I en seriejungel som vokser uendelig mye raskere enn hva jeg klarer å se, kunne Happy Valley lett ha gått meg hus forbi. Heldigvis for meg har jeg venner og familie som insisterte på at denne måtte jeg bare se, og nå er det min tur til å insistere på at du som leser dette, bare ikke må gå glipp av Happy Valley. Da jeg først fikk denne anbefalt så jeg for meg noe helt annet enn hva jeg fikk. For her må du ikke la deg lure av tittelen. Dette er britisk sosialrealisme og krim på sitt aller beste. Det er så mørkt, og dystert, men likevel ikke uten humor og varme, og ikke minst fremstår det som ekte.

Politibetjenten Catherine Cawood (Sarah Lancashire) har, som ikke ukjent for denne sjangeren, en vanskelig fortid. Hennes datter tok livet av seg etter å ha blitt voldtatt, blitt gravid og født barnet. Catherine har valgt å oppdra barnet, noe som har ødelagt ekteskapet hennes og gjort forholdet til hennes sønn vanskelig. Hun bor nå med sin tidligere alkoholiserte søster og barnebarn i en liten britisk by, der kriminalitet, rus og fattigdom regjerer.

I sesong 1 følger vi en kidnappingssak som foregår borte fra politiets radar, samtidig som voldtekstmannen til Catherine sin datter har sluppet ut av fengselet. Tommy Lee Royce  (James Norton) ble aldri tatt for voldtekten, men har sittet inne for noe annet. Catherine er hevngjerrig og fortsatt oppløst etter datteren sin bortgang. Norton spiller så godt at bare tanken på hva han kan finne på får meg til å grøsse.

Det er klassisk i politikrim at hovedpersonen er utradisjonell i sine metoder og har bedre teft enn de fleste. Det er muligens likevel litt overdrevet at Catherine alltid er innblandet i det som skjer i byen når hun ikke engang jobber i drapsavsnittet, men fordi karakteren er så godt laget, så troverdig, og det er umulig å ikke heie på henne, bryr jeg meg om eventuelle klisjeer. I tillegg er det troverdig at hun kan være den beste på et så lite sted, og en sentral del av hennes karakter er hvor mye hun bryr seg om innbyggerne i byen sin. Derfor blir det likevel realistisk at hun er der ting skjer og ser ting andre ikke ser.

Catherine bor som nevnt sammen med sin søster Clare, spilt av Downton Abbey-avhopper Siobhan Finneran. Begge damene spiller utrolig godt, og forholdet mellom dem er på mange måter grunnsteinen i Happy Valley. Seriens skaper, Sally Wainwright, har også laget Scott & Bailey, en annen krim med kvinner i hovedrollen. Men selv om kvinnene er i førersetet i denne serien er det mange minneverdige rolleprestasjoner og karakterer  av begge kjønn.

Når du er ferdig med sesong 1 og vil ha mer så finnes det heldigvis en sesong 2. Den starter noe mer humoristisk, om enn makabert, enn sesong 1. Catherine forteller søsteren om sin utrolige dag på jakt etter noen narkomane som setter hundene sine på sauer, en historie som ender med både neddopete sauer og hunder. På denne jakten kommer hun over et lik som har ligget gjemt en stund. Deler av sesong 2 har tilbakeblikk der Catherine forteller om hendelser som har skjedd før vi så ser tilbake på disse. Akkurat denne vrien vet jeg ikke om jeg synes fungerte så bra. Plottet i sesong 2 er minst like godt, om ikke bedre enn i sesong 1. Tommy Lee Royce er i denne sesongen en hevngjerrig, sint og ulykkelig person, noe skuespilleren også mestrer med glans.

Happy Valley er uhyre spennende til tross for sin hverdagslighet. Den viser mange tragiske skjebner, men den har likevel håp og varme. Og Catherine Cawood i Sarah Lancashire sin skikkelse er en av de bedre kvinnelige hovedrollene jeg har sett på TV.       

Happy Valley er tilgjengelig på Netflix.