Taxi – En god dramaproduksjon av NRK
Positivt
Negaivt
NRK gjør sin beste dramaproduksjon på lang tid, med en serie som har et rikelig og friskt innhold.
Norsk dramaproduksjon har ikke vært særlig god den siste tiden, en trend NRK og skaper Ulrik Imtiaz Rolfsen snur med en mini-serie som er vel anvendt tidsforbruk.
Taxi beskrives som en thriller som forgår i det multikulturelle samfunn i Oslo, sett fra både det pakistanske og norske miljøet. Det er Izzat-skaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen som står for regi og manus. Bitte Monn-Iversen og Elisabeth Tangen er også med som produsenter.
Vi følger Javar (Adil Kahn), en nyutdannet jurist som bor med journalistkjæresten Anne (Kaia Varjord). En dag kommer svogeren hans med en minnepinn som inneholder falske regnskaper. Svindelen er i millionklassen og umulig å oppdage. Ikke minst fordi sjefen for skatteetaten blir godt betalt av taxieiernes regnskapsfører for å skjule dette.
Javar skjønner etterhvert at han sitter på farlig informasjon. Når taxieierne og bakmennene som tjener store penger på svindelen får vite at han har minnepinnen, starter en jakt på liv og død i Oslos gater.
Tidligere i sommer skrev vi om serien, forrige uke fikk jeg tilbud om å se serien før TV-premieren. Her er hva jeg mener om denne kommende serien til NRK.
En troverdig norskpakistansk protagonist
Adil Kahn overrasket meg litt, og gjorde rollen i de to første episodene på en måte jeg likte, det overgikk mine forventninger. De var rett og slett lave, på det grunnlaget av at jeg aldri har sett han i noe annet enn par minutter som en dommer på Norske Talenter, jeg forventet nesten en stunt-casting.
For første gang ser vi en norsk TV-serie der en normal norsk-pakistaner er hovedkarakteren og blir spilt slik også. Slik som det burde. Adil Kahn klarer fint å ta på seg vektene som seriens hovedkarakter. Rollen er også ulik mange av disse rollene vi får sett pakistanere i om dagen, som enten taxisjåfører, kriminell eller en mann i en kebab-sjappe. Karakteren hans går imot stereotypene vi ser der på TV og film i Norge, og det på en fin måte jeg skulle ønske vi kunne fått sett mer av på norsk TV.
Karakteren hans er splittet mellom to kulturer, den norske der han lever med sin kjærsten Anne og den pakistanske der han lever med et sterkt ønske fra familien om at han skal gifte seg meg en pakistansk jente – Ikke jenta han er i glad i. Måten det framstilles at Javar skjuler sin identitet er riktignok ikke hovedhandlingen, slik det ofte er i dagens filmer. Men i serien blir det et fint tema som taes opp på en riktig og grei måte utenom selve hovedhandlingen og det på en måte vi sjelden ser selv i mengden av de amerikanske TV-seriene.
Både gode og dårlige biroller
Noe av hva birollene i Taxi tilfører er humor. Et godt eksempel på dette er en liten rolle Zahid Ali har i serien. Som den morromannen han er fra før, får vi noe av dette i serien og. Det er ingen gal rolle, for den tilfører den humoren som trengs som et lite pusterom. Dette blir litt som i Breaking Bad, hvor humoren brukes som et lite, men ikke for stort avbrekk kanskje midt selv i en ganske hektisk episode. Det er litt slik det virker rollen er ment som, og derfor den er i bruk så lite for å ikke stjele for mye av det som faktisk er hovedhandlingen.
En annen birolle som tilfører litt humor er en av skurkene, en nordlending som er regnskapføreren for Taxi 123, det fiksjonelle drosjeselskapet i serien. Men det er humor som ikke nødvendigvis treffer alle, for min del gjorde den ikke det og ble noe uheldig forsøk på å ta inn noe ekstra humor i serien. Sammen med enkelte av de norsk-pakistanske skurkene trekker det litt ned på totalopplevelsen.
Vi følger også en sjef i skattetaten-øst, som spilles av Jarl Einar Goli. En mann jeg ikke har kunnet husket å ha sett på TV-skjermen siden Offshore og Våg & Vinn. Rollen han spiller er en av skurkene, og er en av rollene som viser at det ikke bare er norsk-pakistanerne som er kjeltringene. For i drosjesvindelsaken som serien er løst basert på, ble både nordmenn og norsk-pakistanere dømt. Det er en karakter som viser hvor korrupte også nordmenn i lederposisjoner kan bli, selv i Norge.
Anne (Kaia Varjord) som kjærsten til Javar fungerer også til å skildre kulturforskjeller. Serien viser hvordan det blir for en kjærste når partneren må prioritere sin familie og holde hennes eksistens skjult. Dette er et av de store temaene og karakteren brukes riktig, selv om mer prestasjoner fra henne også hadde vært mer ønskelig (som og sikkert kan komme i de resterende 2 episodene jeg ikke har fått sett). Karakteren er del av det store identitets-temaet i serien, og det er i så måte en bra bruk av karakteren.
Mer enn en jakt gjennom Oslos gater og en kjærlighetshistorie
Skaper av serien Ulrik Imtiaz Rolfsen bringer inn mye fint på banen, og man skjønner at denne mannen som er oppvokst mellom både pakistansk og norsk kultur bringer dette på banen i serien. Det ble veldig interessant, den klarer å vise forskjellige temaer uten at et av dem blir for dominerende. Det hele blir flettet inn i hovedhandlingen uten at det blir klønete. Dette er ting som kjærlighet på tross av kulturer og identitet – slik får serien rikelig med innhold vi som regel ikke ser i en norsk dramaserie.
Likevel er serien hovedsakelig en spenningsserie, og den er også god underholdning om du bare ser på den som en spenningsserie. Serien har der veldig mye intensitet i seg og blir mer spennende enn tidligere norske serier.
Den unngår også fint å fremstå som en serie som er enten for eller og imot innvandrer-kulturer. Det draes fram egenskaper som er både negative og positive, noe på en mer riktig måte enn hva vi tidligere har sett av norske filmer eller TV-serier. Selv om jeg ikke akkurat lærte så veldig mye nytt om innvandrerkulturen var det noe jeg likte å se.
Konklusjon
Serien har for min del et sterkere manus enn hva jeg synes norske dramafilmer har for tiden. Om man skal se på hva vi tidligere har blitt servert her hjemme i Norge av norsk-produserte serier er Taxi kanskje en av de seriene som står fram som veldig bra. Dette er den beste norske dramaproduksjonen jeg har sett på lenge. Om du liker Izzat, som jeg var stor fan av, vil denne nok falle i smak selv om den er annerledes og har en sterkere hovedkarakter i fokus. Innholdet er friskt også i forhold til mye annet det lages serie om her i Norge.
Den er en troverdig skildring av et kriminelt miljø og kombinasjon av action og romantikk er slik det burde være. Med dramaet som den største faktoren, ikke spenningen eller kjærligheten mellom Javar og Anne.
Jeg skulle ønske det fantes flere norske dramaproduksjoner som Taxi på TV. Denne serien er vel verdt å sjekke ut, og vil nok bli likt av en del mer forskjellige mennesker enn hva mange andre norske TV-serier har oppnådd i Norge.
Serien har premiere 31. oktober, klokken 21:30 på NRK1. Serien er ute på Bluray/DVD allerede 16. november.











































