det var nok av overraskelser, de fleste av det positive slaget.
1. Kyle Chandlers Emmy for beste mannlige skuespiller. Jeg tvilte til og med på at han ville bli nominert, at han skulle vinne i år var nærmest utenkelig. Her skulle endelig Jon Hamm vinne sin Emmy for sin beste prestasjon i Mad Mens historie. Attpåtil uten konkurranse fra Bryan Cranston, som ikke er med. Også Michael C. Hall og Hugh Laurie siklet etter å ha vært nominert år etter år, mens de alle fryktet nykomling Steve Buscemi. Men neida, her kom herlige Kyle Chandler og snappet den. Eneste av finalistene jeg ikke har rukket å se i aksjon enda, men om Jakob er til å stole på bør jeg få finger’n ut.
2. Kun en seier til Mad Men, som var nominert i 19 kategorier. Vant den gjeveste prisen, for beste dramaserie. Paradoksalt nok kan visst en serie – som i følge Emmy-juryen – hverken anses å ha beste regi, manus, skuespillere eller annet fortsatt være beste dramaserie. Er det rart det er vanskelig å spå Emmy-priser?
3. Fox-serier fikk ikke med seg en eneste Emmy. Står det så dårlig til, eller er det en viss form for forutinntatthet ute og går i det liberale Hollywood? Jeg tilgir fortsatt ikke at de snøt Anna Torv og John Noble for nominasjon. Seriøst, Torv spilte Olivia, en alternativ versjon av Olivia, en Olivia besatt av Leonard Nimoy og vel enda et par andre roller på en imponerende måte i en flott sesong av Fringe. Våkn opp!
4. Emmy til Dinklage. «A lannister always gets his Emmy». Peter Dinklage var så overlegent beste alternativ at han var dømt til å ikke vinne. For kom igjen, dette er en fantasi-serie og vi vet hvor fordomsfulle Emmy-juryen er overfor slikt – selv om det er et mesterverk. Serien fikk 13 nominasjoner og var ikke forventet å vinne noen. Men en vant den – takk og pris fikk Peter Dinklage den og med det behøver vi ikke sende dragene løs i protest. En meget positiv overraskelse, sjekk bare ut høydepunktene hans fra første sesong:
5. Charlie Sheen endte ikke opp i In Memoriam-sekvensen. Bra er vel det, selv om kanskje Chuck Lorre ikke nødvendigvis er enig.
Noe som tok deg fullstendig på sengen? Please, do tell!