Broen – sesong 1

 
broen3
broen3
broen3

 
Overview
 

Sjanger:
 
Skuespiller: , , , ,
 
Kanal: ,
 
Land: ,
 
Episoder: 10
 
År: 2011
 
Handling: Et lik blir funnet på broen mellom Sverige og Danmark. Delt i to ligger en halvdel på hver sin side av grensen, som gjør at begge landenes myndigheter involveres i etterforskningen.
 
Karakter
 
 
 
 
 
4/ 5


Lesernes dom
5 karakterer gitt

 

Positivt


Troverdig miljø, fengende mysterium og to herlige politietterforskere.

Negativt


Det er umulig for seeren å "leke særlig Sherlock Holmes", for først halvveis ut i serien får man det første lille hint til hva det er som foregår. Enkelte kan med det kanskje føle seg snytt når det hele nøstes opp.


Oppsummert

Du trenger ikke se lenger enn til våre naboer for å finne en av de beste krimseriene fra 2011.

0
Publisert 02/10/2012 av

 
Hele anmeldelsen
 
 

En av de beste krimseriene fra 2011 kommer fra to av våre naboer. Dansker og svensker viser vei, for stort sett bedre enn Broen kan det ikke gjøres.

Ideen om en krim som går over landegrensene blir utført med en «artig» vri. Noen har plassert et lik midt på Øresundsbroen, det er delt i to hvor hver halvdel befinner seg på hver sin side av grensen mellom Sverige og Danmark. Vips, her har svensk og dansk politi å gjøre med en morder med litt for mye fritid.

Et bestialsk utgangspunkt for 10 episoder av ren maktdemonstrasjon innen krimsjangeren.

 

Dynamisk duo

I hovedrollene finner vi Sofia Helin som den svenske politietterforskeren Saga Norén og danske Kim Bodnia som den danske politietterfoskeren Martin Rohde. Saga er trekkplasteret, som en av de mest absurde etterforskerne jeg noensinne har sett. Med sin asperger-tilnærming provoserer hun frem utenkelige situasjon. Helin spiller enten rollen så håpløst at den blir bra, eller så er hun bare utrolig dyktig. Jeg aner ikke, for det er vanskelig å bli klok på rolletolkningen. Uansett fascinerer det.

Vår andre protagonist Bodnia er litt enklere å tolke, for hans skuespill er bunnsolid, jordnært og har like mange lag som den jevne løk. Han spiller en av de mest menneskelige karakterene på TV for tiden, i strake motsetning til den nær sagt umenneskelige Saga.

Karaktergalleriet er sydd sammen til ren perfeksjon, for her er det mye interessant å skimte. Joda, det er kanskje litt påtatt at verdens mest sosiale og koselige danske mann plasseres sammen med en kynisk og analyserende svensk kvinne uten sosiale antenner, men hva gjør vel det når det underholder? Det er samme velfungerende dynamikk som Mulder og Scully fra X-files, og milevis over flere av lignende forsøk fra Hollywood.

Det gir situasjoner hvor nervene står i høyspenn, for å bli avløst av egen latter til situasjoner man normalt ikke skal le av. Litt dumt er det at det resterende karategalleriet ikke får mye tid til å skinne, for her er det flere interessante personligheter vi bare får små glimt av.

 

Samfunnskritikk

Det slår meg at midt under et smått uforståelig mysterium så leker denne serien med kjønnsrollemønster, arbeidsmiljø og institusjoner på en subtil måte, uten den plagsomme trangen serier ofte har til å ta i bruk teskjemodus. Perspektivet til Saga benyttes aktivt til å nærmest parodisere verden vi lever i, med alle våre skrevne og uskrevne regler. Det er stadig stakkars Saga som må irettesettes og får «ikke bann i kirka»-guider, men for oss som er flue på veggen fungerer det like mye som kritikk av de samme reglene.

Dermed er det flere lag av kritiske blikk. Morderen som aktivt bruker drap til å fremme en tilsynelatende politisk agenda, samt hvordan den sosiale arena blir utforsket gjennom Sagas snodige fremferd.

Selve krimmysteriet er intrikat og uforutsigbart de første 8 episodene. Du vil vanskelig klare  å gjette deg frem til hva det er som foregår, der det ene bestialske drapet avløser den andre i en eller annen større sammenheng. Jeg ble grundig lurt, før det hele blir ganske så åpenbart i det nye vendinger tar til mot slutten. Det er vågalt det som gjøres, fordi så mye informasjon holdes tilbake – nesten som man føler seg snytt. Men her er man villig til å bryte enkelte konvensjoner, også hvordan det hele rundes av, som gjør at dette er en serie som skiller seg ut på flere nivå.

 

Mini-analysen

For de som lurer på selve produksjonen, kan det sies at scenografi og regi støtter opp om det subtile inntrykk. Visuelt er fargene noe tonet ned, mens bruken av musikk utelukkende er for å forsterke intensiteten som ligger og lurer under overflaten. Den kan være litt utspekulert, fordi lydsporet aktivt benyttes for å få frem en mistenksom følelse selv i mer intetsigende situasjoner. Det fungerer jo, samtidig ville det ikke vært meg imot å kutte ut musikken ved enkelte anledninger.

Alt i alt lite revolusjonerende, det er tradisjonelt og godt håndverk som ikke roter til opplevelsen. Den har et par actionsekvenser som kanskje blir litt for billig utført med et bombardement spesielt hva lyd angår, men det er heldigvis ikke bærebjelker for serien. Jeg liker spesielt kamarabruken, samt at klipping aktivt brukes for å sette stemning – det være seg lengre fokus på en resonnerende Martin, eller mer hurtig skille i hektiske situasjoner.

 

Konklusjon

Broen er en krimserie med et komplekst plott som serveres på en subtil måte som forsterker intensiteten. Den har karakterer det er lett å bli glad i og skildrer ulike miljø på imponerende vis. Fokus på dynamikken mellom Martin og Saga kaster en stor skygge over resten, men om ikke annet gir det bare et ønske om enda mer krim med denne gjengen. Jeg er strålende fornøyd og positivt overrasket, nå er det bare for norske regissører å se og lære av våre naboer.

Vidar Daatland

Serienytts grunnlegger og ansvarlig redaktør. Medie- og informasjonsviter, glad i drama og action. Jobber også i Mediehuset Tek. Ta gjerne kontakt på vidar@serienytt.no