The Killing – sesong 2

 
thekilling2header
thekilling2header
thekilling2header

 
Overview
 

Sjanger:
 
Skuespiller: , , , , ,
 
Kanal: ,
 
Episoder: 13
 
År: 2012
 
Handling: Etterforskningen av drapet på Rosie Larsen fortsetter. Serien er basert på danske Forbrydelsen.
 
Karakter
 
 
 
 
 
2.5/ 5


Lesernes dom
2 karakterer gitt

 

Positivt


Færre sidesprang. Gode skuespillere som trolig må finne en ny jobb.

Negativt


Langtifra så smart som den så gjerne vil være.


Oppsummert

Drapsgåten løses endelig, men Tobias er ikke nevneverdig imponert over seriens 2. sesong. Les anmeldelsen!

6
Publisert 06/26/2012 av

 
Hele anmeldelsen
 
 

Etter 26 lange dager er Rosie Larsens morder endelig avslørt. Var det egentlig verdt det?

Mord og mysterier er hverdagskost på dagens tv-skjermer. The Killing skilte seg ut fra massene ved å droppe procedural-konseptet alle CSI’er, NCIS’er og andre initialtunge serier sverger til, og krevde istedenfor publikums oppmerksomhet gjennom en hel sesong.

Kjemisk renset for kvikke replikker fra solariumsbrune etterforskere, og de fancy hjelpemidlene som løste sakene på rekordtid, representerte The Killing dessuten en eldre skole. Kun godt, gammeldags etterforskningsarbeid skulle avsløre morderen.

Men én sesong ble plutselig til to da fjorårets sesongfinale serverte flere spørsmål enn svar. Mange ble rasende og sverget å aldri returnere – noe som også har resultert i langt svakere seertall. Men frustrasjonen handlet ikke bare om mangelen på et hode i galgen ved sesongslutt; men vel så mye om veien dit. En vei som litt for ofte fremstod som kronglete og lite logisk.

Etter en svært lovende innledning, ble det dannet et mønster hvor hver episode introduserte et knippe ledetråder og potensielle gjerningsmenn, for å så kjapt avvise funnene som uinteressante blindspor. Da hele fire episoder ble dedikert til å bygge sak mot Rosie’s hippe språklærer, og deretter trykke på reset-knappen fordi det handlet om somalisk kjønnslemlestning, var det tydelig at serien ikke hadde det spesielt travelt med å avdekke mysteriet.

Det er forståelig at en komplisert etterforskning roter seg inn i noen blindveier, og det å leke med publikums forventninger var en del av showrunner Veena Suds plan om et slags «anti-cop show». Men det er først og fremst publikums tåmodighet Sud bør tenke på når slike sidespor litt for ofte var et resultat av konstruerte tilfeldigheter og uforklarlige tilfeller av kollektiv inkompetanse innad i politikorpset.

 

Tilbake på sporet

I år skjerper The Killing fokuset, og politiet er nå ute og gjør jobben de burde gjort ifjor; de følger relevante spor. Gradvis avdekkes lagene som skjuler den stygge sannheten; og selv om The Killing fortsatt kjører fremover i sitt lave, nærmest bedagelige tempo, avslører hver episode akkurat nok detaljer til at det frister å se videre.

Sentralt i mysteriet finner vi fortsatt etterforskeren Sarah Linden; en karakterer som stikker seg så lite ut av mengden at det nesten i seg selv er med på å gjøre henne interessant. I dagens tv-klima, hvor den ene serien prøver å overgå den andre i å skrive skrudde hovedpersoner, er det spennende at de valgte en lavmælt, blek kvinne som kler seg i gråfargede ullgensere som sitt lokomotiv.

Derfor er det synd at det ikke er så mye mer ved henne enn de obligatoriske personlige problemene som følger med etterforsker-yrket. Sarah fungerer langt bedre når hun er ute i gatene med sin partner og strake motsetning; den plasskrevende Stephen Holder. Det er en merkelig, men god kjemi mellom de to – han prater, hun forsøker å lukke ørene, men de virker å være de eneste som tåler hverandres selskap.

Holder bærer selv på tung baggasje, men alltid med en liten spøk på lur. Skuespiller Joel Kinnaman er med sin slampete fremtoning og bevisst overdrevne gateprat-stil et velkomment lyspunkt i en ellers så nitrist fortelling, og det nærmeste serien kommer en konstant interessant karakterer.

Uten å røpe noe om hvem, hva eller hvordan, er øyeblikket alle har ventet tålmodig på en blandet opplevelse. Det er en løsning som kommer med en form for lettelse - endelig i mål – men også med et lite skuldertrekk. Man har tilbrakt så mye tid med karakterene i en konstant paranoid atmosfære at selv stuntmannen ble en mistenkt, og med forfatterenes erfaring med enkle løsninger kunne de på en eller annen måte knytte hvem som helst til ugjerningen.

Følelsen av at hele drapsplottet er surret inn i et nett av tilfeldigheter og mindre realistiske hendelser blir heller ikke mindre med tiden. Det er vanskelig å komme med gode eksempler uten å vandre dypt inn i spoilerterritorium, men for en serie som forsøker å selge et inntrykk om ekte skitten-realisme fra Seattle, har kvoten for logiske brister har for lengst fylt seg opp, rent over og lagd en stygg flekk på det som i utgangspunktet var et svært lovende krimgåte.

 

Bredde til ingen nytte

Men så var heller aldri The Killing bare en krimgåte. De to alternative perspektivene fra ifjor – offerets familie og en ordførerkandidats kampanje – fortsetter, og gir drapet noen ekstra dimensjoner. En slags lightversjon av The Wire, om du vil. Det var en idè som fungerte lenge i forrige sesong, men som i år har kjørt seg fast i en gjørme av repetisjon.

Mye av problemet ligger i det fastlåste dagskonseptet; hvor hver episode tilsvarer èn dag. Ved sesongslutt har den ivrige seer fått servert 26 sammenhengende dager med tårer og sinne fra Larsen-husholdningen. Jeg har ikke lyst til å være han kyniske fyren som sier at så mye sorg er dårlig tv, men selv ikke Brent Sextons strålende prestasjon som faren som prøver å holde alt sammen kan hindre at det kommer et tidspunkt hvor medfølelse omgjøres til frustrasjon.

Den politiske vinklingen begynner også å tære på tålmodigheten. Den begrenser fortellingens muligheter; for to sesonger med valgkamp er enten et veldig lite subtilt hint om at politikken på en eller annen måte er involvert i drapet, eller en svært omfattende avledningsmanøver.

Særlig troverdig er den delen av historien heller ikke. Det er grenser for hvor mye dritt en kampanje kan få slengt mot seg og fortsatt være levedyktig, men akkurat det plothullet kan kanskje forklares av et annet; Darren Richmonds gudebenådende helbredingskraft. Bare dager etter det brutale attentatet snurrer mannen rundt i rullestolen og sanker inn stemmer som om han ikke har gjort annet i hele sitt liv. Litt for ofte er The Killing en av de seriene hvor mer du tenker over det skjer, jo mindre mening gir det.

Det er ikke en standard AMC vanligvis er kjent for, og det skal bli spennende å se hva kanalen velger å gjøre videre. Hvis The Killing overlever seerflukten, er serien i den noe spesielle posisjonen hvor de kan ta vare på det som er et godt konsept og begynne på scratch. Få vil gråte om deler eller hele karaktergalleriet byttes ut, eller om neste lik dukker opp i en maisåker i Kansas. Det viktigste er at AMC klarer å bygge en krimgåte som engasjerer og gir mening gjennom fra start til slutt. For å gjøre den jobben trenger serien bedre forfattere. Kanskje Rubicon sine fortsatt er arbeidsløse?

 

Konklusjon

Jeg kan spare meg for den jevne amerikanske krimserie med sin formulariske, overfladiske glatthet. Men i det minste er de ærlige. Når Horatio Caine tar på seg de grelle solbrillene og slenger ut en knusktørr bemerkning, vet man hva man hva som er i vente.

The Killing vil så inderlig være en smartere storebror, men etter to sesonger i Seattle fremstår serien kun som en tregere en. Sesong 2 tar riktignok frem spaden og graver i riktig retning, men det er desverre altfor langt mellom lyspunktene.

Tobias Strøm-Blakstad

Anmelder. Seriefrelst student fra Oslo

Latest posts by Tobias Strøm-Blakstad (see all)


  • http://www.facebook.com/people/Kentastic-Derp-Nilsen/100000404702460 Kentastic Derp Nilsen

    Du har så rett på så mange punktet! Men uten å gå inn i dypden i det, så vil jeg bare si at skuespillerpresentasjonene i denne serien er fenomenal, men selve plottet er like tregt som ventetiden på NAV. De kunne gjort serien så mye bedre, hadde de bare blitt ferdig med Rosie Larsen i sesong 1, i stedenfor å dra et mord over 2 sesonger. Det blir for mye, spesielt når du får på følelsen at serien bare prøver å dra det så langt som det er overhode mulig.

  • http://serienytt.no/ Vidar Daatland

    Har fortsatt til gode å se en eneste episode av serien, men har planer om det i sommer. Er på sett og vis glad for at jeg har samlet opp episodene når jeg leser dette :)

  • http://twitter.com/Ole_ Ole Chr. Solbakken

    Siden du ikke nevner det med et ord, så vil jeg bare påpeke at The Killing er en remake av den danske serien Forbrytelsen – som er meget god.

  • Knut-Arne Nilsen

    Når kommer sesong 2 til Norge?

    • http://Serienytt.no/ Stephen

      Forvent ikke noe før tidlig 2013 på TV2.