«Vi er ikke her for å fortelle historier. Vi er her for å fortelle sannheten. Forstår du?» Ny sesong av Fargo sparkes i gang med kortspill, tvillinger og grufulle dødsfall.

Ny sesong av Fargo er endelig her og nå er vi tilbake i Minnesota. Året er nå  2010, hvor vi blir kjent med interessante mennesker med etternavn som Stussy, Swango, Burgle, Feltz, Varga, og LeFay. Det ser ut som om det denne sesongen bygges opp til en historie om feilaktige identiteter og paralleller i forskjellige personer.

Sesongens Åpningsekvens kan tolkes som å handle litt om ondskap. En kald militæroffiser (Sylvester Groth) i Øst-Berlin på 80-tallet forteller en forvirret og usikker mann at han drepte sin kjæreste, til tross for at han insisterer på at de har har feil mann. Til ingen nytte, offiseren nekter å gjøre noe. Dette simpelt fordi offiseren fra Øst-Berlin aldri vil innrømme noe som helst feil. Det er en måte å se det på. Offiseren kan også gjøre dette for å få papirarbeidet til å se bedre ut, fordi det faktisk er mannen offiseren snakker til som drepte kvinnen på bildet han viser fram.

Uansett, dette vil trolig ende opp med at mannen bures inn, eller henrettes. Offiseren sier at mannen simpelt lever en «historie» han tenkte fram, noe som ignorerer faktumet at kommunister har opprettholde det at de er sterkere enn hva de egentlig er. Å potensielt sende en mann muligens i døden for å forsette å bygge opp en løgn er ondskapsfullt nok.

Historiens kjerne er de to Stussy-brødrene (Ewan McGregor). Den eldre, lykkelige, rike og selvsikre «parkeringsplasskongen i Minnesota», Emmit, og hans yngre bror Ray som tilsynelatende ikke har vært mer enn en rekke skuffelser for Emmit og deres familie etter at han lot Emmit få sjeldne frimerker (med en enorm verdi) bare så Ray selv kunne få hans far røde Corvette.

På grunn av et dumt valg i å bruke en lite stabil mann på prøvetillatelse med navn Maurice (Scoot McNairy), så ender ting opp i å bli ganske ille i det han tar helt feil av Emmit Stussy og Ennis Stussy, sistnevnte som er stefaren til Eden Valleys tilsynelatende ikke lengre politisjef Gloria Burgle (Carrie Coon). Så det skal sies at serien ikke brukte lang tid før den satte Gloria på veien mot Stussy-brødrene.

Og på toppen av dette har vi et par andre fargerike personligheter som Ray sin kjæreste Nikki Swango (Mary Elisabeth Winstead), som sende Ray inn i mer trøbbel. Og den mystiske V. M. Varga (David Thewlis) som trolig jobber for et nytt syndikat av kriminelle etter at Lorne Malvo (Billy Bob Thronton) 4 år tilbake drepte Moses Tripoli (egentlig Hanzee Dent) og medlemmene av hans organisasjon.

Det gjøres en god jobb med å etablere karakterene. Gloria introduseres litt som bare en «snill politikvinne», men vi ser fort at hun er en person som har overkommet noen hindre i livet sitt og kan slå tilbake. Hun går raskt fra å være en kjær mor til å bli en tøff dame som kan ta seg av en potensiell ganske farlig situasjon alene. Det er en karakter som ikke gjorde mye med i episoden i forhold til Stussy-brødrene, men med hvordan serieskaper Noah Hawley skriver kvinnelige roller så godt han gjør, en fenomenal skuespiller som Carrie Coon, og hva vi så her er det et lovende potensiale.

Etter 3 år med The Leftovers så burde verden få mye godt materiale å vise fram her denne sesongen, spesielt når fans av The Leftovers vet hvor fantastisk hun har vært på den snart ferdige HBO-serien igjennom snart 3 sesonger.

Det blir spennende se hvordan trolig både Ray og Gloria vil møte Varga og organisasjonen hans senere. For Varga var det mest truende nærværet i starten av denne Fargo-historien. Hva slags monster kan han bli?

David Thewlis som V.M. Vargas. Foto: Chris Large/FX

Episodens største fokus gikk til Ray og Nikki, og deres litt usannsynlige forhold. Fra å dra på bridge-turnering til å drepe mennesker med et fallende kjøleaggregat. Hvorfor Nikki ikke siktet seg inn på broren til Ray er kanskje et relevant spørsmål å stille når man ser på hvem av de to Stussy-brødrene.

Når det kom til drapet på Maurice var det overraskende lite spenning i det, tross for hvordan Nikki telte ned i det han gikk ned trappen. Det virket først som at hun er en mye mørkere mesterhjerne, men når vi ser at Ray må sparke i kjøleaggregat for å den til å treffe Maurice, så virker den tellingen ganske unødvendig for karakteren å komme med.

Med denne episoden å bedømme er i grunn en del likt tidligere sesonger av serien, ikke det at det nødvendigvis er så negativt som det kanskje høres ut som. Dette virker som en litt friere sesong i forhold til de to tidligere. Sesong 1 var tilknyttet filmen som startet universet med filmen fra Coen-brødrene, med noen karakterer som i utgangspunktet var litt like de ikoniske rollene fra filmen. Sesong 2 var tilknyttet sesong 1 gjennom familien til Lou Solverson, og i en mindre grad opprinnelse-historien til mannen som senere endte opp med å lede det kriminelle Fargo-syndikatet i form av Hanzee.

Uansett hvordan Hawley & Co spinner dette videre var dette en ganske grei start, selv om det føles som sagt litt som en reprise av ting vi har sett tidligere, men det ødelegger foreløpig ikke. Dette er fremdeles en god sesongstart.

Ellers:

  • Det blir spennende å se hvordan biten fra Øst-Tyskland spiller inn senere. Er det noe tilknytning til stefaren til Gloria, faren til Ray og Emmit, eller kan det være en tilknytning til Vargas?
  • Maurice føles ut litt som den typen karakter fra Coen-brødrene som før eller siden ville være hovedgrunnen til nedfallet av noen skurker i filmene deres.
  • Etter noe fenomenale låtvalg i en mindre grad på Legion forsetter nok en Hawley-serie å bruke en del låter fra 70-tallet, tross for at serien denne sesongen befinner seg i desember 2010. Og det er mye musikk i ukas episode kan man mildt si. De fleste av dem fikk jeg plukket opp nedenfor med Shazam.

    «Kukusha” av Ural Cossacks Choir (åpningsekvensen), “Swing De Paris” av Django Reinhardt ( på Emmit sin fest), “I Like It Like That” av Rebirth Brass Brand (når vi ser Nikki), “Lily of the Valley” av Don Albert (når Nikki og Ray drar fra festen), “Crazy On You” av Heart (når Fargo sin tittelsekvens dukker opp i starten), “Moanin” av Lambert Hendricks Ross (når Ray venter på urintestene), “It Came Upon the Midnight Clear” av Burl Ives (Ray i baren), “Osku Urug” av Radik Tyulush (Gloria i huset til Ennis), og “S.O.B.” av Nathaniel Rateliff & The Night Sweats (når episoden avsluttes.).