Leo Ajkic tar oss til flyktningfronten i Flukt. Til minner om bombede broer forsøker han å bygge noen forsonende nye. Jeg håper og tror han lykkes med det. 

NRK gjør en formidabel jobb med å vise oss et lite stykke utsatt verden i Flukt. Første episode er noe av det nærmeste jeg har sett vi komme til den imponerende amerikanske nyhetsserien Vice, som er tilgjengelig på HBO Nordic.

Vi får elendigheten servert rett i vår egen trygge stue, som en påminner om hvor privilegerte vi er, samtidig som det kanskje kan gjøre oss litt klokere. Det er lov å håpe. I første episode av Flukt går Leo Ajkic personlig til verks og deler sin forhistorie. Vi møter også en syrisk familie som håper på status som kvoteflyktning slik at de kan reise til Norge. En episode som gjorde det tidvis vanskelig å puste.

Det var en utstrakt hånd og en bønn om å se mennesket som henges på begrepsknaggen «innvandrer» og ikke bare ens egen forestilling om hva det vil si. Leo er ærlig i sin sak. Han ønsker at familien vi blir kjent med skal få opphold, han byr på seg selv og viser en medmenneskelighet og nærhet som er forfriskende.

Annonse

Det er godt å se at en kunstig og likegyldig distanse ikke forsøkes, selv om det er man en journalist-professor som vil mane frem om slik. Det gjør også serien skuddsikker for de mer kyniske røster som roper «propaganda». Her foreligger ingen skjulte motiver, ta det for hva det er. Det er mer i tråd med fremveksten av «folkejournalistikken».

Det er godt noen forsøker. For en politisk hjemløs som denne seer er, som ikke føler noen tilhørighet eller forpliktelse overfor noen av partiene eller fraksjonene i norsk politikk, er det ikke et pent syn å se hvordan flyktninger blir brukt i et politisk spill ment å skape konflikt og vinne stemmer. Debatten blir så polariserende at folk flest gjerne flykter fra den. Ironisk nok.

Flukt Flukt
Foto: NRK

Min egen agenda i så måte er det ikke poeng å legge skjul på. Jeg ønsker vi skal hjelpe så mange som mulig, så raskt som mulig. Hvordan og hvor mange, det overlater jeg til klokere hoder å mene noe om og iverksette. Jeg har ingen forestilling om at jeg har en bias-fri tilnærming til problemstillingen.

Flerkulturelle er jeg vokst opp med og min egen farmor innvandret i sin tid fra Sverige, i en tid hvor det var nordmenn som var på flukt og fikk  hjelp av våre naboer i øst. I voksen alder har jeg som fotballtrener hatt mye å gjøre med barn og ungdom fra alle verdens hjørner. Den integreringsinnsatsen er på den trygge hjemfronten.

Leo reiser til frontlinjen og viser litt av den tøffe verden jeg har hørt ungdom jeg beundrer fortelle om. Det er med ett enda enklere å forstå hvorfor ungdommen jeg møter er så takknemlig, jobber så hardt og gjerne har sitt å stri med. De er milevis unna å representere den stigmatiserende beretningen jeg gjerne hører når «nye landsmenn» benyttes sarkastisk eller kritisk av mennesker som av en eller annen grunn ønsker å se det verste i så alt for mye.

Jeg digger flerkulturelle på lik linje med folk flest jeg møter. Således er jeg nok ikke helt rett mann til å bedømme hvordan de med sterke politiske tilknytninger tolker Flukt. Som Leo har jeg mitt ståsted og erfaring. Vær gjerne uenig. Men jeg tror da serien når frem til alle med det som forsøkes å formidles. Ikke for å endre noens mening, men kanskje gi litt mer forståelse av en oppgave som virker umulig.

Det er tøft av Leo å utsette seg for dette, for en blendahvit nordboer vokst opp i verdens beste land å bo i er det umulig for meg å relatere meg til hvilke tanker og følelser mannen må bearbeide der han beveger seg i nåtiden og gjenopplever fortiden. Det der kan ikke være lett.

Når en gutt forgjeves tigger om småpenger må Leo si nei. Han har alt gitt til moren. Som han sier selv, det er en million flyktninger der. Han har ikke penger å gi til alle. En uhyre effektiv måte å vise den overveldende utfordringen vi står overfor. For tross vår rikdom, Norge kan ikke løse dette alene. Vi kan knapt nok hjelpe en promille. Vi kan hjelpe noen utvalgte få av de mange millionene som flykter, gjerne uten at det skal splitte befolkningen i intriger og politisk spill. 

Jeg håper de steile frontene som stadig skal bruke innvandrerne som politisk kanonføde (og de som gjerne lar seg villig bruke i spillet) sjekker ut Flukt. Det skader aldri med ytterligere innsikt om de man diskuterer. Dette var en god start som kanskje skjærer gjennom fordommene, enten man ønsker åpne grenser eller skyhøye murer. Det skal bli spennende å følge Flukt fremover.

Hva syntes du om Flukt episode 1?

Se resultater

Loading ... Loading ...
Annonse
  • Punklars

    Godt skrevet! Liker subjektivt redaksjonelt innhold!