Ikke alt er som det ser ut til i Westworld. Faktisk er ingenting som det ser ut til. Velkommen til recap av Westworlds sjette episode!
Obs! Spoilere fra episoden følger, samt teorier om hva som foregår.
Bernard drar på oppdagelsesferd i sektor 17, hvor han kommer over robotfamilien til Ford. Et interessant møte av flere grunner, og da tenker jeg ikke på den småcreepy løgnaktige og hundedrepende roboten (selv om logikken og programmeringen der er verdt å merke seg). For det første lurer Bernard på om den eldre mannen er Arnold, som ikke er overraskende da dette er samme mann som var avbildet sammen med Ford i en tidligere episode hvor Ford fortalte om Albert (om du lurer, nei jeg har ikke en eller annen form for Maeve-aktig evne til å oppfatte, en kar på Internettt sammenlignet bildene). Det var altså ikke Albert som Ford viste bilde av. Nei, her har Ford holdt nok en hemmelighet og vi er fortsatt ganske i villrede om hvem denne Arnold er.
Det var også interessant, fordi det eksisterer en teori der ute på verdensveven vedrørende Bernard. Noen spekulerer i at han kan være en robot som vandrer rundt og gjør Fords jobb. En teori som her blir langt vanskeligere å svelge, fordi han her avslører Ford. Samtidig er Westworld i sitt tvetydige jeg og kan få en til å undre over at Ford ser ut til å dukke opp som reneste trollmannen rett ved siden av Bernard. Hvorfor så han ikke Ford? Det kan være fordi Ford ikke tillot det. Eventuelt har klipperen eller kameramannen vært på fylla i forkant. Til å bli sprø av dette, som så mange andre teorier.
Ford er ikke den eneste som får en hemmelighet avslørt. Det viser seg at Teresa er den som lekker ut data fra parken, en kobling som ser ut til å kunne gå begge veier da noen leker seg med vertenes kode. Her snakker vi hack av proporsjoner. Modifikasjoner som får vertene til å både lyve og drepe, som tilfellet med barneversjonen av Ford. Selvfølgelig blir Elsie, som oppdager hacken, stoppet. Noe annet er ikke å forvente når man går alene ned i en mørk kjeller for å avdekke hemmeligheter. Prisen for dumskap, den går til deg Elsie.
Vertene fortsetter å høre stemmer de tror er signal fra oven. Dette er del av Arnolds programmering, ment å være et viktig ledd for å få vertene til å utvikle bevissthet. Dette er i ferd med å slå ganske så uheldig ut. En fin måte å gi liv til en egen religion for vertene, som til stadighet gjør små opprør (verters minner av arbeidere i vernedrakter er alt vist å bli tolket som «gudelig besøk»). Den som i økende grad ser ut til å eskalere hele situasjonen er Maeve, som truer noen teknikere til å gjøre som hun ønsker (selv om Felix nok ikke behøvde særlig overtalelse, han virker fascinert av den rådsnare verten). Hennes evne til å oppfatte økes til det overmenneskelige, mens lojaliteten senkes. Det er hjerteskjærende når hun får med seg all grusomheten som gjøres. Og direkte skummelt når episoden avsluttes med hennes ønske om å «leke».
Andre steder i parken: Teddy og The Man In Black fortsetter sin jakt på Wyatt, litt vel beleilig unngår de å reise til Pariah, hvor vi sist så Dolores. Med en ny og mer tragisk bakgrunnshistorie er Teddy blitt en mer nyansert vert. Samt mer handlekraftig. I en overraskende vri er det Teddy som bedriver masseslakt etter at The Man In Black ble overmannet. Det gir flere nye lag til de begge. Teddys historie om labyrinten var også interessant, da han langt på vei snakket om seg selv. En mann født igjen på ny gang på gang, som så laget et hjem gjemt i en labyrint. En ting er i hvert fall sikkert, Teddy har gjenoppstått flere ganger. Og noe er ikke helt som det skal med han.
Vi sitter nå igjen med en temapark hvor det er opprørske verter over alt. Som seer er vi også i økende grad blitt fortalt deres synspunkt fra et sympatisk perspektiv, mens menneskene, med kjølige Ford og en idiot som Lee Sizemore, er alt annet enn det. Hvis serien tar samme retning som filmen, hvem kommer vi egentlig til å heie på?
Westworld fortsetter å være en påminner om farene ved å dehumanisere de rundt seg. Selv roboter.
Ellers
- Felix er ganske brått blitt en mer sentral karakter i serien. litt mer oppbygging rundt han og hans motivasjon hadde ikke vært å forakte.
- Lee Sizemore er og forblir en pretensiøs klisjé. Her møter han på Charlotte Hale, som viser seg å være styremedlem.
- Musikken til Maeves «walk of horror» var Radiohead med «Motion Picture Soundtrack».
- De mange teoriene om ulike tidsperioder (dette er teorier som gir meg migrene) ble ytterligere styrket i denne episoden, da vi nok en gang ser ulike logoer i forhold til scener i andre episode. I denne episoden fikk vi ikke sett mer til William og Dolores, det virker mer og mer sannsynlig at deres historie enten foregår i en annen tid, eller i en drøm. Samtidig er det mye som her skurrer (igjen, migrene-skapende).
- Yul Brynners gunslinger fra filmen dukket for øvrig opp, han stod i bakgrunnen da bernard lekte seg med den gamle datamaskinen.
[poll id=»82″]