Smash – førsteinntrykk

 
smash
smash
smash

 
Overview
 

Karakter
 
 
 
 
 
3/ 5


Lesernes dom
Ingen karakter gitt

 

Positivt


Fantastisk musikk, solide skuespillere og et over gjennomsnittet godt drama.

Negaivt


Marilyn-fundamentet kan bli ensforming og tynt i lengden. Enkelte usannsynlig dumme handlinger som driver plottet fremover, men undergraver karakterene.


Alt i alt

De musikalske øyeblikkene er høydepunktet i NBC-serien ‘Smash’. Og den øvrige delen er slett ikke verst den heller.

2
Publisert 03/07/2012 av

 
Full Article
 
 

Smash er en solid dramaserie med FANTASTISK musikk. Men kan de klare å holde fundamentet basert på Marilyn Monroe spennende og relevant i lengden?

Med tanke på den store suksessen Fox har hatt med Glee, så er det ikke så rart at det i kjølvannet dukket opp flere serier med musikk som fundament. Selv om enkelte selvsagt mumlet om åpenbar kopiering, så er det å sammenligne NBC-serien Smash med Glee etter mitt syn ikke rettferdig for noen av seriene. Til det så er konseptene og utførelsen så pass ulike.

Men musikken har de til felles, og musikken i Smash er superb.

Handlingen i Smash er sentrert rundt utviklingen, castingen og oppføringen av en Broadway-musikal om legenden Marilyn Monroe ispedd liberale mengder musikalske perler og totalt strippet for satiriske overtoner og bitchy oneliners.

Jeg er ikke tilstrekkelig bevandret i musikalmiljøet til å kunne bedømme om Smash fremstiller en realistisk vei fra ide til Broadway, men her følger vi i hvert fall fire av hovedaktørene i en slik produksjon: komponistene, regissøren, produsenten og aktørene.

KOMPONISTENE | Komponist-duoen Julia Houston og Tom Levitt spilles av Debra Messing (Will & Grace) og Christian Borle (). Dynamikken dem i mellom er levende og ekte – jeg lar meg overbevise om at disse har tryllet frem magiske musikaløyeblikk sammen før.

Etter mange suksesser har de planer om å trappe ned, hovedsaklieg fordi Julia er midt i en adopsjonsprosess som krever at hun er mer hjemme. Men en tilfeldig kommentar fra Tom sin nye (og ekstremt uspiselige) assistent, Ellis (Jaime Cepero)  gjør at ideen om en musikal basert på livet til legeden Marilyn Monroe begynner å spire. Mer eller mindre mot sin egen vilje, så dras de mot konseptet og før de vet ordet av det så er den første låten klar…

PRODUSENTEN | Skal en musikal se dagens lys, så trenger den økonomiske ressurser. Anjelica Huston er enestående i rollen som Eileen Rand som i en årrekke har produsert mange musikaler sammen med mannen, Jerry (Michael Cristofer). Men nå har kjærligheten tatt slutt og de er midt opp i en stygg skilsmisse som gjør at alle midler er fryst.

Hun tenner på Marilyn-ideen er og fast bestemt på å skrape skrape midlene som kreves uten hjelp fra eksen. Det blir ikke enkelt, spesielt når han gjør hva han kan for å stikke kjepper i hjulene for henne. Nyt scenene hvor hun kaster drinken sin i ansiktet hans. Det har så langt skjedd hele tre ganger :)

Rivalene Karen og Ivy

REGISSØREN | Regissøren Derek Wills (Jack Davenport) er en temperamentfull brite som ikke er ukjent med begrepet “casting couch”. Han frister både den ene og andre potensielle stjernen med rull i sengehalmen som et mulig steg på veien mot hovedrollen. Han har også en broket fortid med komponisten, Tom, som slett ikke er fornøyd med å ha han med på laget for å si det pent.

STJERNENE | Så var det stjernene da. Vi følger to potensielle hovedrolleinnehavere – den ene er Ivy (Megan Hilty), en jente med lang Broadway-erfaring med alltid fra kor/ensemble-delen og aldri som musikalens midtpunkt. Underdog er Karen Cartwright (Katharine McPhee), en jente fra Iowa som har flyttet til New York for å realisere drømmen om Broadway.

De er ulike som to dråper vann, men i det minste innledningsvis så gjøre serieskaperne en god jobb med å fremstille begge i et positivt lys, og ikke med en tradisjonell og forutsigbar “god” og “ond” karakter. Litt flere episoder ut, så synes jeg at dette er i ferd med å endre seg og jeg tror ikke dette nødvendigvis vil komme serien til gode om det dras spesielt mye lenger.

Begge er formidable vokalister og de har kvaliteter som gjør at de begge fremstår som en potensiell Marilyn – Karen med sitt uskyldige vesen minner kanskje mest om Marilyn i sine tidlige år, mens Ivy er den erfarne og sexy stjernen vi kjenner fra filmene.

Totalt sett så har Smash har gjort et bra stykke casting. Eneste karakteren jeg er litt usikker på er Jaime Cepero som Tom sin assistent, Ellis. At fyren er en slu rev er det ingen tvil om, men om det er meningen at vi skal mislike han så til de grader som jeg gjør, aner jeg virkelig ikke. Vanligvis så elsker jeg å hate disse ufyselige karakterene, men han her bare hater jeg. Han er virkelig en ASSistent.

Tradisjonelt drama – fantastisk musikk – tynt grunnlag?

Stripper du bort musikken fra Smash, så er serien i seg selv som en litt over middels dramaserie. Det er solide skuespillere som bærer det hele, og nok intriger og hemmeligheter til å holde tempo og interessen oppe. Enn så lenge.

For hvor lenge kan de klare å spinne en serie som handler om utviklingen og lanseringen av en musikal? Hva skjer den dagen musikalen enten mislykkes eller lykkes? Og en annen ting man kan lure på er hvor spennende temaet Marilyn Monroe kan være gjennom en hel sesong og kanskje enda lengre? Er dagens unge så fascinert av henne at dette vil fenge over tid, og kan de klare å produsere opp  nok relevante musikalnummer basert på henne i hver eneste episode fremover?

Faktisk så er det en eller flere karakterer i serien som stiller akkurat det samme spørsmålet, og jeg følte ikke at serien klarte å gi noe godt svar på det. Men musikken er som sagt det som, for meg i det minste, gjør at Smash er en over gjennomsnittet god serie. De mikser muskalnummer med innslag av populærmusikk, men så langt så har de et helt klart bedre grep om musikalsjangeren.

De har også så langt klart å skrive inn all musikken på en logisk måte. Det er endten i form av demoinnspillinger, øvelser, karaokekvelder eller opptredner for å vinne sponsorer at vi får fremførelsene.

 

Konklusjon

Jeg anbefaler alle å sjekke ut Smash for musikken alene. Da får du en god dramaserie på kjøpet og det er slettes ingen dårlig deal.

Førsteinntrykket er basert på seriens tre første episoder

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=5mwHDfl_GIE[/youtube]

Mona Habbestad

Fagredaktør. Selverklært SerieFreak med bred og variert smak, lar seg underholde av så vel lettbente såpeserier som tunge drama. Er av den oppfatning at en god serie er en serie som underholder deg, uansett hva kritikere måtte mene.

  • http://www.facebook.com/jannar85 Atle Ragnar Jarnæs Lerøy

    Gav den opp selv etter to episoder, følte det ikke skjedde noe.. Jeg trodde dette kom til å være noe mer enn bare begynnelsen på en musikal, men neida.. Føles ut som de drar ut hele sesong 1 bare på å starte musikalen ‘Marilyn’. Må si den skuffet :)

    • Wenche

      Jeg synes den har tatt seg opp, og det er en del som skjer i episode 3, 4 og 5. Kanskje spesielt med Julia. Jeg ynes fortsatt serien er interessant nok til å følge med videre. :)