Anmeldelse: A Series Of Unfortunate Events er en herlig barneserie for voksne

0

A Series Of Unfortunate Events viser at Netflix får til det Hollywood ikke klarte. Å lage en smart og særegen utgave av den populære bokserien med samme navn. 

I 2004 forsøkte Hollywood å sparke igang en ny storslagen filmserie med en film hvor Jim Carrey inntok hovedrollen. Det fungerte heller dårlig og hele prosjektet ble skrinlagt. Nå har Netflix tatt de fire første bøkene i serien og serverer de til oss gjennom 8 episoder. Det ser ut som de gjør en betydelig bedre jobb.

Det er to uker siden jeg så de 4 første episodene av seriens første sesong, som består av totalt 8 episoder. Fortsatt humrer jeg godt når jeg tenker tilbake på absurditeten og humoren til historien som gjentar at den ikke er verdt å se. Det er en serie som vokser i verdi og kvalitet for hver dag som går. Jeg likte den ikke i starten, men det har mer med min egen begrensning enn seriens kvaliteter. Det tok litt tid før jeg skjønte hva jeg så.

Jeg er litt treg i vendingen. Hva kan jeg si? Jeg er voksen. 

Annonse

Vi advares mot å se episodene fordi historien er for hjerteskjærende. Advarslene blir servert på herlig tørr dramatisk vis fra Lemony Snicket, historiefortelleren som beretter om de grusomme opplevelsene til Baudelaire-barna. De er blitt foreldreløse og sendes rundt til ulike verger, alt mens den onde Grev Olaf jakter på de og deres formue.

Lemony Snicket gjør sitt beste til å fraråde deg å se serien.

Det er et av mange grep som gjør at både voksne og barn bare får enda mer lyst til å finne ut hva som er så grusomt. Lemony Snicket selv dukker opp med jevne mellomrom, spilt av Patrick Warburton, og skal overforklare det meste. Spesielt begreper, som vikles inn i en vidunderlig humor og blir et tilbakevendende tema.

Om du er like treg i vendingen som meg kan det som nevnt kanskje litt tid før du som seer fanger opp satiren og den mørke humoren. For meg var det først i andre episode jeg hadde dekryptert det subtile og geniale i hva som blir formidlet. Selv lo jeg godt og fant det også tankevekkende, det skal bli spennende å se hva dere lesere opplever serien som.

Anmeldelse: A Series Of Unfortunate Events er en herlig barneserie for voksne
Selv babyen er mer oppegående enn de fleste voksne i A Series Of Unfortunate Events.

Kanskje tar barn det raskere enn oss voksne, slik Baudelaire-barna i historien er langt smartere enn voksne som for lengst er viklet inn og indoktrinert i sitt livs knagger, det være seg yrkesvalg, politiske ideologier eller annet vi har valgt å la oss bli definert av. De ser verden lettere for hva den er og dummes aldri ned. Bare der ligger mye av genialiteten. De voksne ser hva de ønsker å se, mens barna er fanget i spillet og alskens agenda som driver voksne.

Det kan gjøres en sak om at humoren blir for mørk for barn. Den inneholder også vold og trusler mot barna og bøkene skapte rabalder i erkekonservative miljø i USA da Grev Olaf i en av bøkene blant annet forsøkte å gifte seg med barnet Violet (Malina Weissman), mens han truet å drepe babyen. Enkelte skoler forbød bøkene, utrolig nok. Det er mørkt, men poenget gikk nok litt over hodet på dens kritikere. En historie serien ikke viker vekk fra, ei heller at Klaus (Louis Hynes) blir utsatt for vold. Selv ville jeg fint latt mine barn se serien da de var yngre. Nå som de er tenåringer skal den absolutt anbefales. 

Bøkene har jeg ikke lest, men det er lett å forstå hvorfor de ble populære ut fra historien og formatet som her blir servert. TV-serien har absolutt en verdi for barn, men jeg tror gleden og lærdommen er desto større for oss voksne.

a-series-of-unfortunate-events-sesong-1-10
Det kan være vanskelig å kjenne han igjen. Men dette er Grev Olaf. Jeg lover.

Manifestasjonen av dette er Grev Olaf, spilt på vidunderlig vis av Neil Patrick Harris (How I Met Your Mother). Grev Olaf er en talentløs skuespiller som i sin skruppelløse iver inntar den ene fiktive rollen etter den andre for å fremme sin håpløst skjulte agenda. Forkledningene er like mye mesterlig som latterlig, etterhvert klarer jeg knapt å slutte å le når voksne hverken klarer å gjennomskue han eller fanger opp de mange gangene han glipper med dialogen.

«Carpe Diem!» sier en voksen, «Grip barna!!» svarer han. «Det betyr grip dagen» blir han så konfrontert spørrende, før han responderer «jeg sa dag…». Om du er nysgjerrig på serien vil jeg anbefale deg om å gripe muligheten og sjekke den ut. Det kan kanskje ta litt tid før du ser hva dens agenda og mål er. Men om du får øye på den, kan det være du ler like mye av serien som deg selv.

Anmeldelsen er basert på sesongens 4 første episoder, av totalt 8.

201713janalldayA Series of Unfortunate Events sesong 1NetflixSjanger:Drama