Grimm – sesong 1

 

 
Overview
 

Sjanger: ,
 
Skuespiller: , , , ,
 
Kanal:
 
Land:
 
Episoder: 22
 
År: 2011
 
Handling: Hva om alle skapningene og monsterne fra Grimms eventyrverden var virkelige og levde blant oss? Hva om du plutselig en dag oppdaget at du var den eneste som kunne se dem, og dermed også fikk det tunge ansvaret med å beskytte menneskene rundt deg mot disse? Velkommen til Nick Burkhart sin nye, forvirrende og skremmende tilværelse.
 
Karakter
 
 
 
 
 
3/ 5


Lesernes dom
2 karakterer gitt

 

Positivt


Bra konsept med stort spillerom. Konturer av spennende mytologi kommer frem utover sesongen. Monroe - seriens beste karakter med masse keitet sjarm og eksentriske nykker.

Negativt


Flate og dårlig utviklede karakterer. Enkelte kommer seg utover sesongen, mens andre forblir fargeløse. Serien har mer å gå på på manussiden.


Oppsummert

Grimm har en treg start, men tar seg vesentlig opp i løpet av sesongen. Den revolusjonerer ikke sjangeren, men leverer en over gjennomsnittet god fantasy-serie som har en positiv progresjon både med hensyn til handling og karaktererutvikling, noe som lover godt for kommende sesong. I tillegg har den Monroe som må sies å være en av de beste karakterene fra forrige sesongs nye serier.

2
Publisert 08/03/2012 av

 
Hele anmeldelsen
 
 

NBC-serien Grimm hadde alle kort mot seg da den premierte høsten 2011: Den havnet i skyggen av ABC sin fantasi-satsning Once Upon A Time, den fikk liten fokus og markedsføringsstøtte fra NBC og i tillegg henvist til dødens dag, fredag. Mot alle odds har serien likevel klart å etablere seg med stabilt gode seertall og en stadig voksende fanbase. Serien er fornyet for sesong 2 med oppstart 13.august.

Utgangspunktet for Grimm er at alle de overnaturlige skapningene fra brødrene Grimm sine eventyr er virkelige. I pilotepisoden får den unge mordetterforskeren Nick Burkhardt (David Giuntoli) vite av sin dødssyke tante at han er etterfølger etter Grimm-brødrene. Hans forfedre var ikke bare eventyrfortellere, men også jegere. Nå som tanten er døden nær, så begynner Nick sine evner å manifestere seg. Plutselig kan ha se “Wesen” som lever blant oss og han arver samtidig også ansvaret for å beskytte menneskeheten fra de farlige skapningene. Tante Marie etterlater han en campingvogn full av journaler, våpen og mystiske eliksierer, men får aldri tid til å gi Nick den opplæringen han sårt trenger.  Ikke nok med at Nick må jakte på farlige skapninger, han må også vokte ryggen sin. For “The Reapers of the Grimm” er ute etter han, og de har dødelige intensjoner.

Uten mulighet til å søke hjelp hos etterforskningspartneren, Hank (Russell Hornsby) eller kjæresten Juliette (Bitsie Tulloch), så skaffer Nick seg en “Wesen-konsulent”, nemlig en «Wieder Blutbad», et ulvelignende vesen med fantastisk luktesans og stor styrke, med navn Monroe (Silas Weir Mitchell).

Monroe er en reformert Blutbad som har jobbet hardt for å snu livet sitt bort fra blodtørst og ukontrollerte drifter. Han er nå selverklært vegeterianer, liker orden i sakene og kjører rundt i en gammel boble. Han reparerer antikke klokker, spiller cello, driver med pilates og koser seg med fine viner. Monroe blir Nick sin uoffisielle, og innledningsvis motvillige, partner når normale politirutiner ikke lenger fungerer.

Vi følger Nick mens han gradvis lærer mer om Wesen-verdenen, hva det betyr å være en Grimm, utfordringene med å holde dette skjult for de rundt seg samtidig som en større mytologi med konspirasjoner, mystiske mynter og en nøkkel han for alt i verden ikke må miste, vokser frem.

Jeg er stor fan av sci-fi og fantasy-sjangeren og ønsker alltid nye serier med overnaturlige elementer velkommen. Jeg gikk derfor Grimm i møte med et åpent sinn. Dessverre så satt jeg ikke igjen med en wow-følelse etter å ha sett pilotepisoden. Selv om konseptet ble etablert på en enkel og god måte, så fremstod de fleste karakterene, med unntak av Monroe, som kjedelige og flate og handlingen leverte bare gjennomsnittlig godt.

Jeg avskrev likevel ikke serien totalt, men fant den heller ikke spennende nok til at jeg innlemmet Grimm i min hektiske seriekalender. Og kanskje var det like greit. For det tar noen episoder før serien begynner å finne rytmen, Nick begynner å få mer personlighet, mytologien begynner å gjøre seg gjeldende og Grimm-universet med alle sine skapninger, som varierer fra de tvers gjennom onde til de direkte søte, begynner å bli interessant og spennende. Jeg så hele sesongen i løpet av noen dager, og innen sesongen var halvferdig var jeg sugd inn.

Grimm vokser gjennom sesongen, men har fremdeles sine svakheter. Som med så mange serier før den, så etableres den overordnede mytologien sakte men sikkert. Monster-of-the-week episoder som står alene er derfor i overtall, og ikke alle disse er like gode. Her avhenger det veldig av om de treffer med skapningen og historien. Grimm har utvilsomt fremdeles mer å gå på på manussiden. Serieskaperne skal ha kudos for å ha mange gode gjesteskuespillere i monsterrollene. Blant annet Amy Acker (Angel, Dollhouse, Alias), Titus Welliver (Deadwood, Lost, Sons of Anarchy, The Good Wife), Sebastian Rochè (General Hospital, Fringe, Supernatural) , David Zayas (Dexter), Jessica Tuck (True Blood) m.fl.

Det aller beste med Grimm er utvilsomt Monroe. Silas Weir Mitchell har vanligvis blitt castet som gale eller farlige karakterer (Dexter, Prison Break, 24, Burn Notice, Six Feet Under, CSI mfl), og det er derfor en fryd å se han få utfolde seg i rollen som en snodig, små-eksentrisk, munter og sjarmerende fyr. Mitchell har komisk timing og har også en fysisk fremtoning som er med på å understreke den litt keitete personligheten til Monroe.

Bromancen mellom Nick og Monore er i ferd med å sette seg skikkelig mot slutten av sesongen. Det resulterer i mange fornøyelige scener, spesielt når de ovenfor andre uvitende personer må komme med kreative forklaringer på vennskapet deres. Innledningsvis avspiste jeg Nick som kjedelig og litt dybdeløsl. Han har vokst på meg i løpet av sesongen, men har fremdeles en del å gå på før han blir like engasjerende og karismatisk som eksempelvis Winchester-brødrene i Supernatural. Nick har en fot innenfor og en utenfor Grimm-verden, og han mangler fremdeles kunnskap om universet han er kastet inn i, hvilke evner han har og rollen han skal spille. Jo mer Nick lærer, jo mer fascinerende blir karakteren. Det er betryggende å se at det er progresjon og utvikling.

En karakter som derimot ikke har vokst nevneverdig er politipartneren Hank. Dette er utvilsomt den kjedeligste karakteren i hele serien. Ikke det at han er spesielt irriterende eller dårlig, det er bare det at han gir lite ekstra i de scenene han er med i. Han har ingen morsomme kommentarer eller andre spesielle egenskaper eller trekk som gjør at han står ut. Hver gang Hank er på skjermen så tar jeg meg selv i lengte etter mer Monroe.

I øvrige roller finner vi Nick sin kjæreste Juliette Silverton spilt av Bitsie Tulloch, Sasha Rioz som Captain Renard som virker å ha innsikt i hva Nick er og selv opererer med skjulte og skumle agendaer og Reggie Lee som sersjant Wu, en rappkjeftet betjent som bistår i de fleste etterforskningene.  Alle disse leverer på det jevne.

Grimm forsøker å balansere monster-of-the-week med en dose mytologi. Personlig synes jeg at serien fikk et løft da mytologien mot slutten av sesongen virkelig begynte å gjøre seg gjeldende. Wesen-verdenen med sine mange fargerike skapninger er også fornøyelig å bli bedre kjent med. Personlig håper jeg å se at mytologien vies enda større plass i kommende sesong. Jeg ber også en bønn om at midler settes av til tysk-leksjoner. Uttalen av de tyske ordene står ikke til laudabel karakter for å si den sånn. Selv for en som ikke har pratiskert språket siden videregående, så er det til tider cringe-worthy.

Produksjonsteknisk er serien svært bra og de visuelle effektene er gode. Innspillingen skjer i Portland hvor seriens handling også utspiller seg. Portland er kjent for sine frodige skogsarealer, noe som gjør at spesielt utendørsscenene virker ekte og autentiske.

NBC plasserte Grimm på fredagskvelden, også kjent som dødens dag. Det har likevel vist seg at sjangerserier som dette, kan gjøre det bra på denne dagen. 6,56 millioner fikk med seg seriepremieren. Grimm holdt stabile seertall gjennom hele sesongen på mellom 4,8 – 5,3 millioner. Serien er fornyet med en full sesong på 22 episoder.

Konklusjon

Grimm har en treg start, men tar seg vesentlig opp i løpet av sesongen. Er du fan av fantasy/sci-fi serier som Supernatural og Once Upon A Time, så sjekk gjerne ut denne. I tone er den nærmere førstnevnte.

Grimm revolusjonerer ikke sjangeren, men leverer en over gjennomsnittet god fantasy-serie som har en positiv progresjon både med hensyn til handling og karaktererutvikling. I tillegg har den Monroe som må sies å være en av de beste karakterene fra forrige sesongs nye serier.

Og for å sitere nettopp Monroe:

How did we arrive at this crucial crux zenith pinnacle sort of a moment?

Ikke vet jeg, men jeg følger i hvert fall Grimm videre også i sesong 2 som har oppstart 13.august.

Mona Habbestad

Fagredaktør. Selverklært SerieFreak med bred og variert smak, lar seg underholde av så vel lettbente såpeserier som tunge drama. Er av den oppfatning at en god serie er en serie som underholder deg, uansett hva kritikere måtte mene.

  • http://serienytt.no/ Vidar Daatland

    Artig at serien ser ut til å ta seg opp. Så de første episodene og satt igjen med ganske likt (skuffende) inntrykk som i førsteinntrykket.

    Nå står ikke akkurat denne serien på topp av serier jeg skal forsøke å presse inn i kalenderen, men det er jo fint om den tok seg opp. Forklarer vel også at den overlevde i en tøff konkurranse. Jeg var vel ganske sikkert på tidlig kansellering i fjor høst. :)

  • http://Serienytt.no/ Stephen

    Vet ikke om jeg ville gitt sesong 1 en 2`er en gang heller. Mye av serien avhenger av en skuespiller (David Giuntoli) som ikke kan karakteriseres. Det hemmer serien for mye.

    Selv med en forbedring fra de første episodene (som var kanskje lett noe av kjedeligste forrige sesong i USA), så er det ikke nok til at jeg en gang fikk noe lyst til å se serien videre nesten. Selv etter en nokså grei sesongfinale.