Feud, med Jessica Lange og Susan Sarandon i hovedrollene, forteller historien om en av de største Hollywood-rivaliseringene fra gullalderen på 60-tallet.

De var bitre fiender, selv før de møttes på settet til filmen Whatever Happened to Baby Jane? på starten av 60-tallet. Bette Davis og Joan Crawford ble kjent som to av Hollywoods største rivaler. En kamp mellom to divaer, som til tider ble fysisk, var noe som ikke gagnet noen av de. 

Feud: Bette and Joan starter med en arbeidsløs Crawford (Jessica Lange), grunnet Hollywoods aldersdiskriminering, kvinnehat og det faktum at det er en industri som desperat prøver å lokke unge seere til TV-skjermene. Når hun ender opp med å få manuset for boka What Ever Happened to Baby Jane?, ser Crawford en mulighet for et comeback, men bare om hun kan få med sin kollega David (Susan Sarandon) som også opplever en famlende karrière etter å ha vunnet Oscar. De to har aldri jobbet med hverandre, men hadde en rivalisering som forverret seg opp gjennom årene. 

Det er opp til regissøren Robert Aldrich (Alfred Molina, Show Me A Hero) å holde de fra å drepe hverandre, selv om et fredelig samarbeid heller ikke er av stor interessene for studiosjefen Jack Warner (Stanley Tucci).

Fremdeles relevante temaer for dagens Hollywood

Annonse

Med The People V. O.J.: American Crime Story bidro serieskaper Murphy med å servere oss tidsriktig tematikk ved å skildre USA på 90-tallet og hvordan rase ble samtale-emne. 

I Feud: Bette and Joan påpekes Hollywoods marginalisering av kvinner i en vis alder og utfordringene ved å sloss imot dette, uten å miste verdigheten. Det som Marica Clark i nettopp The People V. O.J. måtte gjennomgå. 

Dessverre er nok dette fremdeles et problem i Hollywood, hvor mye av skylden alltid ser ut til å falle på det faktum at det ene og alene handler om å tjene penger i store Hollywood-filmer.

Det hadde vært fint om Ryan Murphy forsøkte å fremstille Hollywood-problemene til å være mer relevante for også folk i dagligdagse yrker. Det virker ofte som serien er mer interessert i å utforske myten om disse kvinnene, enn å ofte presentere relevant tematikk ut av vennskap og rivalisering mellom kvinner.

Bette and Joan(FEUD: BETTE AND JOAN © 2017 Fox and its related entities. All rights reserved.)

Solide hovedrolleinnehavere i Lange og Sarandon

Hvis det er noe som serien scorer på så er det castingen av både Lange og Sarandon i de to hovedrollene, i lag med flere andre solide skuespillere i birollene.

De to skuespillerne spiller Crawford og Davis nærmest plettfritt, selv om Lange får best materiale å jobbe med i de første episodene.

Med Crawford viser serien hvordan skuespilleren var nesten avhengig av å skape en illusjon for hvordan hun hadde det økonomisk i perioden før innspillingen av What Ever Happened to Baby Jane?, hvor hun var ganske så arbeidsløs. Dette ulikt hennes rival, Davis, som i perioden denne serien starter hadde roller, selv om ingen av de var sentrale hovedroller.

Både Crawford og Davis portretteres som kranglete, og det er heldigvis ikke tegn til at serien tar en bestemt side i konflikten i de første episodene.

Et godt stjernelag i birollene

En av de beste kildene til humor i de første episodene er utvilsomt Tucci i rollen som den skamløse, slue og kjønnsdiskriminerende studiosjefen Jack Warner, hvor også sladder, nepotisme og ego blir andre stikkord for hvordan Warner er personifisert.

Derimot gir serien et litt mer sympatisk bilde av Aldrich, som tross for sin sans for andre kvinner selv om han er gift, blir satt til å være nærmest en fredsmegler mellom de to kranglefantene. Det er streke kontraster mellom Aldrich sin empati for begge kvinnene og Warner sitt ønske om å kontinuerlige uenigheter mellom de to for hans egen vinnings skyld.

Av de mindre rollene er det også nok av potensiale: Davis sin sjarmerende datter D.B. (Kiernan Shipka, Mad Men), som har et komplisert forhold til sin mor og Aldrich sin assistent (Alison Wright, The Americans), har ambisjoner om å lage filmer selv en dag; den notoriske sladder-spaltisten Hedda Hopper (Judy Davis), gir sin støtte til siden som gir henne størst sladder; og skuespilleren Victor Bruno (Dominic Burgess, The Leftovers), lever et dobbeltliv som både filmstjerne og homofil mann i Hollywood.

Mindre vellykket integrert i de første episodene er Cathrine Zeta-Jones som Davis sin majestetiske venn og skuespiller Olivia de Havilland, og Kathy Bates som den kaklende skuespilleren Joan Blondell, som gledelig slipper sladderbomber. De to dukker opp jevnlig i intervjuer satt til ca 1978, for å dele fortellinger om Crawford og Davis sine liv, men det hele er gjort på en måte som får intervjuene til å virke som irriterende reklamer. Tanken er god, men utførelsen er skurrete.

Alfred Molina som Robert Aldrich. (FEUD: BETTE AND JOAN © 2017 Fox and its related entities. All rights reserved.)

Til syvende og sist er dette god underholdning

For å se serien er det ikke nødvendig å kjenne til historien om filmen, skuespillerene eller hva som skjedde etter filmen ble sluppet. Det gis et klart bilde av hvor nyansert prestasjonene til Lange og Sarandon er, for ikke å glemme reproduksjonen av settet til innspillingen av What Ever Happened to Baby Jane?. 

Serien har tatt for seg et godt og interessant tema om eldre skuespillere, men ofte fremstår det kanskje litt for tydelig for sitt eget beste på skjermen. Manuset ikke er belærende, men det er tilfeller hvor noen karakterer kanskje bruker litt for mye volum når de snakker, nesten som om serien er mer interessert i å gi skuespillerne monologer å framføre, framfor å vise hvordan mennesker faktisk prater til hverandre, selv i Hollywood på 60-tallet.

Med 2 episoder av Feud: Bette and Joan sett er det utvilsomt litt for ofte at skuespillerne framfor manuset skaper god underholdning, i seriens første episoder.

 

201706mar00:0100:02Feud: Bette and JoanHBO Nordic

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here