Gjesteskribent Rafael oppsummerer filmåret 2016 med sine topp 10 favoritter, en liste bestående blant annet av flere filmer som ikke har premiere på kino før i 2017 i Norge.

De er mange som har sagt til meg at de er skuffet med film-året 2016. At det ikke finnes nok gode filmer. Mitt svar til det er mer at man nok ikke har sett de riktige filmene enda.

Det er sant, store blockbustere har skuffet i år. Batman V Superman, Independence Day: Resurgence, Star Trek Beyond, Suicide Squad. De store filmene vi gledet oss til i starten av året innfridde sjeldent, men de var bare en liten del av filmene som kom på kino og VOD.

Annonse

Det er viktig å si at mange av filmene på denne listen ikke enda har kommet til Norge. Jeg bodde i USA denne høsten og fikk se mange filmer som enten kommer veldig sent til Norges kinoer eller ikke i det hele tatt.

Uansett noen skuffelser, var 2016 et veldig sterkt film-år. Etter mye tenking, her er de 10 beste filmer jeg har sett i løpet av 2016.

10. Hunt for the Wilderpeople

Hunt for The WilderpeopleTaika Waititi viste at han var en god komedie-regissør med den utrolig morsomme What We Do In The Shadows, her viser han at han er en av New Zealands beste regissører.

Da et barn og hans fosterfar forsvinner i skogen i New Zealand, blir de målet for en nasjonal menneskejakt.

Filmen blander komedie og sentimentalisme på en god måte. Man ler gjennom hele filmen, men blir også litt emosjonell over noen scener, takket være karakterene, som er morsomme uten at det blir urealistisk eller falsk. Filmen har samme type sjarm som Flight of the Conchords, hvor Waititi regisserte noen episoder.

Samtlige skuespillerne er fantastiske, spesielt unge Julian Dennison som spiller Ricky Baker. Han er både irriterende og likendes. Filmen skylder mye til Pixar filmen Up, og Wes Anderson, med ekstra sjarm i tillegg. Du vil ønske at du kunne være en del av denne merkelig men sjarmerende familien i New Zealand.

9. The Nice Guys

The Nice Guys

To privateetterforskere i 1977 i Los Angeles undersøker forsvinningen av en jente, de ender opp midt i en konspirasjon mot pornografi-industrien.

Shane Black er den beste regissøren innen Buddy-Cop sjangeren. Han skrev Lethal Weapon, regisserte Kiss Kiss Bang Bang og i år regisserte han The Nice Guys. Black har mesterlig utformet manuset og filmen kaster ikke bort en eneste scene.

Alt bygger opp til neste vits, replikker er morsomme og fysisk komedie blir bedre og bedre gjennom filmen. Vi visste allerede fra Drive at Ryan Gosling er en god skuespiller, men han er fantastisk på slapstick komedie og en god kontrast til Russel Crowes karakter.

8. Swiss Army Man

Swiss Man ArmyDenne ble solgt som «Filmen med Daniel Radcliffe som et prompende lik». Og ja, Daniel Radcliffe er med i filmen og han spiller et lik som promper noen ganger. Men Swiss Army Man er så mye mer enn det. Filmen sier noe om hvordan samfunnet lærer oss å være flau for ting som er naturlig, som promping eller ereksjoner, om hvordan mange av oss føler oss alene og hvordan vi ønsker forandringer uten å gjøre noe med det. Her kan man felle tårer 10 sekunder etter at man har ledd av en promper-vits.

Paul Dano spiller Hank, som en dag blir strandet på en øy hvor han finner et lik på stranden; Manny. Men Manny er ikke så død som et lik pleier å være, og et spesielt vennskap utvikler seg. De bestemmer seg for å finne en vei hjem.

Filmen er latterlig morsom, og Daniel Radcliffe gjør en av sine beste prestasjoner som Manny, selv om han har relativt lite å gjøre, uttrykker han mye med ansiktet. Dette er uten tvil årets mest originale film, med veldig nydelig musikk. Bare gå å se «Montage» musikkvideoen til filmen på Youtube.

En film som ikke burde eksistere, men vi er takknemlig at den finnes.

7. Kubo og det magiske instrumentet

Kubo And The Two StringsLaika Entertainment lager noen av de vakreste filmer, fra Coraline til Paranorman, men denne er deres beste film til nå. Unggutten Kubo lager origamimagi, ved hjelp av de magiske strengene på gitaren sin, samtidig som han må ta seg av sin syke mor og passe seg for hans morfar og tanter som leter etter dem.

Filmen har pustberøvende animasjon. Denne er en av årets vakreste filmer, fotografien er slående og detaljrik. Dukkene uttrykker følelser og bevegelser nesten som ekte mennesker, og actionsekvenser minner om Avatar: The Last Airbender. Man sitter i kinosalen og lurer på hvordan i all verden filmskaperne klarte å filme dette.

Kubo er veldig morsom, men den er mørkere og dypere enn de fleste barnefilmer. Filmen handler om mentalhelse, familie, minner og hvordan våre historier lever videre etter vi dør. Fra begynnelse til slutt er filmen spennende og vakker.

6. Moonlight

MoonlightDa Boyhood kom på kino, ble den rost på grunn av sin enkle historie og hvordan den ble filmet. Moonlight minner om Boyhood, da den handler om livet og hvordan ting rundt oss kan påvirke hvordan vi vokser opp. Men denne er en strålende film og mye bedre enn Boyhood på alle måter.

Moonlight forteller historien til Chiron som sliter med å finne og akseptere seg selv og sin seksualitet. Historien er fortalt i tre kapitler, hvor Chiron opplever kjærlighet og smerte. Filmen handler om identitet og hvordan vi selv bestemmer hva vi gjør med det som skjer oss i livet, og hvordan dette vil påvirke oss når vi vokser opp. Man kjenner seg igjen i filmen selv om man lever et veldig annerledes liv.

Tre skuespillere spiller Chiron, alle på strålende måter. Det er forbausende å se hvordan Chiron vokser opp, selv om det er forskjellige skuespillere, og birollene gjør også et godt inntrykk, fra Mahershala Ali som en slags mentor, til Naomi Harris, som gjør en fantastisk jobb som mor til Chiron, fylt av egoisme og skyld.

Filmen har eksemplarisk kinematografi, som fremhever svart hud som lysende og vakker. Det er  fantastisk bruk av lys, spesielt på blått og lilla. Dette er historien til en person vi sjelden ser på film, som absolutt fortjener å bli sett.

5. Sing Street

Sing Street 4244Det er ikke kontroversiell å si at 2016 ikke har vært tidenes beste år. Fra terrorangrep og katastrofer til antall artister som har dødd og annet. Det er mange ting som kan få deg til å føle deg trist. Derfor ser vi film som kan distrahere oss fra disse mørke tider. Mange filmer på denne lista er håpefulle, selv om noen kan være litt triste. 

Sing Street er kanskje den lykkeligste filmen på lista. Handlingen er ganske enkel: gutt møter jente, jenta er uimponert, gutten starter et band. Connor har aldri spilt i et band, men prøver alt mulig for å imponere Ralphina, inkludert å få andre gutter fra skolen til å spille sammen. Snart skriver de sanger og spiller i musikkvideoer, mens Ralphina er med. Han har ikke det letteste livet; foreldrene skal kanskje skilles og han må bytte til en offentligskole, hvor han er mobbet både fra elever og rektor, men han finner komfort i musikk og Ralphina, og for noen få timer hver dag, er han lykkelig.

Skuespillerne er helt perfekte for rollene, spesielt Jack Reynor som spiller Brendan, storebror til Conor, som vil få deg til å ønske at du hadde en så kul bror. Han har sine egne problemer, men klarer uansett å hjelpe Conor med musikken. Alle de unge skuespillerne er slående, de er ekte musikere, morsomme og med veldig god kjemi. Det er helt utrolig at dette er første rollen til Ferdia Walsh-Peelo som spiller Conor.

Filmen har en ekte 80-tallets følelse, og musikken høres ut som den kunne vært laget på den tiden. Det er musikken hvor filmen skinner sterkest. Sangene er utrolig catchy, jeg har hørt musikken uten stopp siden september. Denne er den ultimate feel-good filmen. Uansett hva skjer rundt dem er karakterene optimistisk. Du vil ønske du kunne gi denne filmen en klem.

4. Fences

Fences Denzel Davies 2016Foreldre er ikke perfekte. De gjør sin beste for å være gode, men er fortsatt mennesker og har sine feil. Fences har de beste prestasjoner i en film i år. Denzel Washington og Viola Davis er på sine beste som et ektepar på 50-tallet. Denzel kan gå fra en morsom samtale med sin kompis og sin kone, men, så snart hans sønn ser på ham på en feil måte, bli så skummel som en filmskurk. Denzel spilte i negerligaen før Jackie Robinson kunne spille med i MLB, og derfor misliker verden som drepte hans drøm.

Filmen er basert på et teaterstykke, og har derfor lange monologer som kan virke litt merkelig i en film, men heldigvis er replikker velskrevet. Man kan lett sitte og høre på samtaler mellom Denzel og Viola hele dagen. Fences er en film om hvordan våre egne miljø formerer oss, og hvordan i slutten vi blir våre foreldre. Denne er ikke en film for alle, spesielt siden den føles som et teaterstykke og har mye dialog. Men filmer lages for oss å føle noe, og denne filmen fikk meg til å le mye og hulke enda mer.

3. Manchester by the Sea

manchester by the seaKan en deprimerende film være morsom? Kan en utrolig trist tragedie også få deg til å le så mye at du feller tårer? Manchester by the Sea er den beste av denne type film.

Casey Affleck gir sin absolutt beste prestasjon som Lee Chandler, en mann som gjør sitt beste for å unngå lykke, han er en mann som hater alt om livet. En dag dør broren hans, og Lee må flytte tilbake til sin hjemby og passe på nevøen sin. I løpet av filmen ser vi Lee mens han prøver å unngå å være kurator til nevøen, mens vi finner ut hvorfor, og hvordan, Lee hater livet, og det er en knusende trist ting.

Uansett hvor deprimerende og mørk filmen er, er den også overraskende morsom. Filmen forstår at livet kan svinge fra tragedie til farse, fra trist til morsomt i et øyeblikk. Manchester by the Sea er en hjerteskjærende film om sorg, som også er overraskende rensende.

2. Arrival

Arrival Amy AdamsI et år hvor folk virket mer atskilt enn aldri før, og ikke ser ut til å forstå hverandre, kan en film altså få oss nærmere hverandre. Den filmen er Arrival. Språk er en merkelig ting. Det er ikke bare et kommunikasjonsverktøy, men kan gi et stort inntrykk av en kultur. Mange land snakker engelsk, men forskjellige land har forskjellige uttrykk fordi kulturer er ulik. Hvis man lærer et språk, kan man også lære mye om en annen kultur.

Arrival tar dette til en ekstrem. Dr Louise Banks er en lingvist, og det er hennes jobb å finne en måte å kommunisere med tolv romvesensskip som har landet på Jorda. Jo mer hun lærer språket, jo mer begynner hun å lære om kulturen til romvesene. Denne er en av de smarteste sci-fi filmer de siste årene. Det er nesten ikke noe action i filmen, og det er mye snakk om språkteori. Filmens skurk er ‘misforståelse’ og hvordan vi kan misforstå språk og dermed reagere på feil måte.

Arrival fokuserer på det mindre, på Louise og hennes datter, og det gir emosjonell vekt til filmen. Strålende kinematografi og et spennende manus gjør denne filmen til mer enn en sci-fi film. Den er en fascinerende og nervepirrende film om kommunikasjon, om kjærlighet, og om å forstå hverandre for å jobbe sammen.

1. La La Land

LA LA LAND 32324Noen ganger ser man en film og plutselig vet du at den skal bli en klassiker. Det skjedde med There Will Be Blood, og i fjor med Mad Max: Fury Road, og fra første scenen nå med La La Land. Den neste Hollywood klassikeren.

Emma Stone og Ryan Gosling er to drømmere som faller for hverandre i Los Angeles, byen hvor drømmer kan bli født og dø på samme dag. La La Land er laget i stil med 50-tallets musikaler som The Band Wagon og Singin’ in the Rain. Damien Chazelle følger Whiplash opp med et kjærlighetsbrev til Hollywood, til musikaler og til film. Denne er den typen film som minner oss på hvorfor vi elsker film. Man smiler fra første scenen frem til den siste, da tårer faller i takt med en vakker avslutning.

La La Land er også en vakker film med sin perfekte kinematografi. Kamera følger danserne i musikalske numre på samme måte som kameraet fulgte skuespillere i Birdman. Lyset er brukt til å skru av alt rundt hovedkarakterene. Hver scene er fylt med farge og kunne like godt vært nydelige maleri. Ryan Gosling og Emma Stone viser enda igjen at de fungerer. Akkurat som i Crazy, Stupid, Love har de mye kjemi, man tror på deres forhold og vil se dem sammen.

La La Land er alt som er vakkert med film. Den er en ode til drømmer og drømmere, til følelsen om å drømme og pinen vi tåler for å oppnå dem. Filmen har noe å si om å følge din drøm, uansett hva. Det er lett å forvente mange Oscar-nominasjoner til denne magiske filmen, som vil få deg til å danse ut av kinosalen.

Annonse