Vi er over halv-veis i sesongen endelig får vi Tyrion ut av fengselsgrotten og inn i en rettssak hvor han kan få brukt sitt beste våpen: Kjeften.
Det er ikke første gang vi ser Tyrion i en rettssak og den ender som forrige gang, med at han ønsker «trial by combat». Men i motsetning til tidligere mister han her besinnelsen fullstendig. Sviktet av kvinnen han elsker blir det nok og Peter Dinklage leverer varene så til de grader som en bitter og fly forbannet Tyrion. «Jeg er skyldig i å være en dverg». Dinklage trenger ikke å spille her, det er sikkert nok av livserfaring å dra med seg inn i scenen. Det er også lett å kjenne seg igjen. Alle har opplevd urettferdighet i en eller annen grad, her klikker det for Tyrion slik man selv ofte er fristet til å gjøre.
Det er skremmende, men akk så nydelig. Og Peter Dinklage har sikret seg en Emmy-nominasjon, med mindre juryen der er like udugelig som juryen i Kings Landing. En fattig trøst i det hele er at Tywins åpenbare plan om å manipulere Jaime ut av King’s Guard feilet til de grader det øyeblikk Shae kom og spredte sine ondsinnede løgner.
De to store spørsmålene nå er hvem det blir som tar opp sverdet for Tyrion. Og vil hendelsen med Shae bety at vi ser Tyrion bli mer nådeløs og ond? Var dette fallet til nok en av våre helter?
Rettssaken fikk det meste av fokus i dag, men litt annet ble vi vitne til. En litt vel overdreven og campy actionsekvens hvor Theons søster forgjeves forsøker å befri skapningen som kaller seg Reek, et besøk i jernbanken og drager med grillferdigheter av det sjeldne stod på menyen.
Besøket i jernbanken var det mest spennende, her får vi se Davos fortsette å bygge seg opp som en av seriens få helter. Talen til tallknuserne (representert ved selveste Mycroft) nådde gjennom og med det er Stannis Baratheon igjen en kraft å regne med i Westeros. Lannister er ikke lenger familien med pengebingen på sin side, noe denne sesongen har brukt teskje-modus til å formidle. Dette er en viktig endring i maktbalansen. Banken har skiftet side og med det kan Tommens regjeringstid blir ganske så kort.
For bankens del virker det litt merkelig. Greit nok, Lannister-familien er en dårlig investering. Men hvorfor Stannis er mer passende enn la oss si … en dronning med tre drager (og rettmessig tronarving)? Men bankvirksomhet er ikke min sterke side, så la gå.
Daenerys har funnet seg til rette som herskerinne fremfor å være erobrer og det inkluderer kjedelige dager ved hoffet. I motsetning til det lille rådet i Kings Landing så tar hun seg av sakene mer direkte. Ikke siden Ned Stark satt på tronen som First Hand i sesong 1 har vi vært vitne til at vanlige mennesker får øret til en med makt.
Episode som helhet hadde sine høydepunkt, men føltes også alt for kort. Det var første episode denne sesongen på under 50 minutt, som forklarer litt. Men det var også nok av scener hvor vi så folk gå fra A til Å, reise seg for å sette seg, mens vi så folk se på folk som gikk fra A til Å osv. Episoden kunne fort vært kuttet med enda noen minutter, som vitner om at den fort kunne funnet plass til en av de mange rollefigurene vi ikke så noe til.
Spesielt styrken sør for veggen, med vår egen Kristoffer Hivju. Hva er det egentlig Tormud og gjengen har drevet på med i ukene som har gått siden hendelsen i sesongpremieren?
Den beste scenen, utenom sulten drage og illsint Tyrion, var at Varys endelig ga noen klare hint til hva hans ambisjoner er. I møte med Oberyn sender han et lengselsfullt blikk mot tronen. Så langt virker det som om han og Littlefinger er de virkelige dukkemesterne i alt vi har vært vitne til. Alt er brikker i deres spill, så får vi se hvem som ender opp som Magnus Carlsen til slutt.
Med kun fire epsioder igjen blir det spennende å se hvilke av de mange jern som er i ilden som vil bli prioritert. Noen må definitivt vike og får nok mer en sesong som fungerer som transportetappe. Enn så lenge ser det ut til at hendelsen ved veggen og dragemorens regjering i øst ser ut til å måtte vente til fordel for alt som skjer sør for veggen i Westeros.
